J.nr.: 2018/1541
Tid og sted: Tirsdag 4. desember kl 12.00-16.15. Kollegieværelset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Eirik Østerud, Jon Christian Nordrum, Inger Berg Ørstavik, Ingunn Ikdahl, Tobias Mahler, Mads Fredrik Baardseth, Elizabeth Dale og Morten Slind Olsen
Forfall: Johan Boucht
Fra administrasjonen: Julie Orning
Observatører/invitert: Stian Øby Johansen (under sak 1-3)
Referent: Kristin Steen Slåttå
Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1-8 (sak 7 ble ikke diskutert)
|
SAK 1 |
Protokoll Se oversikt over orienteringssaker og vedtak på fullmakt fra oktober |
|
SAK 2 |
Erfaringer fra PMRs medlemmer 1. studieår: Studieårsansvarlig orienterte om at det er sendt ut et forslag til høring på 1. studieår om mulig overgang til bestått/ikke bestått på JUS1111. 2. studieår: Studieårsansvarlig kommenterte at innføringen av Lovdata Pro på JUS2111 har vært krevende, og om en generell bekymring for driftssikkerheten til Lovdata Pro, under eksamen og i oppkjøringen til eksamen må systemet fungere uten feil. Hjelmeng orienterte om det særskilte beredskap fakultetet og Lovdata har planlagt for under eksamen. 3. studieår: Studieårsansvarlig kommenterte at innsparingene som alle studieår har måttet gjennomføre er uheldig på 3. studieår, i lys av prosessen som nylig ble gjennomført for å endre undervisningen slik at gruppestørrelsen på kurs ble redusert, med innsparingen som setter krav til færre kursgrupper blir gruppestørrelsene igjen økt. 4. studieår: Studieårsansvarlig hadde forfall til møtet. Hjelmeng orienterte kort om at det er sendt ut et forslag til de ansvarlige faglærerne om å skille ut sivilprosessen som eget emne. Det er avtalt et høringsmøte i januar. JSU vil komme med et selvstendig høringsinnspill til dette men kommenterte allerede i møtet at JSU var av den mening at hovedproblemet på 4. studieår er knyttet til at fagene på JUS4211 er større enn dis tildelte studiepoeng, dette må løses enten ved å kutte antall sider pensum eller kutte ett annet fag på 4. studieår for å gi nok plass. 5. studieår: Studieårsansvarlig informerte om at det er gjennomført et innledende planleggingsmøte om hvordan fakultetet kan bedre informasjonen til studenter som skal velge valgemner og tema for masteroppgaver. For førstkommende semestre er det vanskelig å få til et nytt opplegg, men nybygget gir fakultetet bedre lokaler for å kombinere informasjonsmøter, stands og mingling mellom studenter, faglige og eksterne. Engelskspråklige masterprogrammer: De engelskspråklige masterprogrammene arbeider med økt samarbeid, herunder å bedre opplæringen knyttet til masteroppgaver ved å samle ressursene for alle fire studieprogrammer. JSU: Ingen spesielle kommentarer. Nytt fra Erling: Ingen spesielle kommentarer. Administrasjonen: ingen spesielle kommentarer |
|
SAK 3 |
Vedtakssak: Valgemneporteføljen for perioden høsten 2019-høsten 2023 Generelt Hjelmeng orienterte kort om prosessen og forslag til hvilke valgemner som skal tilbys for porteføljeperioden H19-H23. Hvert institutt har fått en ramme som er beregnet ut fra den øvre rammen på 50 valgemner som går en gang i året. Gjennom prosessen har det vært mange spørsmål knyttet til "dekanpotten", her ble det konkretisert at dette ikke er en pott for å løfte emner ut av rammen, men informasjon om en åpning for å øke rammen og opprette nye valgemner i løpet av porteføljeperioden der det er aktuelle emner av særlig strategiske hensyn som inngår som del av avtale om ekstern finansiering. Ved prosess-start og tildeling av rammen var det tre emner som ble "løftet ut av instituttets ramme", dette gjaldt emnene JUS5010 Praksisordning, JUS5041/JUS5040 Prosedyrekonkurranse/Moot Court og JUS5912 Legal Writing and oral Advocay, dette da disse emner er som er ferdighetsemner uten ordinært undervisningstilbud. Forslagene får ikke særlig store konsekvenser for det engelskspråklige valgemnetilbudet, og de engelskspråklige masterprogrammene. Johansen, som er programleder for Public International Law (PIL), kommenterte her at det