J.nr.: 2022/29939
| Sak 1 |
Erfaringer fra PMRs medlemmer 1. studieår: alt føles normalt og alle er glade for å være tilbake til normalsituasjonen. 2. forfall 3. studieår: har hatt noen utfordringer med en fase av obligasjonsretten, det er noe de følger opp og evt. vil endre. Overrasket over at hvor få som møter opp fysisk når det er hybridundervisning. 4. forfall 5. studieår: har gjennomført allmøte om planlegging av eksamener på valgemner. Innstilingskomiteene for valgemneprosessen er nedsatt og i gang. JSU: har sendt ut undersøkelsen om valgemnene, det har kommet 200 svar så langt. JSU har blitt gjort oppmerksomme på uheldig utfall i rettshistorieeksamen hvor kun 5 kandidater fikk A, de ønsker oppfølging av dette. Studiedekanen kommenterte at rettshistorie har falt mellom to stoler hva gjelder nivåkontroll, men dette skal følges opp. Studentrep. for de engelske masterprogrammene: ICTL-studentene er svært fornøyde med fysiske forelesninger. IKRS: bra med fysisk undervisning, men ulikt oppmøte. Hatt programrådsmøte hvor det kom opp spørsmål om det nye evaluseringskravet. De mener også at uttellingen for å utarbeide emnevurderingene er for lav. Studiedekanen kommenterte at det blir allmøte ca 25. mars hvor Morten Slind Olsen skal presentere evalueringskravet mer. Rep. for administrasjonen: Slind Olsen har ansvar for det nye evalueringssytemet, han skal informere mer om det etterhvert, men tilgjengelig for de som ønsker mer informasjon. Dette er første semester og det skal utbedres etterhvert. Etterhvert blir det et ordentlig system i Canvas så det blir lettere. Malcolm Langford kommenterte at emnene selskapsrett og legal tech er emner som skal piloteres i dette nye evalueringssystemet, de kan presentere planen sin på allmøtet og få tilbakemelding. Studiedekanen: det ble besluttet i forrige PMR å gå i gang med valgemneprosessen og alle 5 komiteer er oppnevnt. Det er laget en nettside for prosessen som det gikk ut informasjon om i forrige fakultetsnytt. Nettsiden vil oppdateres etterhvert. |
| Sak 2 |
Diskusjonssak: Formen på møtene i PMR fremover og spørsmål om stedfortredere Det var støtte i PMR til fysiske møter. Dette starter opp fra neste møte som er 3. mai, det settes opp servering og mingling fra 30 min før møtestart. Fysisk møte er den beste møte- og samarbeidsformen. Det vil likevel være mulig å delta via zoom dersom noen er forhindret fra å komme feks pga sykdom, men kan delta digitalt. Det er viktige beslutninger som skal tas i PMR de kommende møtene, det er derfor viktig om de studieårsansvarlige medlemmene kan sørge for stedfortreder på kort varsel ved sykdom. |
| Sak 3 |
Diskusjonssak: Undervisning høsten 2022 Fakultetet har gode ordninger for tilrettelegging for personer med varig tilretteleggingsbehov, men har ikke hatt noen ordning for digitale alternativ ved kortvarig sykdom på kurs og gruppeundervisning, dette har kommet opp under pandemien. Det har vært viktig å ikke undergrave myndighetenes anbefaling om å holde seg hjemme ved symptomer på sykdom, fakultetet har av den grunn strukket seg langt. Det er usikkert hva myndighetene vil anbefale videre og man kan stille spørsmål ved om man ikke bare kan videreføre ordningen man har hatt . Fakultetet er imidlertid et fysisk lærested med fysisk undervisning og det er ønskelig å stramme inn for ikke å undergrave dette. I diskusjonen kom det frem at hybridmøter er et dårligere alternativ selv om fakultetet har gode fasiliteter. Man ser at de som deltar digitalt ofte ikke deltar aktivt, det har feks.vært voksne studenter som jobber. Det er tungt for lærere å holde kurs uten å få noen respons og det blir dårligere tilbud for den øvrige kursgruppa. Studentene har forventninger om at det er digitalt tilbud ut semesteret, innstramming til høsten ble derfor støttet. Selv om dokumentasjonskrav kan være vanskelig å håndheve vil det være hensiktsmessig. JSU kommenterte at fakultetet må være i stand by-modus om ting skulle endre seg. |
|
