J.nr.: 2022/29939
| Sak 1 |
Erfaringsrunde
Viktige saker siden forrige PMR er implementering av de vedtatte hjelpemidlene til eksamen og valgemneprosessen. Det har også blitt arrangert et tilbake-til-skolen-seminar i regi av CELL, og det er opprettet en nettside med informasjon om skoleeksamen høsten 2022. Det blir bytte av studieårsansvarlige på 3. og 4. studieår over nyttår. Margrethe Buskerud Christoffersen er valgt til ny i-leder på IFP fra nyttår og Harald Irgens-Jensen er oppnevnt som ny studieårsansvarlig på 3. studieår. Johan Boucht slutter høsten 2023, men Maria Astrup Hjort trer inn allerede 1. januar 2023 fordi Boucht skal ha forskningstermin til våren. For å sikre god kontinuitet var Hjort stedfortreder i dag da Boucht hadde forfall. Det var også forfall på 1. studieår og John Asland var stedfortreder.
1. studieår: det pågår en vurdering av totalbelastningen på 1. studieår, både mht. omfang og sammenheng mellom de ulike delene. Studentene involveres for å se mulige endringer. Undervisning og eksamensarbeid går bra. Skrivekurset på JUS1211 har blitt kuttet pga manglende lærerressurser, JSU kommenterte at dette var synd da studentene som har deltatt har opplevd dette som svært nyttig og givende, og de håper studieårsansvarlig og fakultetet vil se på muligheten for å videreføre dette igjen. Asland forklarte at det jobbes med å finne en løsning for å ta med seg det gode fra dette kurset videre. JSU følger opp dette med faglærerne i håp om å kunne redde denne delen av undervisningen eller å gjeninnføre det på sikt. 2. studieår forklarte at dette kurset var en del av klarspråkprogrammet og at det er viktig at ikke slike tiltak gjøres avhengig av særskilte personer. 2. studieår: ikke noe særskilt 3. studieår: alt er på stell på undervisning og eksamen. Ifm. endringene på 3. studieår ble rettshistorie flyttet, det er usikkert om endringen ble slik den var tiltenkt, det virker som at det er større belastning på 1. semester enn forventet. Dette skal nå evalueres. JSU kommenterte at de ønsker å delta i denne evalueringen. 4. studieår: undervisning og eksamen går som normalt. Det er usikkerhet om fremdriften i arbeidsgruppen som vurderer endring av 4. studieår. 5. studieår: generelt mye fokus på valgemneprosessen. Det ble arrangert en arbeidsstue for lærerne på valgemnene for å jobbe med kvalitet i eksamensarbeidet, men det var svært lavt oppmøte. Hvis man skal arrangere noe tilsvarende videre, må vi finne en annen arbeidsform, for å sikre bedre oppmøte. Studiedekanen kommenterte at som en del av kvalitetsarbeidet er det innført en ny rutine fra i høst med å oppgi en kollega som man har samarbeidet med om eksamensoppgaven. Rep. for LLM: mye fokus på valgemneprosessen. Bra at hensyn til LLM-programmene er et av kriteriene for emneutvelgelse. Mahler er fakultetets representant i Fagrådet for ikt og utdanning. Det har blitt utarbeidet et nytt system for samskrivingsverktøy for emnebeskrivelser hvor faglærer er mer direkte involvert i redigeringen av emnebeskrivelsene. Rep. for administrasjonen: studiebarometeret ble satt i gang 24.10, det er NOKUT som skal måle studiekvalitet. Det gjelder 2. og 5. årsstudenter, samt 3. årsstudenter på bachelorprogrammer. Aktuelle emner blir JUS2211 – Forvaltningsrett og EØS-rett, JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter, JFEXFAC04 – Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant, valgemner på masternivå, masteroppgaveskrivende, FINF4031 – Individuell semesteroppgave, KRIM2101 – Fordypningsoppgave i kriminologi og valgemner på KRIM bachelor. JSU: har arrangert en panelsamtale om rettferdighet i sensuren, hvor bl.a. Erling Hjelmeng deltok. Bakgrunnen var Erik Røsægs forslag om skjematisk vurdering fra 2 år tilbake. JSU ønsker å fokusere på tilbakemeldingene studentene får fra sensorene, dette påvirker hvor rettferdig studentene oppfatter at sensuren er. JSU har også arrangert fagråd med jusstudenter fra Bergen og Tromsø. Til neste fagråd vil resultater fra SHOT og likheter og forskjeller mellom lærestedene være tema. JSU kommenterte at det var bra med arrangement ifm. verdensdagen for psykisk helse. Kommentar om at sakskartet ble sendt ut litt for sent denne gangen. IKRS: I samarbeid med CELL har IKRS organisert en workshop for engelske valgemner, det er full påmelding. Skriveveilederne er både fra CELL og masterstudenter.
