Krevende økonomiske tider

Økonomien ved instituttet er krevende. Selv om vi har brukt mye mindre penger enn normalt den siste tiden på grunn av korona, bruker vi mer penger enn vi har. Det er først og fremst utgifter til lønn og personal som gjør at vi får et stort merforbruk – det som i dagligtalen kalles underskudd. Årsaken til dette er like enkel som den er problematisk: Overføringene vi får fra fakultetet, dekker ikke lønnskostnadene våre. For å gå i balanse er vi avhengig av til enhver tid å ha en viss mengde eksternfinansiert prosjekter. De siste årene har vi fått relativt få prosjekter, og dermed er regnskapstallene røde. Det at overføringene vi får, ikke dekker all lønn, er for øvrig ikke unikt for ILOS – det gjelder hele sektoren. 

Overføringene vi får fra fakultetet, er i realiteten penger som kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD) via statsbudsjettet. Alle statlige instanser har de siste årene fått årlige kutt etter ostehøvelprinsippet, de såkalte ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt). For oss har dette slått ekstra hardt ut fordi vi i utgangspunktet hadde svært nøkterne budsjetter.

Inntektene vi får fra fakultetet, beregnes etter en sammensatt modell, hvor vi får et grunnbeløp (som noe misvisende kalles studieplasser, men som i realiteten er en valuta) pluss midler basert på resultater. I tillegg får vi øremerkede midler og midler til rekrutteringsstillinger. Resultatene som gir inntekter, er avlagte studiepoeng, oppnådde grader, studentutveksling og publikasjonspoeng. For 2022 vil studiepoeng og grader stå for rundt 29 % av inntektene vi får fra fakultetet, mens publikasjonspoeng vil utgjøre 5,6 %. Med andre ord: For økonomiens del er det vi gjør på studiesiden langt viktigere enn det vi gjør innen forskning. Når det gjelder bevilgningene totalt sett, er det grunnbeløpet som er den største komponenten og utgjør rett under 45 % av inntektene vi får fra fakultetet.

Den økonomiske situasjonen gjør det krevende å drive instituttet. Vi må tillate oss å gå med et visst underskudd, hvis ikke vil vi kvele all aktivitet utover det minimumet vi er lovpålagt. Det ønsker vi ikke. Styret diskuterte på sist møte hva vi skal bruke penger på neste år. Saksdokumentene og forslaget til aktivitetsbudsjett finner man her.

Konsekvensene av den økonomiske situasjonen vil dessverre fagmiljøene merke i hverdagen. Vi har ikke råd til å sette inn timelærere dersom det er ledig kapasitet i avdelingen, og det er begrensete muligheter til å sette inn vikarer i forbindelse med avganger. Dette vil vi måtte vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Selv om den økonomiske situasjonen per i dag er svært krevende, behøver ikke det å være vedvarende. Vi vet at instituttøkonomien kan snu fort. Det er institutter på HF som var nesten bankerott bare for noen år siden, som nå har en sunn og god økonomi. Nøkkelen ligger i at de har fått flere eksternfinansierte forskningsprosjekter. Dermed må vi også krysse fingrene (og jobbe systematisk) for tildelinger til prosjekter fra ILOS neste år.