Vi har gjennomført til sammen 5 intervjuer i løpet av høsten 2021, med til sammen 11 13 studenter:
- 2 fokusgruppeintervjuer og 1 individuelt. Denne studentgruppen startet masterstudiet høsten 2020 og var i sitt tredje semester ved intervjutidspunktet.
- 2 fokusgruppeintervjuer med studenter som leverte masteroppgaven i 2021.
Fokusgruppenes størrelse var mellom 1 og fem deltakere. Vi inviterte i første omgang nivåkoordinatorene til å foreslå kandidater som hadde pekt seg ut som aktive deltakere i undervisningen og som underviserne mente kunne bidra med relevante og utdypende refleksjoner over sine erfaringer.
Den opprinnelige planen var å gjennomføre færre intervjuer med flere deltakere, men dette viste seg å være vanskelig, delvis på grunn av tidspress for studentene i forbindelse med skriving av masteroppgaven, delvis i forbindelse med problemstillingen knyttet til pandemien.
Alle studieretningene er representert blant informantene- Det totale studentantallet er lavt, og således ikke representativt, noe som heller ikke var intensjonen med disse intervjuene. Gjennom dybdeintervjuene ønsket vi derimot å få belyst noen viktige tema gjennom utvalgte studentstemmer.
Av anonymitetshensyn har vi valgt å oppsummere det som kom frem gjennom intervjuene i generelle ordelag og som er relevant på tvers av de fire studieretningene, og vi utelater her det som gjelder spesifikt for enkelte studieretning (spesifikke tilbakemeldinger vil evt. bli gitt til nivåkoordinator for den studieretningen det gjelder).
Det ble ikke gjort opptak av intervjuene, det ble tatt notater underveis (av 1-2 «sekretærer»).
Pandemien ble ikke noe hovedtema i noen av intervjuene, men nevnes i alle. Dette tema er i liten grad tatt med i oppsummeringen nedenfor, men nevnt der det fremheves som særlig avgjørende. Det som trekkes frem som utfordrende aspekter ved studiesituasjonen mer generelt på grunn av pandemien er
- Opplevelse av å være alene
- Usikkerhet og «prøvekanin-opplevelse» i første runde med nedstengning
Tilbakeblikk på studiet - generelt
Studentene uttrykker i hovedsak at det «ble bedre enn forventet». De fleste gir uttrykk for at oppstarten var veldig god, og at emneansvarlige ga relevant og nyttig informasjon i starten, blant annet om hva som ble forventet av innsats på master (MA) sammenliknet med bachelorstudiet (BA). Noen av informantene savnet imidlertid en tydeligere felles kommunikasjon i starten av første semester som begrunnet og forklarte hvorfor studiet var lagt opp slik det var. Det ville gjort det enklere å orientere seg i et sammensatt studieprogram med mange elementer.
Underviserne omtales som omsorgsfulle, vennlige, faglig dyktige og gode til å formidle. Noen av underviserne trekkes frem som spesielt gode til å koble det faglige innholdet opp mot aktuelle nyhetssaker. Dette erfares som spesielt nyttig og interessant. Alle informantene beskriver masterstudiet som overveiende teoretisk orientert, og at dette er både som forventet og at de liker det. Flere gir imidlertid uttrykk for at praksis og anvendelse av teori godt kunne ha vært tematisert noe mer i forelesningene – dette gjelder generelt gjennom hele programmet. Mer «ferskt» og aktuelt fagstoff (nyere kilder) og eksempler fra nyere forskning etterlyses. Mye av pensum består av kompliserte artikler på engelsk, der ikke alle er av nyere dato. Studentene etterspør nyere artikler på pensum samt en tydeligere begrunnelse fra emneansvarlige for hvorfor de ulike delene av pensum er valgt og hvorfor det er viktig at studentene leser akkurat disse.
At det legges til rette for dialog og mulighet for spørsmål/svar i forelesningene blir fremhevet som veldig positivt.
Opplevelsen av at med-studentene er engasjerte, aktive og at de «vil lære og være her» er et viktig element i opplevelsen av studentenes opplevelse av å gå på et velfungerende masterprogram.
