Rapportmal for egenevaluering av studieprogram

Egenevalueringen skal på bakgrunn av en tilstandsrapport (se punkter nedenfor)

  1. vurdere programmets læringsutbytte beskrevet i programbeskrivelsen når det gjelder faglig innhold, undervisningsformer og vurderingsordninger
  2. oppsummere vesentlige tiltak/endringer underveis (gjerne dokumentert i rådsreferater)
  3. ha en sammenfattende begrunnelse for programmets videreføring, med forslag til tiltak for videreutvikling, eller nedleggelse av programmet.  

Følgende punkter bør vurderes (områder som utmerker seg i positiv eller negativ retning kan kommenteres i rapporten):

Underpunktene med noe tekst og forslag til bakgrunnsdokumenter er ment som en hjelp til refleksjon ved behov.  

Programledelsen er ansvarlig for egenevalueringen, men vurderer om det er behov for en saksbehandler for å hjelpe programledelsen i prosessen. Det er foreslått en ansvarsfordeling (markert med p/s), men det er opp til hvert enkelt program å bli enige om dette. For tverrfaglige programmer som er delt mellom institutter og/eller fakulteter kan man vurdere å fordele ansvaret på flere der det er hensiktsmessig. 

  • p = programleders ansvar
  • s = saksbehandlers ansvar

Intensjonen med programmet: Helhet og sammenheng (p/s)

Kort beskrivelse av helhet og sammenheng i studieprogrammet (sammensetningen av emner).

  • Instituttets strategi og/eller operasjonalisering av MNs strategi/verdier/kvalitetsmarkører, som bygger på UiOs strategi

  • Med Interact har alle studieprogrammene på MN blitt revidert og omstrukturert for å skape en robust, tverrfaglig utdanning med utgangspunkt i hvilke ferdigheter studentene kommer til å trenge i en livslang arbeidskarriere. MN-fakultetets mål er at studenten skal lykkes faglig og profesjonelt og ved å omstrukturere studieprogrammene gjennom en baklengsmodell tar man utgangspunkt i hva programmene mener at studentenes læringsutbytte/målsetninger er og ser på utdanningene i et helhetsperspektiv. Det inkludere å se hvilke faglige og generiske læringsutbytter/målsetninger som er viktig for at studenten skal lykkes faglig og profesjonelt.  

    Relevant nettside:

    https://www.mn.uio.no/om/organisasjon/adm/prosjekter/interact/baklengsdesign/

    Hvilke konkrete endringer har ditt program gjort i denne prosessen?

    • Utdanningsmeldingen 2016-2017, «kapittel Programrevisjon» beskriver arbeidet med nye/reviderte programmer.
    • Utdanningsmeldingen 2019, «kapittel 2. Utgangspunkt for MNs arbeid med utdanning» med kort beskrivelse av helhetlig utvikling av utdanningene med tre hovedområder: helhetstankegang, læringsmiljø og ansattmiljø.

Utdanningsmeldinger MN 2016-2020

  • "Hva skal en .... (feks kjemiker).. være? Møter programmet dette spørsmålet på en god måte? Fanges dette godt opp i læringsutbyttet for programmet? Er læringsutbyttet for programmet hensiktsmessig?
  • Tverrfaglige studieprogrammer/studieprogrammer delt mellom institutter (på MN og andre fakulteter): Vurdere hvordan tverrfagligheten fungerer,  hvordan fungerer samarbeidet mellom fagmiljøene?

Læringsmål: Undervisnings- og vurderingsformene (p)

Kort oppsummerende beskrivelse av undervisnings- og vurderingsformene.

  • Dok: om hvilke undervisningsformer og vurderingsformer som brukes og hvorfor (kan emneevalueringer/ sluttevalueringer av emner brukes som grunnlag?)
  • Dok: Diskusjoner med/rapporter fra ekstern(e) programrådgiver(e)

Målgruppe/rekruttering (s)

En Tableau-tabell med oversikt over antall//nivå/forkunnskaper, se for eksempel Studieprogramlederrapporten (husk innlogging med brukernavn@uio).

Bakgrunnsdokumenter og stikkord kan være:

Fagmiljø (p)

Kort beskrivelse som godtgjør at de publiserende lærerne knyttet til programmet tilfredsstiller de kvantitative kompetansekravene i NOKUTs studietilsynsforskrift § 2–3.

  • Dok: hvem underviser på programmene, hvor mange er faste, hvor mange er «forskere» osv..

Internasjonalisering (s)

Oversikt over studentmobilitet og tilbud på engelsk.

Studentmobilitet:

  • Statistikk fra Tableau (Antall kvalifikasjoner med utvekslingsopphold, også UNIS (forslag kommer)) KD har som mål at 20% av studentene med avlagt grad skal ha vært på utveksling. Hvordan ligger programmet an i forhold til dette? Hvordan er trenden? Se for eksempel i Tableau:
  • Dokumentasjon på studentenes mulighet til å reise ut, hvilke land osv. og hvilke studenter som kan komme hit, avtaler, tiltak for økt mobilitet. Punkter til hjelp for prosessen kan være:
    • Hvilke tiltak har programmet gjort for øke studentmobiliteten?
    • Utvekslingsavtaler - Har programmet faglige relevante og praktisk mulige utvekslingsavtaler? Benytter studentene seg på disse avtalene? Er det et behov for andre/nye avtaler?