Ferdighetsstigen: første trinn av implementeringen av ferdighetsstigen er revisjon av emnebeskrivelser. Verktøyet Mahler nevnte for redigering av emnebeskrivelser kan være til hjelp. Hjelmeng kommer til å invitere til møter med hver av de studieårsansvarlige for å sikre forankring utover på studieåret. CELL er involvert i følgende:
|
| Sak 2 |
Orienterings- og vedtakssaker: Valgemneprosessen 1. Orientering om status for valgemneprosessen Profilkomiteene har nylig fått nytt mandat på grunn av søknadsmassen. Komiteene jobber med å se hva man kan få til innenfor hver sin komite. Søknadene er fordelt på profilene og sortert på en måte som skal legge til rette for god samordning. Arbeidet er krevende. Fristen er 31. oktober og det er møte i arbeidsgruppen 27. oktober. Det gjenstår å se om innstillingene går opp mht antall emner, det skal uansett arbeides videre med helheten i fase 3. 3. studieår kommenterte at studiedekanen koordinerer dette arbeidet godt. PMR har mottatt et skriftlig innspill til valgemneprossessen fra Anders Løvlie og Christoffer Eriksen vedrørende hensiktsmessigheten av ny profilordning, evt. innføring av horisontale profiler. Det var enighet i PMR om at bekymringene som tas opp i innspillet har vært diskutert tidligere, bl.a. i PMR i mai-møtet, eller kommer for sent i prosessen. I diskusjonen kom det frem at profilordningen har vært diskutert i en rekke fora, og i PMR har fordeler og ulemper vært avveiet mot hverandre. Motforestillingene som kommer til uttrykk i notatet er reist tidligere, og søkt imøtekommet gjennom prosessen og innretningen av profilordningen. Blant annet er det helt valgfritt å ta en profil, og kravene for å oppnå profil er satt lavt, noe som tillater å velge emner på tvers selv om man skulle ønske profil. En ny profilordning skal derfor ikke endre det at jusstudiet er en generalistutdanning, dette vil også være viktig i informasjonsarbeidet videre. Det ble kommentert at det finnes en profilordning nå også, og den nye ordningen skal både være en forbedret versjon og noe som viser faglig sammenheng. Gruppering av emner i profiler har i denne prosessen også vært et nyttig verktøy for samarbeid om å styrke og utvikle de enkelte valgemnene, noe som er er en viktig del av arbeidet med studiekvaliteten. Noe av kritikken i innspillet er mangel på å bli hørt og at lærerne ikke har blitt involvert tilstrekkelig. Studiedekanen forklarte at målet har vært å involvere lærerne så godt som mulig, via PMR og allmøter, og selve prosessen er rigget bredt med 7 komiteer som har som sin viktigste oppgave å føre dialog med fagpersoner og -miljøer. Det ble kommentert at der mange prosesser på fakultet og det kan være vanskelig å få med seg alt og å vite når man skal spille inn synspunkter når man er på yttersiden av saker. I følge Hjort fikk Anders Løvlie eksplisitt tilbud om å være med i komité for å komme med kritikk og synspunkter. Det ble kommentert at det ikke ser ut til at det er stor avstand mellom det som er ønsket i innspillet fra Eriksen og Løvlie, og det som er tiltenkt for ny profilordning, f.eks. er det lagt til rette for at man kan skrive 60 stp. masteroppgave i kombinasjon med profil. Det er også planlagt å revidere infoteksten på vitnemålet slik at både generalistløpet og profilløpet forklares godt. 2. studieåransvarlig kommenterte at det er vanlig ha merknad om «general studies» i USA. 2. Vedtak om målsetning om fornyelse ved valgemneprosessen Med utgangspunkt i søknadsmassen og for å kunne få til noe nytt, ønsker arbeidsgruppen å be PMR om tilslutning til et prinsippvedtak om fornyelse. Det er i utgangspunktet ukontroversielt at prosessen må lede til fornyelse og dette har vært premisset hele tiden. Fornyelsen kan skje enten ved helt nye emner eller ved å integrere nye perspektiver i eksisterende emner. Det var ingen motforestillinger til forslaget. Det ble stilt spørsmål om hva forslaget er sett opp mot kriteriene og om man kunne ha oppsummert kriteriene i lys av dette. Studiedekanen forklarte at målsetningen om fornyelse er en naturlig konsekvens av anvendelse av kriteriene. Hjelmeng kommenterte at fornyelsen skulle gjelde både faglig og pedagogisk fornyelse, og at pedagogisk fornyelse kunne vært tydeliggjort. Dette er heller ikke vektlagt i søknadene og bør tas på alvor. Studiedekanen forklarte at ett kriterium går på undervisning- og vurderingsformer, og at enkelte emner legger opp til fornyelse. Spørsmålet om pedagogisk fornyelse vil bli mer aktuelt når porteføljen er vedtatt, og lærerne skal sende inn læringskrav, vurderingsform o.l. Vedtatt: PMR slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av målsetningen om fornyelse i valgemneporteføljen. 