Det største læringsutbyttet ligger seminarer og gruppearbeid (for eksempel praktiske case-oppgaver). Seminarene er en særlig viktig arena for dialog, studentaktiv læring og gjennomarbeiding av fagstoff. I tillegg hadde disse en viktig funksjon ved å være viktig av sosiale hensyn og for å bli kjent med hverandre. Flere mener at det burde vært mer likt fordelt mellom forelesninger og seminarer, og at disse burde være mer sammenvevet enn hva de er i dag både i tid og tematisk. Noen påpeker at studentenes egne erfaringer kunne ha blitt brukt som ressurs/eksempler i undervisningen i mye større grad enn det gjøres.
Det er godt samsvar mellom emnebeskrivelsene og det som faktisk foregå i undervisningen. Flere av informantene mener imidlertid at det er vanskelig å forstå rekkefølgen på emnene og sammenhengen mellom dem, særlig gjelder dette metodeemnet (se eget avsnitt nedenfor). Det er også noen av studentene som mener at det har vært klar informasjon om hvordan studiet er lagt opp og hvorfor hele veien. Det påpekes at det oppleves som krevende når flere emner går samtidig, særlig når det er krevende arbeid med innleveringer samtidig på ulike emner. Samtlige av informantene anbefalte bedre koordinering av frister, innlevering og undervisningsaktiviteter på tvers av emner. Noen ganger har vært litt overlapp i undervisningsinnhold både mellom BA og MA og mellom ulike emner. Det at lærestoff gjentas er nyttig for de som har BA fra annen institusjon, men lite nyttig for de som har tatt BA ved Institutt for pedagogikk (IPED).
Studentene problematiserer hvordan emneevalueringer blir fulgt opp – her er det varierte erfaringer. Noen opplevde at svarene ble lest grundig, lyttet til og det at førte til endring, mens andre opplevede det motsatte. Noen beskriver emneevalueringer som «noe som bare måtte gjøres, men som det ble lagt lite i fra undervisernes side».
Det er i hovedsak god sammenheng mellom arbeidsmåtene underveis og vurderingsform til slutt, det gis konkrete eksempler på at man i mange emner får obligatoriske innleveringer underveis som gir reell øvelse til sluttvurderingen. Studentene liker godt det de erfarer som bredde og variasjon i vurderingsformer
Et tilbud om å komme tilbake til studiestedet senere hadde vært fint sies det, gjerne et alumnitilbud.
Instituttet kan bli flinkere til å formidle til allmennheten hva dette studiet er og at det er en viktig utdanning med tanke på arbeidslivspedagogikk, menge tror at pedagogikk bare handler om barn og skole. Noen mener relevant info for de som går på programmet er spredd på litt for mange steder (canvas, kunngjøringer, e-post mm), og at dette kunne vært samlet på ett sted.
På spørsmål om masterstudiet har bidratt til endring i tenke- og handlemåter svarer alle studentene bekreftende. Studentene synes de har lært mye faglig, men de har også utviklet seg på et mer personlig plan. Eksempler på konkretiseringer er trygghet i at mye læres på arbeidsplassen, flere føler seg tryggere på egen kompetanse, noen sier at de generelt har blitt rausere og mer åpne. Det er lærerikt å delta i en sammensatt gruppe er et utsagn som går igjen, slik erfarer man hvor mye man kan lære av hverandre. Videre sies det at de har blitt mer kritiske til informasjon som blir gitt, mer glad i å lese, opptatt av å sjekke kilder, finne ut av ting. De er blitt mer motivert til å fortsette å fordype seg faglig, lært studieteknikker, blitt bedre på å hente ut info og se sammenhenger. Dessuten har de blitt bedre til å drøfte implikasjoner og komplikasjoner, diskutere med andre, og lytte til andres standpunkter. Flere hevder også at de har lært mye om arbeidsprosesser, om hvordan man kommer frem til et resultat i fellesskap, «hva som fungerer for deg selv og hva som får andre til å blomstre».