er foreslått at et obligatorisk emne i en av PIL-programmets spesialiseringer skal gå kun annethvert år, og dette vil få konsekvenser for de studenter som ønsker å velge denne spesialiseringen. Om valgemnet Konkurs- og panterett og om prosessen JSU kommenterte at forslaget om at valgemnet Konkurs- og panterett ikke videreføres er særlig uheldig, studentene vil ikke stille seg bak et forslag til valgemnetilbud uten dette faget. Studieårsansvarlig for 3. studieår la til at fra studieårets ståsted var det svært uheldig at det eneste undervisningstilbudet i dette faget nå legges ned. PMR er det organet som skal vurdere det samlede valgemnetilbudet, men flere i rådet mente det var uheldig om PMR skulle gå langt i å diskutere enkeltfag, tatt i betraktning den prosess som nå er gjennomført på instituttene. Ansvaret er lagt til instituttene og slik diskusjon i PMR kan skape en uheldig presedens, videre ble det poengtert at det ikke var utarbeidet underlagsmateriale som kunne gi et godt diskusjonsgrunnlag for å faktisk gå inn i de enkelte emnene. JSU poengterte PMRs funksjon som sikkerhetsventil og mente at utvalget burde kunne gå inn i vurderingen av enkeltfag der en så at prioriteringene til instituttene har fått uheldige følger. Som del av prosessen ved instituttene er det gjennomført et instituttledermøte hvor forslag, høringsinnspill til forslagene, enkeltfag og porteføljen som helhet ble diskutert i plenum. De endelige innstillingene er levert etter denne diskusjonen. Prosessmodellen har noen klare svakheter. For dette konkrete emnet ble det poengtert at ansvarlig faglærer ikke lenger har arbeidssted ved instituttet som har hatt emnet som del av sin ramme. Det ble også kommentert at dette fagområdet er på "rødlisten" med tanke på rekruttering. Når faget ikke tilbys ved UiO i det hele tatt vil det ytterligere svekke et langsiktig rekrutteringsgrunnlag til fagene. Et viktig premiss i denne prosessen var at vurderingene og ansvaret skulle ligge i fagmiljøene. Selv om instituttmodellen har noen svakheter, så har det noen vesentlige fordeler i forhold til de andre alternativene. Det ble reist spørsmål om det hadde vært mer heldig å organisere prosessen ut fra fagmiljøer, ikke ut fra institutter, via ansvarlig faglæreres arbeidssted. Det er flere måter å angripe problemstillingen for dette faget på. Dersom det er slik at fakultetet mener at det bør gis et undervisningstilbud i faget kan man vurdere om det er deler av faget som bør innlemmes i det obligatoriske. Det er videre mulig å se særlig på dette fagområdet når man tildeler stipendiatutlysninger via basisbevilgningen. Hjelmeng åpnet for en votering over om PMR ønsket å sende innstillingen tilbake til instituttet med anmodning om å prioritere faget inn i rammen. På bakgrunn av de synspunktene som var fremkommet i diskusjonen ble det ikke gjort noen formell votering over dette. De 2 JSU representantene ønsket følgende protokollført; JSU sin prinsipale stilling er at valgemnet bør videreføres, sekundært er det ønskelig at innstillingen sendes tilbake til instituttet med oppfordring til å prioritere emnet inn i rammen. PMR sender ikke innstillingen tilbake til instituttet. Antall valgemner De endelige innstillingene summeres opp til en portefølje bestående av 52 valgemner. IKRS hadde ved prosess-start sagt fra seg den mulige rammen på 1 valgemne, men har fremmet et forslag om ett valgemne i samarbeid med faglærere fra IOR. Videre har IFP har fremmet forslag om ett valgemne over sin ramme. Det ble diskutert hvordan PMR burde stille seg til dette. Dekanen vedtok i mars en ramme på 50 emner. I vedtak fra PMR ble det understreket at dekanen også har en generell anledning til å utvide rammen for valgemneporteføljen, for å kunne ta inn emner av særlig strategisk betydning hvor det er knyttet til eksternfinansiering. Det ble påpekt at alle emner kan karakteriseres som strategiske og at enkelte medlemmer i PMR mener at det må være krav om eksternfinansiering for å øke rammen. Matematikken i denne saken har vært av stor betydning