Panel med 10 min innlegg, spørsmål og debatt i plenum
Siden slutten av andre verdenskrig har det norske samfunn, og mange andre europeiske land, levd med en betydelig grad av det vi kan betegne som en form for ‘normaltilstand’. Demokrati, menneskerettigheter, frihet, likhet og rettsstat har vært akseptert som grunnleggende verdier i samfunnet og i det rettssystemet vi har. Grunnloven og annen sentral lovgivning har bidratt til å stabilisere og videreutvikle disse verdiene. Det har vært skapt konstitusjonelle og offentlige institusjoner som i mange år har vært robuste. Politiske og rettslige beslutningsprosesser har vært vesentlige i realiseringen av verdiene. Velferdsstaten har gitt sosiale rettigheter til mange og bidratt til likeverd.
I de senere år har vi blitt konfrontert med nye samfunnstrekk blant annet knyttet til globalisering av handel, nye teknologier innenfor særlig IT og bioteknologi, transnasjonale selskaper med makt, miljø- og klimaendringer, internasjonal og nasjonal terrorisme, en vesentlig internasjonalisering av retten gjennom bindende og omfattende traktater, og nå en omfattende pandemi. Nasjonalstatens institusjoner, demokrati og rettsstat har vært satt på prøve på mange ulike vis. 22.juli rammet Norge hardt og uventet. Miljø- og klimaendringene har antatt en mer omfattende og alvorlig karakter enn tidligere. Internettet har gitt nye muligheter og utfordringer. Vårens Covid-19 pandemi har satt nær sagt alle samfunnets institusjoner på prøve ved at drastiske samfunnsendringer ble gjennomført nærmest over natten da smitten spredde seg. Samfunnets sosiale bærekraft, helsevesenet, rettsstaten og grunnleggende demokratiske verdier er blitt satt på prøve. Retten har i denne situasjonen vært brukt både til å iverksette beredskap og frihetsbegrensende tiltak, og til å være en fortsatt stabiliserende og institusjonell faktor i samfunnet. Retten har både vært en målestokk for en tidligere normalitet, og blitt brukt til å iverksette frihetsbegrensende tiltak på kort varsel.
Pandemien har konkretisert det generelle tema om hvordan stabile demokratiske rettsstater kan, bør og må håndtere krisesituasjoner akutt. Vi har nå to måneders erfaring med en krisesituasjon, og den er ennå ikke over selv om mye er stabilisert. Det har gitt oss en anledning til å ta avgjørelser raskt, og nå til å tenke over både de korte og de lengre linjer ved nye og globale krisesituasjoner, og hvordan kriser og rettsstat kan ivaretas samtidig.
Dette er store tema, men IOR har mange ansatte som allerede har bidratt mye i rettsvitenskapelige fora og i mer formidlingsorientert debatt om ulike sider ved dette. Vi skal også fortsette å forske og skrive om dette.
Noen av IORs ansatte vil holde korte innlegg med utgangspunkt i denne tematikken.
Benedikte Høgberg – om beredskapslover og grunnloven
Anne Kjersti Befring – om bruken av smittevernlover
Hans Petter Graver – rettsstatens svenneprøve
Anders Løvlie – straffeprosessens møte med nedlukkingen av samfunnet ved pandemien
Jørn Øyrehagen Sunde – rettshistoriske perspektiver på pandemier og andre krisesituasjoner