Metodeemnet
Metodeemnet oppleves som alt for omfattende. Både selve eksamensformen og undervisningsopplegget underveis tok mye tid og det skulle leveres mange oppgaver underveis. Studentene stiller spørsmålstegn ved at det var fire timers skoleeksamen knyttet til metodeemnet, står ikke i stil til størrelsen og bredden på emnet. Studentene foreslår at underveisvurderinger i stedet, og mer «utforskende og praktiske vurderinger», som kunne hjelpe dem med å koble teori og praksis bedre – «lære hvordan vi gjør det».
Flere mener at plasseringen av emnet er uheldig, her er det ulike synspunkter og begrunnelser knyttet til ulike fordypninger. En generell kommentar på tvers av fordypningene er at emnet er såpass krevende at det er vanskelig å få tid til noe annet. Metode-emnet karakteriseres som langt mer «stressende» enn de andre emnene. Studentene stiller spørsmålstegn ved plasseringen av metodeemnet, det er litt variasjon mellom de ulike fordypningene i hvordan dette emnet er plassert tidsmessig, men de som har emnet i første semester opplever det som krevende, en av studentene karakteriserer det som «beintungt». En annen student sier: «Det var bare å holde ut, og håpe at det ble bedre senere». Den samme studenten sier at det var langt mer meningsfylt å ha mindre metodekomponenter senere i studiet, da dette var mer direkte relevant for masteroppgaven, og således også satt inn i kontekst. Det å sette metodetematikken i kontekst betraktes som viktig, og det var ikke alltid godt ivaretatt på dette emnet. «Det er viktig å forstå hvorfor de skal lære de ulike elementene og hva man skal bruke det til».
Noen studenter mener at det var for stor grad av overlapp mellom metode-undervisningen på BA og MA, men noen mener det motsatte. Studentene etterlyser en større tydelighet rundt hva som målsetningen med emnet og de ulike delene av det, «var det bredde eller dybde?» spør flere. «Var hensikten å lære masse teori om metode eller var det å lære å bruke metodene? Hva var den røde tråden og sammenhengen i emnet?» Mange studenter mente at det var sprik i hvordan de ulike delene av emnet plasserte seg i forhold til disse spørsmålene.
Studentene etterlyser også en tydeligere relevans mellom metodeemnet og det de faktisk kan bruke i masteroppgaven sin. Arbeidet med masteroppgaven og metodeemnet burde vært organisert slik at de gikk hånd i hånd blir det understreket av flere. Noen pekte på at emnet fremstår som tradisjonelt, og at de savnet fokus på nyere metoder.
Læringsmiljøet
Læringsmiljøet på masterstudiet erfares som godt, flere sier at det er «bedre enn forventet». De opplever læringsmiljøet som godt og trygt, studentene spør hverandre om råd og støtter hverandre. «Det er alltid noen som har oversikt», sier en student. Mange kjente hverandre fra BA, for nye studenter var det litt mer krevende å komme inn i miljøet. Kollokviegrupper, seminarer, gruppearbeid, chattegrupper på sosiale medier, fadderopplegg og kvelder med sosialt innhold blir fremhevet som viktige eksisterende komponenter i å støtte opp under et godt læringsmiljø. Studentkullene har stort spenn, både mht. alder og arbeidserfaring, behovene er således ulike.
Det etterlyses større tydelighet rundt hvordan man går frem for å få hjelp i situasjoner der det dukker opp problemer knyttet til læringsmiljøet. Når det gjelder emneevalueringer ønsker studentene seg mer dialog og samtale, mindre bruk av anonyme nettskjema.
Masteroppgaven
Prosessen med masteroppgaven fungerer bra. Studentene er godt fornøyd med den oppfølgingen og veiledningen de får, opplever at veileder tar ansvar, følger tett opp og at de gir tydelige tilbakemeldinger. De fleste har fått den veilederen de ønsket seg og alle har skrevet/skriver om noe som interesserer dem. Studentene ser positivt på at det har blitt kommunisert så tydelig at de skal begynne med masteroppgaven tidlig. Samtidig var det vanskelig å begynne tidlig, vanskelig å lande på et tema. Noen mener at arbeidet med prosjektbeskrivelsen kom for tidlig og at de manglet nok informasjon for å kunne starte da de ble bedt om det. Studentene jobber med prosjektskissen i sitt andre semester i studieløpet, som er første termin med masteroppgaven. Innleveringsfrist for prosjektbeskrivelsen er 2.mai. Problemstilling har blitt endret underveis, noen har også byttet tema, og synes at de kom sent i gang av den grunn. Noen av informantene ønsker seg mer veiledning enn det ordningen legger opp til i dag.