ved fordelingen av den samlede rammen mellom instituttene. Det er oppdaget noen uklarheter rundt hvordan man teller emner som går to ganger i året. Det må påpekes at instituttene i all hovedsak har forholdt seg lojalt til sin ramme. Dersom PMR eller dekan vedtar emner utover rammen kan det kommenteres fra instituttene at de ville ha prioritert annerledes dersom de hadde kjent til muligheten for dette. Å "løfte emner ut av rammen" er også vanskelig - det er minst to emner som allerede kan knyttes opp mot eksternfinansiering, men instituttene har oppfattet det slik at det var naturlig at disse også ble prioritert inn i egne rammer. Dersom man løfter disse ut, for å så ta emner fra andre institutter inn, kan også oppfattes som uheldig for institutter som har forholdt seg lojalt til de gitte rammene. Hjelmeng kommenterte at de to emnene som i dag lå som "utenfor" er Empiriske rettsstudier og English Law of Contract. For førstnevnte er det aktuelt å knytte emnet opp mot CELL og søknad om eksternfinansiering. For English Law of Contract ble studenttallene undervurdert på grunn av en misforståelse knyttet til at emnet går to ganger i året, videre bør dette emnet vurderes opp mot emnetilbudet i Engelsk for jurister som vurderes nedlagt - uten at det er endelig besluttet. Vedtak
|
|
SAK 4 |
Vedtakssak: Forslag om endring av karakterregel for semesteroppgaven på JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett Studieårsansvarlig presenterte forslaget og bakgrunnen for det. Det viktigste i saken er overgangen fra karakter A-F til bestått/ikke bestått, det var ønskelig med PMR synspunkter på spørsmålene knyttet til videreføring av muntlig eksamen og overgang til én sensor. Baardseth minnet om at da semesteroppgaven ble innført var det ment som forberedelse til å skrive masteroppgave og at en overgang til B/IB kan det føre til at studentene legger mindre arbeid i semesteroppgaven. Videre kommenterte han at 4 t skriftlig skoleeksamen var for kort dersom dette skulle være eneste karaktergrunnlaget i emnet og fremmet et alternativt vedtaksforslag om overgang til B/IB for semesteroppgaven, at skoleeksamen økes fra 4 til 6 timer og at muntlig eksamen opprettholdes med egen karakter hvor tema for prøvningen er hele pensum. Studieårsansvarlig svarte at det er et konkret ønske om å redusere arbeidsbelastningen på emnet, dette er videre et forbyggende tiltak for å hindre at legitimiteten til semesteroppgaven reduseres. Det ble presisert at det for våren 2019 ikke vil være mulig å justere opp fra 4 til 6 t skoleeksamen og flere i PMR kommenterte at en 4 timers eksamen i ett semesteremne ikke nødvendigvis er for lite. PMR stiller seg i utgangspunktet positive til den muntlige prøven, og flere syntes det var uheldig at den bortfaller, men etter diskusjon i plenum ble det begrunnet i at muntlig er en arena for tilbakemelding til studentene. Dersom den nye ordningen kan suppleres av et økt tilbud om tilbakemelding til studentene underveis i skrivningen vil dette behovet være ivaretatt. Dette vil da være et eksempel på hvor man reduserer ressursene i prøvningssituasjonen for å øke tilbakemeldingen til studentene i læringssituasjonen. Det ble foreslått at studentene kan gis tilbakemelding på semesteroppgaven før innlevering som en ordning med tilbakemelding på utkast/disposisjon, det er også mulig å stille krav til skriftlig tilbakemelding på semesteroppgaven fra sensor, og det er mulig å ha en ordning hvor studenter som ikke består kan gis anledning til å levere revidert oppgave til utsatt frist. PMR diskuterte også forslaget til den kvalitative beskrivelsen for nivået for bestått, og stilte seg bak beskrivelsen som var fremlagt i notatet. Hjelmeng formulerte et nytt vedtaksforslag i møtet basert på diskusjonen. Dette ble votert over, hvor 7 medlemmer stemte for det reviderte vedtaksforslaget, de 2 JSU medlemmene stemte mot vedtaksforslaget - dette da muntlig utgår som prøvningselement - men de stilte seg i hovedsak bak resten av vedtaksforslaget. Vedtak
|
|
SAK 5 |