Studieårsansvarlig for 4. studieår hadde meldt inn en utfordring som er ønskelig å ta opp, at lærere omberammer undervisning uten god grunn. Under pandemien har det har vært behov for at lærerne har skulle kunnet omstille seg på kort varsel, men nå som vi er mer tilbake til normalsituasjonen bør lærerne og studieårsansvarlige være oppmerksomme på regler for omberamming. JSU kommenterte at studentene planlegger alt ut fra timeplan for å få deltatt på alt de ønsker å delta på, det er veldig dumt når det flyttes på tett opptil. |
|
| Sak 4 |
Diskusjons- og vedtakssak: Eksamen for høsten 2022 Studieårsemner: Med bakgrunn i den normaliserte samfunnssituasjonen foreslås det at skoleeksamen på studieårene (som har dette som normalordning) avholdes som normalt høsten 2022, det vil si som fysisk skoleeksamen i Silurveien. CELL kommenterte at hjemmeeksamen har sterk støtte blant studentene, dette kan være pga kildegang. Det har også vært ønske om flere varierte vurderingsformer JSU ønsket å poengtere at forutsetningen for deres oppslutning om dette er 6 timer eksamen. Studiekanen forklarte at fakultetet er svært tydelige overfor UIO og Silurveien på vårt behov for skoleeksamen med 6 timers varighet på studieårene. Saunes forklarte at når det er færre eksamener i Silurveien er det enklere å bli prioritert. Men totalmengden av eksamensdager er veldig stor og vil gi mindre fleksibilitet enn når det er hjemmeeksamener, da kan man feks. ha tettere kontakt med lærerne om beramming av eksamensdager. Vedtak: PMR vedtar råd til dekanatet om fysisk skoleeksamen for studieårene for høsten 2022 Valgemner: Valgemnene har blitt avholdt som hjemmeeksamener med varighet fra 4 timer - 10 dager. På de engelske er det som regel 24 timers. På de norske har det vært en mer hjemmevariant av skoleeksamen på 4 timer. Hva skal den nye normalen være for valgemner? Løsningen denne våren var at hjemmeeksamen ble presentert som en defaultløsning, men lærerne kunne melde fra om man ønsket noe annet. Det ble holdt allmøte med de ansvarlige faglærerne for valgemner på fredag for å få i gang en diskusjon der, det var god oppslutning om ta utgangspunkt i eksamensform fra i vår, og at hver faglærer skulle tenke gjennom hva som er ønsket vurderingsform for sitt emne for tiden fremover. Frontrunnergruppa kan være aktuelt for de som vil, og studieårsansvarlig for 5. studieår kan arrangere et møte for diskusjon om oppgaveutforming. På allmøtet var det en diskusjon om ordgrense, denne varierer på emnene og det var spørsmål om man kan enes om en felles ordgrense som utgangspunkt. Min 2500ord og max 3500 ord ble foreslått. Saunes forklarte at ordgrense ble innført for emner på mer enn 4 og 6 timer, og det kan være en fin måte å skille mellom bachelor- og masteremner. Det kom innspill om man kunne innføre ordgrense også på 4 timers hjemmeeksamen, erfaringen er at besvarelsene har blitt mye lenger som hjemmeeksamen. CELL kommenterte at mange studenter oppgir betydelig grad av tidspress på eksamen, særlig på de kortere eksamenene, ordgrense kan gjøre det vanskeligere pga. tidspress. Det ble kommentert at det er en mye større gruppe studenter på valgemnene enn studieårsemnene, på valgemner kan studenter som er i jobb tilføre en annen kompetanse enn jusstudentene, det kan derfor være bra med større fleksibilitet enn på studieåremnene. Det ble stilt spørsmål om man vil se helhetlig på ressursbruken ved lengre eksamener som gir mulighet til bedre integrering i undervisningen. Studiedekanen svarte at dersom det kommer forslag om nye spennende vurderingsformer så vil det vurderes, varierte vurderingsformer er et uttalt mål. Spørsmålet er en god påminner om at det er viktig å involvere administrasjonen tidlig når man jobber med å se på nye vurderingsformer, for blant annet å se helhetlig på ressursbruken Oppsummert: PMR støtter at man tar utgangspunkt i vårens eksamensform på valgemner, ressurser tilbys i frontrunnergruppa og det er opp til den enkelte ansvarlige faglærer hva som blir formen på den enkelte eksamenen. Det vil sendes ut en frist for å bestemme dette snarlig. |
| Sak 5 |
Diskusjonssak: Kildetilgang på skoleeksamen Til denne saken informerte studieårsansvarlig for 1. studieår om at han er styreleder i Lovdata. Under pandemien har det ikke vært avholdt fysisk skoleeksamen på rettsstudiet og studentene har hatt fri kilde tilgang, Lovdata i eksamensmodus har derfor ikke vært brukt. JSU og andre studentrepresentanter i fakultetsstyret har tatt til orde for å vurdere tilgang til flere kilder, og JSU har dette i sin handlingsplan. Ved oppstarten av lovdata pro på fakultetet var det studentene som ønsket en snever løsning. Nå ser de at flere kilder gir mer relevant eksamen, og at man klarer å gi oppgaver som passer. I notatet er det skissert administrative og tekniske sider ved ulike løsninger for kildetilgang, som et grunnlag for å kunne diskutere dette ut fra faglig-pedagogiske hensyn. Notatet ble nylig presentert for de faglig eksamensledere. Majoriteten der sluttet opp om flere kilder, men det var ulike meninger om hvilken løsning som var best. JSU har temaet i handlingsplanen sin fordi de mener at det nåværende systemet ikke fungerer så bra og fordi det å gå tilbake til lovdata pro i eksamensmodus vil være et kunstig skritt tilbake. Et minstekrav er den skisserte løsning 3 fordi den er mest realistisk. Hensynene som JSU argumenterte for i 2017 har falt bort naturlig, forgjengerne har gått ut og studentene har øvd seg og blitt bedre på kildesøk. JSU støtter ikke en løsning hvor kommunikasjon med andre er mulig, men ønsker gjerne en åpning for litteratur både fysisk og digitalt. JSU forklarte at deres støtte til skoleeksamen er betinget av et visst omfang av kilder til høsten, feks løsning 3 og deretter teste ut gradvis. Mange av de nye studentene er vant til dette. Det ble kommentert at en utvidelse av kildetilgangen må ses i sammenheng med eksamensform. På skoleeksamen er det ikke mye tid til å lete i kilder. Det ble også kommentert at evalueringsmetoden må være hvordan studentene lærer seg metode. Studiedekanen konkluderte med at det er ønskelig å sette ned en arbeidsgruppe raskt slik at man kan se mer på dette og fremme et konkret forslag for PMR i løpet av våren. |
|
Sak 6
|
Orienterings- og diskusjonssak: CELLs årsplan for 2022 Øystein Kolstad Kvalø presenterte CELL og årsplanen. Det ble stilt spørsmål ved om det som ble presentert om CELL var kjent eller overraskende, og om det er mer behov for å kommunisere ut mer til de vitenskapelige. Tilbakemeldingen var at det kan være vanskelig å forstå CELL og hvor mange områder det av læring det berører, men når man kommer i kontakt er det veldig god kontakt. CELL er klar over dette og prioriterer derfor internkommunikasjon på fakultetet dette semesteret. Det ble foreslått at årsplanen til CELL kan deles i Fakultetsnytt. CELL understreket at de gjerne inviteres til å komme å presentere seg i ulike fora på fakultetet. Det skjer mye i arbeidet med Ferdighetsstigen som kommer til å involvere de ansatte mye. |
| Sak 7 |
Diskusjonssak: Skrivelabsatsning Hilde Westbye, Erling Hjelmeng og Narve Nilssen fra CELL presentererte saken. Det var veldig gode erfaringer med skriveverksted knyttet til obligatoriske skriveøvelser på 1 studieår, denne type undervisning har vært et tiltrengt tilskudd til undervisningen. Det har vært overraskende hvor få som benytter seg av tilbudet om fakultetsoppgaver, men studentene får ofte dårlig tid når det legges så tidlig i semesteret. CELL kommenterte at fakoppgavene har ligget på siden uten å ha vært ordentlig integrert, skrivelab gir en mulighet for å løfte fakoppgaven som læringsaktivitet, da vil man få flere som leverer. Representanten for de engelske programmene bemerket at også de engelskspråklige programmene kan ha behov for dette tilbudet. Studentrepresentanten støttet dette, særlig mtp. de norske studenter som skal avlegge engelsk valgemner, det oppleves ofte som krevende. Faglærermøter på studieårene og de semestervise møtene for undervisningsplanlegging per studieår kan være arena for å formidle og forankre skrivelab, CELL vil gjerne inviteres til faglærermøtene for å presentere skrivelab. |
|
Sak 8 |
Saker tatt på fullmakt
|