Vurdering: mulige formål
- Utvelging og eventuelt sertifisering
- Informasjon/tilbakemelding til studentene
- Gi institusjon og lærere informasjon om nivå
- Konsolidering av hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor en disiplin
(Dysthe & Engelsen, 2003)
Utvelging og eventuelt sertifisering
Her er eksamen et grunnlag for å velge ut studenter til videre studier og/eller et viktig grunnlag i jobbsøkingsprosesser. (For eksempel har det juridiske fakultet vært nødt til å lære opp potensielle arbeidsgivere i det nye karaktersystemet.)
Informasjon/tilbakemelding til studentene
Her blir det vektlagt at eksamen skal gi studentene informasjon om egen framgang, dvs. tilbakemelding som kan gi grunnlag for bedre læring. En vektlegger både studentenes sterke og svake sider. Eksamen kan her også betraktes som en sentral motivasjonsfaktor for studentene. Ofte vises det til dette som en form for formativ vurdering – i motsetning til summativ vurdering. Forskjellen på disse vurderingsformene har blitt beskrevet slik: "when the cook tastes the soup, that’s formative evaluation; when the guest tastes it, that’s summative evaluation." (Robert Stake)
Gi institusjon og lærere informasjon om nivå
Her vektlegges informasjon til institusjon/lærere med vekt på mulige konsekvenser for undervisning og læringsmiljø. (Eksempelvis har resultatene på ex.phil. blitt brukt som grunnlag for omlegging av undervisningen).
Konsolidering av hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor en disiplin
Dette punktet har vært fremmet av psykologen Steinar Kvale. Han ser eksamen som en arena for forhandlinger mellom lærerne om hva som er sentral kunnskap innenfor faget. Studentene er mer å betrakte som ”offerlam” i denne prosessen.
Vurdering sett i sammenheng
Figuren illustrerer at en bør prøve å se studieopplegget som en helhet, der det er gjensidig avhengighet mellom de ulike delene.
Et eksempel
Når du planlegger et undervisningsopplegg, er det viktig å sørge for at det er sammenheng mellom evalueringsformer, arbeidsmåter, intensjoner og innhold. Dersom intensjonene er at studentene skal forstå og kunne anvende kunnskapen i forhold til nye problemer, er det lite trolig at ”multiple choice” er en god evalueringsform.
I planleggingsfasen er det også viktig å ta hensyn til rammefaktorer som lokaler og hjelpelærere, og hvilken betydning kan dette ha for arbeidsmåtene.
Målområder
Ved gjennomtenkning av intensjoner og mål, vil det være hensiktsmessig å reflektere over hvilken type kompetanse en ønsker å vektlegge. I figuren ser vi en vanlig måte å begrepsfeste ulike kompetanseområder.
De fleste fag vektlegger at studentene skal tilegne seg visse holdninger i løpet av et studieløp, for eksempel i form av en type profesjonsetikk eller holdninger til vitenskapelige arbeidsmåter.
Er dette noe vi ønsker å utforme eksplisitte intensjoner om, eller forventer vi at studentene sosialiseres til ”de riktige holdningene” kun gjennom å være en deltaker i fagmiljøet?
De fleste fag vektlegger også ulike typer ferdigheter, men denne vektleggingen er mer eller mindre eksplisitt. På lab-kurs og i klinisk virksomhet er det oftest tydelig hvilke ferdigheter studentene skal lære seg. Det kan være mer utydelig når vi forventer at studentene skal tilegne ferdigheter i å skrive innenfor spesielle sjangere.
Kunnskapsområdet er normalt det som kommer tydeligst til uttrykk i eksplisitte intensjoner ved ulike fag.
Målnivåer
| Kunnskaper | Ferdigheter | Holdninger |
|---|---|---|
| Memorering | Har sett eller utført | Være oppmerksom på |
| Forståelse | Kunne utføre under veiledning | Reagere på |
| Anvendelse | Kunne utføre selvstendig | Verdsette, være forpliktet på |
| Analyse | Ekspertutøvelse | Ha et organisert verdisystem |
| Syntese | ||
| Evaluering |
Memorering
Gjenkalling (i innlært form) av lagret (ubearbeidet) materiale.
Forståelse
- Man kan formulere et lært innhold i en noe annen språklig form (og beholde meningen) (for eksempel metaforer, ironi, overdrivelse).
- Forklare eller sammenfatte et innhold, der dette også innebatter reorganisering eller tolkning.
- Ekstrapolering – videreføring av en tendens basert på noe som er oppgitt.
- Anvendelse: Bruke abstraksjoner, generaliseringer, regler, prinsipper i konkrete og nye situasjoner der de har gyldighet.
- Analyse/syntese: Nedbryting av helhet i deler / sette sammen deler til en helhet.
- Evaluering: Vurdering av verdien av et materiale eller metode for et formål – i forhold til kriterier.
Fra et foredrag holdt på seminar om formativ vurdering 6. oktober 2004 på Det teologiske fakultet av:
Helge Strømsø
Fagenhet for Universitetspedagogikk
Universitetet i Oslo