Studentene har lært mye av arbeidet med masteroppgaven. Det å kunne fordype seg, skrive en lengre sammenhengende tekst, ta egne valg og måtte stå i dem er erfaringer med stort læringsutbytte og verdi. De har trukket med seg elementer fra emner de har tatt tidligere og satt dette i kombinasjon med ny litteratur som de har fått hjelp til å finne frem til.
Flere av informantene framhever arbeidet med masteroppgaven som den delen av masterstudiet som gir størst utbytte. Det er spennende, og lærerikt arbeid, men også krevende. Studentene mener dessuten at masteroppgaven vil hjelpe dem inn i arbeidslivet, og de fleste har valgt tema som er relevante for en jobb de ønsker seg etter endt utdanning. Men det trengs en bedre samordning mellom praksisperioden og andre emner understrekes det, både fordi det er umulig å få tid til noe annet mens de er i praksis og fordi man kunne utnyttet koblingen mellom teori og praksis bedre.
Noen av informantene har erfaring med å skrive sammen, og de opplevde at retningslinjene for dette i hovedsak var klare, men at det også kunne være utfordrende fordi de gikk litt utenom den «vanlige løypa». De fleste har skrevet alene, og noen kommenterer at dette ble en ganske ensom prosess, en opplevelse som ble forsterket av pandemien.
Studentene mener at det var svært nyttig å høre om erfaringene fra tidligere studenter i overgangen mellom å være masterstudent og søke jobb. Flere av studentene er allerede i jobb, og mener at den erfaringen de allerede har fra arbeidslivet har vært nyttig for dem under hele studiet. «Bedrifter er for lite brukt i undervisningen som eksempler» sier en, «noen av praksisinstitusjonene burde vært invitert inn for å presentere hvordan pedagogikk er relevant i deres virksomhet, slik det er nå bli for mye relatert til barn, unge, skole og barnehage».
Det blir påpekt at det var krevende å få til tverrfaglig samarbeid, og at man med fordel kan legge opp til flere møtepunkter på tvers av de fire fordypningene.
Praksis / forskergruppeoppgave
I hovedsak beskriver studentene erfaringene med praksis/forskningsprosjektsom bra og noe de har satt pris på (studenter på studieretningen Utdanning, danning og oppvekst (UDO) har ikke praksis hos bedrifter, men gjennomfører et mindre forskningsprosjekt i tilknytning til emnet PED4304). Siden masteren ved IPED er ganske teoretisk, ble praksis/slike anvendte oppgaver desto viktigere understrekes det, det ble en fin realitetsorientering mht. arbeidslivet som letter veien inn i jobb. Noen av studentene ønsker at det var mulig å ha praksis på egen arbeidsplass (der de jobber parallelt med studiene).
Det tok mye tid sier de som har vært ute i praksis, og var vanskelig å få gjort andre ting under praksisperioden. Men det var fint å få bruke det man har lært i en jobbsammenheng, fint å «forstå hvordan bedrifter fungerer». Det påpekes også som verdifullt å få kontakter, få bedre forståelse av nettverk på tvers av bedrifter, men det kunne ha vært mer interaksjon mellom studentene og de som jobbet ved praksisstedene.
Det å være flere studenter sammen på praksisplassen opplevdes som trygt og støttende og sosialt, men det understrekes også at utbyttet av praksis har hatt tett sammenheng med hvem du kommer på gruppe med. Det ble også en fin mulighet til å øve seg på å samarbeide. Forberedelsene til praksis var i hovedsak godt ivaretatt, men noen opplevde likevel et lite «praksissjokk». Forberedelsene kunne vært enda bedre, særlig med tanke på studentens rolle ute på praksisplassen, for eksempel hvor aktive de selv skulle være med tanke på å oppsøke arbeidsoppgaver. I intervjuene har det også blitt fortalt om praksisperioder som har vært noe mindre utbytterike, og ett tilfelle der det ble en direkte destruktiv erfaring. Dette spesielle tilfellet går vi ikke inn på her, men saken har blitt fulgt opp fra instituttets side.
Praksisseminargruppene var nyttige for noen, mindre nyttige for andre. Noen mener at de i større rad kunne vært benyttet til å hjelpe studentene med å «løse problemer som hadde oppstått ute i praksis». Det er gjennomgående at studentene mener at det var krevende nok å håndtere egen praksisperiode, og at det ikke alltid var like lett å engasjere seg i rapporteringen fra andre grupper som hadde praksis andre steder (i seminarene). Det blir oppfordret til at studenter fra forrige kulle kan brukes i forberedelsene ved at de forteller om sine erfaringer, det hadde vært veldig nyttig! Det kunne vært noe mer forberedelse i form av fokus på hvordan man samarbeider sies det, når samarbeidet ikke fungerer skaper det frustrasjon, og det ytres ønske om flere verktøy for å løse samarbeidsproblemer, her kan både praksisveileder og IPED bidra bedre.
Internasjonalisering
Det var vanskelig/umulig å reise ut på grunn av pandemien, men det var få av informantene som hadde planlagt å reise ut i utgangspunktet. Grunner som oppgis er at planlegging og papirarbeid med søknader virket omfattende og at de var redd for å gå glipp av mye faglig mht. obligatorisk undervisning. Det var uklart for informantene hvorvidt obligatorisk undervisning måtte «tas igjen» ved utreise. Ett forslag er å legge opp til sommerskole, det ville vært lettere å gjennomføre om det lå utenom ordinært studieopplegg.
Studentene synes det er vanskelig å finne rom i den eksiterende strukturen for utreise. Opplegget er stramt, og det er vanskelig for dem å se når de skulle kunne ta et semester utenlands og samtidig gjennomføre masterstudiet på normert tid.
Det fremmes forslag om en studietur i stedet for eller i tillegg til individuell utveksling, da dette kunne være både faglig utbytterikt og en fin ting å gjøre for å bygge et godt læringsmiljø. Større klarhet rundt muligheter, rammer og prosedyrer for å arrangere studieturer blir fremhevet.
Oppsummering
Mye fungerer godt slik det er, studentene er godt fornøyde med å studere på IPEDs masterprogram. De er spesielt fornøyd med at underviserne er så faglig dyktige, engasjerte og omsorgsfulle.
Forbedringspotensialet som påpekes av studentene kan oppsummeres i følgende punkter:
- Metodeemnet bør justeres både med tanke på innhold, omfang, nivå og vanskelighetsgrad. Det er dessuten behov for en bedre tydeliggjøring av tenkningen bak hvordan dette emnet er lagt opp, hvorfor studentene skal gjennom de aktivitetene det er lagt opp til, sammenheng mellom metode-undervisningen på BA og MA og sammenhengen mellom innhold og aktiviteter underveis og avsluttende vurdering.
- Studentene reiser spørsmål med hvorvidt pensum relevant og aktuelt for vår tid
- Oppfølgingen av emneevalueringer bør bli bedre, studentene spør om det kan gjøres på endre måter enn det gjøres i dag (spørreskjema (et standardisert nettskjema) er hovedformen som benyttes).
- Nytteverdi/relevans/koblinger til arbeidslivet ved det som tas opp i undervisningen kan ifølge studentene bli mer tydelig
- Arbeidet med å støtte opp under gode læringsmiljøer er bra, men kan bli enda bedre. Det er behov for mer tydelige rutiner for hvor man henvender seg og hvordan man får hjelp når det oppstår problemer med læringsmiljøet.
- Forberedelse til, gjennomføring og oppfølging av praksis kan videreutvikles og forbedres noe.
- Ha studentrepresentanter med i møter hvor pensum og undervisning diskuteres, slik at studentene både føler mer eierskap til studiet og har mulighet til å påvirke hvordan deres studium utvikles.