Tilbud på engelsk:

  • Emnetilbud på engelsk - internasjonalisering hjemme. Har programmet et emnetilbud på engelsk? Er dette tilbudet tilgjengelig for innreisende utvekslingsstudenter slik at de studenten som ikke reiser på utveksling kan møte internasjonale medstudenter og skape et internasjonalt "klasserom"? Se for eksempel i Tableau:
  • For masterprogrammer: har programmet internasjonale studenter og hva man gjør for å integrere disse?
  • Har programmet andre former for internasjonal aktivitet som kan trekkes frem, for eksempel Andøya, feltarbeid i utlandet osv.?

Arbeidslivsrelevans (p/s)

Dokumentasjon på om og hvordan studentene er knyttet til arbeidslivet, kort beskrivelse av det som er relevant:

  • tilbud om praksis i studiet innenlands og utenlands
  • samarbeid med eksterne om masteroppgaver
  • bruk av arbeidslivsrepresentanter i undervisningen

Eventuelt innsamlede kommentarer fra «mottakere»: masterprogram/ph.d.-program/arbeidsliv (første kull med kandidater fra nye/reviderte bachelor- og masterprogrammer ferdig på normert tid våren 2020). 

Læringsmiljø og programtilhørighet (s)

Kort beskrivelse av tiltak / hvordan det legges til rette for læringsmiljø og programtilhørighet.

  • Fellesdokument for MNs arbeid med læringsmiljø, holdninger og verdier, samt notat om hvordan dette kommer til uttrykk på instituttene, eventuelt gjennom en spørreundersøkelse av studentens tilhørighet til studiemiljøet.

En forutsetning for at kandidatene/studentene skal lykkes faglig og profesjonelt er et trygt læringsmiljø basert på tillit, som oppmuntrer og legger til rette for verdier som:

  • samarbeid og deling
  • personlig utvikling og mangfold
  • entusiasme for fag
  • læringslyst

Målet er at dette skal motivere den enkelte til fremragende prestasjoner og bidra til å forme det samfunnet som ligger foran oss. Ikke minst er det viktig å oppmuntre mangfold og individuell personlig utvikling. I et studentmiljø som preges av slike verdier vil svært mye av læringen kunne foregå studentene i mellom. Dette er derfor en måte å tilrettelegge for individtilpasset læring, selv i store emner, og hjelpe studentene med å kjenne faglig og sosial tilhørighet.

Det må bevisst tilrettelegges for at visjonen skal være realiserbar og fakultetets økte fokus på mottak av studenter, programseminarer og ForVei er konkrete initiativer i denne retningen. Dette stimuleres ytterligere ved bevisstgjøring av studentene og tilrettelegging fra fakultetets/instituttenes side (hentet fra Interact beskrivelse av læringsmiljøet).

Relevante nettsider:

Ressurser/infrastruktur (s)

Beskrivelse der det er spesielle behov.

Universell utforming og tilrettelegging (s)

Beskrivelse av universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter (der det er relevant).

Deltakernes vurdering (p/s)

Det er ikke et krav om særskilt innhenting av nye studenttilbakemeldinger i forbindelse med periodisk programevaluering. Man kan basere seg på annet evalueringsmateriale som er opparbeidet i perioden gjennom Studiebarometeret, emneevalueringer og annet. Man står uansett fritt til å organisere eventuell ny innhenting av studenttilbakemeldinger på en måte som er hensiktsmessig for formålet, se Verktøykasse for studentevaluering.

Resultater fra studiebarometeret:

Studiebarometeret (eller lignende) kan være til hjelp for å analysere og reflektere over tendenser og utviklingstrekk i studieprogrammene gjennom årene. Om funnene ikke gir en tydelig indikasjon på kvaliteten på studieprogrammet kan de likevel brukes i samtaler med studenter som kan gi en dypere forståelse av eventuelle interessante momenter. Se for eksempel:

Viktig å huske på:

  • Studiebarometeret er en årlig undersøkelse som "kun" går til 2.-års-studenter (på bachelor- og 2.-årige masterprogrammer, og til 2-. og 5.-års-studenter på 5-årige masterprogrammer og profesjonsutdanninger). Det vil si at for bachelorprogrammer er det ingen som har vært i 4.-6. semester når de har besvart undersøkelsen.
  • Selv om studentene blir bedt om å reflektere over hele studieløpet sitt er det mange indikasjoner på at studiebarometeret gir et øyeblikksbilde (fra 3. semester på bachelor).
  • Ikke alle programmer har resultater fra studiebarometeret hvert år på grunn av små kull og/eller lav svarprosent.

 Forslag til samtale-/diskusjons-/intervju-tema:

  • Studentenes kjennskap til programmenes læringsutbytte og/eller studentene kjennskap til hvordan emnenes læringsutbytte er koblet til programmenes læringsutbytte.
  • Studentenes opplevelse av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsform og aktiviteter.
  • Studentens opplevelser av et inkluderende faglig godt læringsmiljø.
  • Studentens opplevelse av et studieforløp som styrker deres generiske ferdigheter og gjør studentene tryggere i en jobbsøker situasjon.
  • Studentens opplevelser av muligheter for å få internasjonal erfaring.
  • Studentenes opplevelse av digitale verktøy som en del av studiehverdagen.

Oppnådde resultater (s)

Oversikt over karakterer på sentrale emner, stryk, frafall, gjennomføring. Se for eksempel Tableau:

Publisert 15. feb. 2021 16:34 - Sist endret 9. sep. 2022 14:04
Del på e-post