Vedtakssak: Utelatelse av konkrete rettsspørsmål i praktikumsoppgaver på 2. studieår Saken er først og fremst en oppfølgning i forhold til det som ble vedtatt om 1. studieår i 2017. Det diskutert om ikke 4. studieår også har en praksis for å gi hjelpespørsmål og om vedtaksforslaget favner for bredt med å angi at alle obligatoriske emner ikke skal gi slike hjelpespørsmål. Det bør være opp til oppgaveutvalget å utforme oppgaven slik de ønsker, en angivelse av hjelpespørsmål vil også være en mulighet for å justere på vanskelighetsgraden. Samtidig ble det minnet om at det er et konkret ferdighetsmål for studiet å kunne identifisere de rettslige problemstillingene, og da vi ser at studentene innretter seg særlig etter eksamensoppgavene, må eksamensoppgavene innrettes slik at studentene oppnår sentrale ferdighetsmål. Vedtaksforslaget ble justert i møtet med å innta at oppgaven "som hovedregel" utarbeides uten hjelpespørsmål. Dette vil sørge for at studentene forstår at hjelpespørsmål er ete eventuelt unntak, ikke praksis på noen studieår og at de må forberede seg på å identifisere slike rettslige problemstillinger under eksamen, samtidig gir det en åpning for oppgaveutvalgene å gi hjelpespørsmål dersom de tenker det er ønskelig. Vedtak: Med virkning fra våren 2019 skal praktikumsoppgaver til eksamen i de obligatoriske emnene på rettsstudiet som hovedregel utformes uten angivelse av konkrete rettsspørsmål som et supplement til oppgaveteksten. Faglig eksamensleder skal sørge for at praktikumsoppgaver som gis til eksamen er utformet på en slik måte at studentene kan ta stilling til parter, krav, rettsgrunnlag og rettsspørsmål uten at konkrete spørsmål er angitt i oppgaven. I august 2019 endres § 2-1 (4) slik: Praktikumsoppgaver til eksamen i de obligatoriske emnene på rettsstudiet skal som hovedregel utformes uten angivelse av konkrete rettsspørsmål som et supplement til oppgaveteksten. Faglig eksamensleder skal sørge for at praktikumsoppgaver som gis til eksamen er utformet på en slik måte at studentene kan ta stilling til parter, krav, rettsgrunnlag og rettsspørsmål uten at konkrete spørsmål er angitt i oppgaven. |
| Sak 6 |
Vedtakssak: Opprettelse av redaksjonsutvalg for antologi om kjønn og rett. Ikdahl som er foreslått som leder for redaksjonsutvalget orienterte kort om bakgrunnen for forslaget. Hjelmeng foreslo at PMR stilte seg bak vedtaksforslaget og at PMR anbefaler ovenfor dekanen at det gis noe uttelling i regnskapet for de som deltar i redaksjonsutvalget. Vedtak PMR oppretter et redaksjonsutvalg for antologi om kjønn og rett. Redaksjonsutvalget skal arbeide for at en antologi bestående av artikler som tar opp temaer som berører ulike aspekter ved forholdet mellom juss og kjønn i ulike fag. Redaksjonsutvalget skal bestå av:
PMR anbefaler ovenfor dekanen at det gis noe uttelling i regnskapet for de som deltar i redaksjonsutvalget. |
| Sak 7 |
Diskusjonssak: Programevaluering og periodiske emneevalueringer Saken ble utsatt til møtet i februar. Hjelmeng orienterte kort anbefalingen fra det eksterne panelet om at fakultetet bør legger mer vekt på ferdigheter, det er ønskelig å gjennomgå hvert enkelt studieår med tanke på sentrale ferdighetsmål og naturlig progresjon. |
| Sak 8 |
Orienteringssaker: Muntlige orienteringssaker:
Hjelmeng orienterte kort om etableringen av CELL. Eventuelle midler fra en DIKU søknad vil kunne anvendes til å videreutvikle erfaringsbaserte undervisningsformer som eksempelvis rollespill, prosedyreøvelse, skrivelaboratorium.
Slåttå orienterte om lovendringen og den praksis som er lagt til grunn ved UiO og fakultetet for ny vurdering ved avvik mellom ordinær og klagesensur. JSU kommenterte at denne nye vurderingen må sees i forhold til retten til partsinnsyn og muligheten til å uttale seg i henhold til forvaltningsloven. JSU blir invitert til et møte med eksamensadministrasjonen og studiedekan for å se på dette nærmere. Skriftlige orienteringssaker: |
| Sak 9 |
Saker tatt på fullmakt:
|
|
SAK 10 |
Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt |