J.nr.:
| Sak 1 |
Statusrunde Studiedekanen orienterte innledningsvis kort om fakultetets håndtering av eksamen i bygge- og entrepriserett. Vi har vurdert at det forelå formelle feil ved eksamen, det er vedtatt at eksamen skal annulleres og det settes vil opp ny eksamen. Det settes også opp en ekstra eksamensdato og det fastsettes dato for utsatt prøve. Klagene vil behandles av Den sentrale klagenemd ved UiO 16. mai. JSU støtter fakultetets håndtering. Erfaringer fra PMRs medlemmer: 1. studieår: studieårsansvarlig er også ansvarlig faglærer for bygge- og entrepriserett og ønsket innledningsvis å understreke at saken er veldig lei, men at fakultetets håndtering har vært god. På studieåret går ting som det skal, eksamensarbeidet er godt i rute. 2. studieår: ingenting særskilt å melde 3. studieår: tar til seg erfaringen fra eksamen i bygge- og entrepriserett. På studieåret er det mye manduksjoner for tiden, noen av de kolliderer med ordinære kurs og skaper frustrasjon. Ønsker seg en form for samarbeid mellom de eksterne arrangørene og ansvarlige for undervisningsplanlegging for å forhindre dette. 4. studieår: alt i rute med eksamenforberedelser. Forslag til omstrukturering på 4. studieår fra tidligere i våres ble ikke støttet av alle faglærerne på studieåret, det er besluttet at det skal opprettes en ny arbeidsgruppe for å se på andre muligheter for å løse utfordringene. 5. studieår: slutter seg til avgjørelsen som ble tatt ifm. bygge- og entrepriserett. På studieåret er det viktigste som skjer nå valgemneprosessen. Ellers er det for tiden mye godkjenning av endringsforslag i litteratur og emnebeskrivelser på valgemner. JSU: fornøyde med håndteringen av bygge- og entrepriserett. JSU stilte spørsmål om hvordan fakultetet ønsker at studentene skal forholde seg til manduksjoner. Det er engasjement rundt endringer på 4. studieår, og JSU har såvidt begynt å drøfte de semiobligatoriske emnene. Rep. for LLM: Mye fokus på valgemneprosessen. Studentrep. LLM: ingenting særskilt å melde IKRS: har også deltatt litt i valgemneprosessen via den ene profilen. Er ellers opptatt av NOKUT-tilsynet på UiO hvor utvalgte studieprogram spredt utover UiO skal under tilsyn, bachelor i krim vil mest sannsynlig bli utvalgt, Rep. fra administrasjonen: ikke noe særskilt å melde. Meldte at omorganiseringen av studie- og eksamensseksjonen trer i kraft 1. juni. Status fra CELL:
|
| Sak 2 |
Vedtakssak: Valgemneprosessen Komitélederne deltok i møtet (Maria Astrup Hjort, Margrethe Buskerud Christoffersen, Malcolm Langford, Katrine Broch Hauge, Vibeke Blaker Strand) Notat, profilforslag, fullstendig emneoversikt for fakultetet og spørreundersøkelsen var sendt ut via sakskartet. Studiedekanen presenterte status: Profilene har beveget seg fra skisse til konkrete forslag til profiler, og komitéene har utviklet den faglige ideen for hver profil. Konklusjonen er at det er grunnlag for 7 profiler som vil kunne dekke dagens portefølje av emner. Tanken er å ordne emnene i en struktur som er faglig fundert. Prosessen videre var ikke godt nok utviklet eller detaljert nok i Bekkedalrapporten og mye er fortsatt uavklart. Det er feks. sannsynlig at fase 2 som det var lagt opp til at skulle avsluttes før sommeren, må få mer tid enn antatt. Om innretning av profilordningen: Det oppleves at det er bred enighet internt om det "interne målet", dvs. systematisering av emner i profiler og at disse skaper arenaer for samarbeid og fagutvikling. Diskusjonen som skjer i fagmiljøene har stor egenverdi og dette kan være et mål i seg selv. Et annet spørsmål er om profilene også skal ha et eksternt mål, altså om profil skal være noe studentene velger og som markeres på vitnemålet. Studiedekanen ba om tydelige tilbakemeldinger fra PMR på hva som skal være målet, og om det er ønskelig at studentene aktivt skal velge profil, med forbehold om at det er tekniske uavklarte spørsmål. I den påfølgende diskusjonen ble begrepet "eksternt mål" gjenstand for noe forvirring. 3. og 5. studieår var positive til synliggjøring av profiltilknytning. JSU mente at et eksternt mål var viktig for å kunne markere spesialisering og fordi det kan gi fortrinn i konkurranse med andre universiteter.1. studieår påpekte at man må være forsiktige med å selge inn til studentene hvor viktig profil er fordi graden av spesialiseringen er så liten og studentene ikke må få urealistiske forventninger. 2. studieår påpekte at spørsmålet om "eksternt mål" ikke har kommet tydelig frem tidligere, og at prosessen ikke har lagt opp til dette. Rep. for LLM var enig i å ikke overdrive den eksterne funksjonen, dette handler om å synliggjøre valgmuligheter. Flere var deretter enige i å ikke overselge hvor stor spesialisering en profil gir, men det var ulike meninger om hvorvidt man skulle legge noe vekt på om potensielle arbeidsgivere vektlegger synliggjøring av profiltilknytning. Det ble foreslått å unngå ordet spesialisering og heller kalle det fordypning. Det var bred enighet om at profilene skal gi studentene mulighet for fordypning og veiledning ved deres valg av emner, og at profiler også bør gi mulighet for å skape kontakt mellom studenter og fagmiljøer. Følgende innspill er notert fra 2. studieår: metodefagene kan bli marginaliserte dersom de ligger utenfor profilene. Dersom det er begrensninger i hvor mange fag studenten kan velge vil dette kunne gi uheldig konkurranse mellom emnene. Funksjonen til de semiobligatoriske emnene må avklares. Blaker Strand kom inn i profilarbeidet senere enn de andre komitelederne, men ser at det også er et veldig stort potensiale for å samordne norske valgemner og emner innunder de internasjonale programmene, feks menneskerettighetsfag. Oppsummering av diskusjon: Diskusjonen bekreftet bred oppslutning om det interne målet. Det var uheldig å bruke begrepet "eksternt mål", spørsmålet var om studentene skulle få mulighet til å oppnå profiltilknytning, slik som det er i dag, og det oppfattes som at det er oppslutning om dette. En profilordning skal ikke innebære å forlate ambisjonen om å være generaliststudium, og det skal være mulig for studentene både å velge profil og la være. Det vil arbeides videre med uavklarte spørsmål og de tekniske løsningene. Prosessen er lagt opp slik at man vedtar ting etterhvert. Det vil være allmøte på fredag 6. mai og det vil bli dialogmøter for hver profil og nytt allmøte utover våren. Studiedekanen ba om PMRs tilslutning til dette. Følgende ble vedtatt:
|
| Sak 3 |
Vedtakssak: Ny modell for fakultetsoppgave i familie og arverett på JUS1211 Studieårsansvarlig for 1. studieår presenterte saken. Saken handler om å gå bort fra den tradisjonelle fakoppgaven i familie- og arverett ved at man utvider kursgruppene med 2 timer og en ny skriveaktivitet som inkluderer medstudentevaluering. Medstudentevalueringen skjer med støtte fra CELL både faglig og pedagogisk. Etter sommeren vil man se nærmere på totalbelastningen på 1. studieår. JSU kommenterte at opplegges høres veldig bra ut, og er en god fortsettelse av de andre endringene på 1. studieår. Vedtatt: Ny modell for fakultetsoppgave i familie- og arverett på JUS1211 innføres høsten 2022 |
| Sak 4 |
Vedtakssak: Endringer i emnebeskrivelse, læringskrav og litteratur på JUS2111 internasjonale menneskerettigheter Studieårsansvarlig for 2. studieår presenterte saken som gjaldt endringer i emnebeskrivelse og læringskrav på JUS2111. Målet var å oppnå et bedre forhold mellom fagene internasjonale menneskerettigheter og statsforfatningsrett. Da internasjonale menneskerettigheter ble flyttet til JUS2111 i 2018 ble ikke læringskravene tilpasset endringen. Bygger på en prosess som involverer alle faglærene, samt kontakt med arbeidsgruppa for ferdighetsstigen. Prosessen går langt tilbake og har vært veldig grundig. Vedtatt: PMR vedtar endringene i emnebeskrivelse, læringskrav og litteratur som skissert i fremleggsnotatet. |
| Sak 5 |
Orienterings- og diskusjonssak: Rapport om ferdighetsstigen Erling Hjelmeng presenterte saken. Arbeidsgruppa har jobbet 1,5 år, Hjelmeng har ledet gruppa, Astrup Hjort har vært faglig medlem, ulike studenter har deltatt underveis og det har vært med to representanter fra administrasjonen. Mandatet har blant annet vært å kartlegge og vurdere om læringsmålene for enkeltemner og semestre reflekterer de overordnede læringsmålene for MIR og en forventning om progresjon gjennom studiets fem år. Det er lagt opp til at prosessen videre vil skje i to deler, del 1 er gjennomgang og revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene fag for fag. Denne rapporten påpeker behovet for denne typen revisjon. Når læringsutbyttebeskrivelsene er landet vil man se på læringsaktivitet og vurderingsformer via baklengsdesign: målet først og så legges det til opp undervisnings- og vurderingsformer tilpasset dette. Det er et poeng å se vurderingsformene mer i sammenheng, å tone ned fokus på avsluttende skoleeksamen og kombinere med blant annet mer muntlig trening. Progresjon innen enkelt fag hører til del 2 av prosessen. Status for videre arbeid med Ferdighetsstigen vil presenteres i mange ulike fora fremover, i første omgang på allmøtet 6. mai. PMR var invitert til å diskutere hvordan prosessen for det videre arbeidet med ferdighetsstigen skal foregå. Studieårsansvarlig for 1. studieår kommenterte at implementering av Ferdighetsstigen fremstod som ambisiøst. Studieårsansvarlig for 4. studieår hadde lagt frem rapporten om Ferdighetsstigen på allmøtet på 4. studieår tidligere i år. Han viste til skriftlig innspill fra faglærer på 4. studieår som er lagt ved i rapportens vedlegg (vedlegg 1). Hjelmeng forklarte at mye av dette ikke innebærer nye temaer, målet er at formulering av læringsutbyttebeskrivelser skal skje ut fra en helhetlig tankegang, med konsistente formuleringer basert på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Målet er at studentene skal møte det samme på hvert studieår. Det har allerede vært iverksatt mange aktiviteter uten at dette er reflektert i læringsutbyttebeskrivelsene. På fakultetet har det vært fokus på kunnskapsformidling, tanken nå er å integrere ferdigheter i måten studentene lærer på, for å kunne utarbeide bedre argumentasjon. Til nå har læringsutbyttebeskrivelser vært utarbeidet av enkeltlærere på enkeltfag uten helhetlig tanke. Det vil være viktig med diskusjoner på hvert studieår for eksempel gjennom seminarer. Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte at det å lære å lage lover og forskrifter er en ferdighet det er påfallende at studentene ikke lærer, og som er nødvendig. Dette er også inngangsport til andre læringsmål. Studieårsansvarlig for 5. studieår kommenterte at variasjon i undervisning som kan gi variasjon i prøving er bra. JUS1111 ble lagt frem som et godt eksempel hvor kvalitet på skriftlig drøftelse har blitt veldig mye bedre. Da er det mulig for progresjon til JUS1211, og kanskje det passer der med en ny ferdighet. Det var enighet i PMR om at det var viktig at dette arbeidet gjøres helhetlig og ikke bare på hvert enkelt emne, at semestrene bygger på hverandre, en krevende jobb som krever alles bidrag. PMR ønsket at arbeidsgruppa lager skisse til et opplegg som legges frem for PMR til juni-møtet. Konklusjonen var at PMR er positive til innføring av Ferdighetsstigen. PMR ønsker at arbeidsgrupppa lager en skisse for den videre prosessen som kan legges frem for PMR i møtet i juni. |
| Sak 6 |
Muntlig orienteringssak: Status fra arbeidsgruppen for digitale hjelpemidler på eksamen Arbeidsgruppa v/Erling Hjelmeng og Hilde Westbye orienterte om status så langt. Gruppa er bedt om å vurdere tilgangen til digitale hjelpemidler under skoleeksamen, både de faglige og de praktisk/tekniske sidene, og legge frem et forslag til løsning. Gruppen er samstemt i at man ikke skal gå tilbake til samme begrensede tilgang som tidligere, med Lovdata i eksamensmodus. Situasjonen for studentene er annerledes enn før pandemien, de har lært seg å jobbe med Lovdata pro og det er faglig gode argumenter for å utvide kildetilgangen til feks tilgang til forarbeider og nemndspraksis, åpne for mer merknader og oppheve tegnbegrensning. Arbeidsgruppa kommer tilbake med et konkret forslag til neste møte i PMR i juni. |
| Sak 7 |
Skriftlig orientering Rapport om studentdemokrati. Rapporten ble skrevet i en periode med mer uro, verdien av rapporten er derfor noe utdatert fordi situasjonen er anderledes og mer positiv enn da man startet prosessen. Det jobbes med bedre rammebetingelse for JSU feks det å komme tidlig inn i prosesser. |
|
Sak 8 |
Saker tatt på fullmakt
|
|
|
|
|
Sak 9 |
Eventuelt
|