3. Vedtak om endring av kvote på emner fra andre fakultetsprogrammer som MiR-studentene kan ha med i graden. Dette er knyttet til valgemnene og forholdet til emner på fakultet som har hovedtilhørighet andre steder enn MiR. Flere har tatt til orde for å åpne opp for mer tverrfaglighet og åpne flere emner på fakultetet. Arbeidsgruppen går inn for å oppheve begrensningen fordi emnene gir verdifulle perspektiver på hvordan retten virker i samfunnet. Studiet er uansett er tilstrekkelig juridisk og det er neppe grunn til å tro at de tverrfaglige emnene er aktuelle for den store majoritet av jusstudenter. Det var ingen kommentarer til forslaget. Vedtatt: PMR slutter seg til arbeidsgruppens anbefaling. Fra og med oppstart av den nye valgemneporteføljen høsten 2023 vil MiR-studentene fritt kunne velge å ha åpne emner på fakultetet med i graden. |
| Sak 3 |
Orienterings- og diskusjonssak: Undervisnings- og eksamensbudsjett Trond Skjeie fra økonomiseksjonen deltok. Det som er nytt er endringer av satser både for interne og eksterne. Fakultetet har hengt etter når det gjelder lønn til eksterne, og for de interne har ikke fakultetet brukt den tredje varianten av lønnstrinn i Universitetet felles satser, som gjelder de som har doktorgrad. Dette gjelder f.eks. mange på IKRS. Endringene i satsene for eksterne er lagt til grunn for budsjettet og resulterer i en økning i kostnader. Budsjettet har på den annen side blitt redusert pga. endringer på 1 studieår hvor man av pedagogiske årsaker bruker studentrettere, og dette gir innsparing. I tillegg har det vært beregnet for høyt forventet antall innleveringer på 3. og 4. studieår. Det er altså noe økte kostnader og noe spart inn. Det er noen forslag som er tatt inn i budsjettet, herunder økt antall kursgrupper på 1. studieår pga mange studenter, og høyere antall undervisningstimer på valgemner der det er mange studenter. Ellers er det i hovedsak videreføring av budsjettet. 2. studieårsansvarlig understreket at det er viktig å ikke gi slipp på den prinsipielle prioriteringen, særskilt på hvert studieår, og å tenke langsiktig. Studiedekanen støttet dette og orienterte om at ferdighetsstigearbeidet som kommer kan kreve rom for å foreta som øker kostnadene, det kan også endringer som følge av valgemneprosessen medføre. 2. studieårs ansvarlig understreket at man ikke må forlate prinsippet om prioritering, dvs. minst mulig gjentak, mer til undervisning enn eksamen, prioritet mellom studieårene og mellom ulike undervisningsformer. Han oppfordret også til å gjøre seg kjent med simuleringsverktøyet som beregner kostnader. I undervisningsbudsjettet får man inntrykk av at 2. studieår har nest høyest budsjett, det stemmer ikke når fordeler kostnader på antall studiepoeng, 2. studieår er 60 stp og de andre er 50 stp. Man var veldig flinke til å kutte på 2. studieår og det burde ikke være baseline. Saunes var enig i dette og foreslo å sende ut simuleringsverktøyet med referatet, og samtidig sørge for at kostnad pr studiepoeng fremgår av undervisningsregnskapet. 5. studieår kommenterte at det er fint at det er økt budsjett til de store valgemnene. Hun ønsket videre å spille inn konkret ønske om mer uttelling for arbeidet med valgemner. Studiedekanen forklarte at når ny valgemneportefølje er vedtatt ønsker man å se på ressursbruk knyttet til undervisning, uttelling og arbeidet med eksamen for valgemner. I dag får man ikke noe uttelling for eksamensarbeid på valgemner, kun uttelling for praktikum og noe for sensorveiledning. IKRS kommenterte at dette var overraskende og til forskjell fra slik det er på IKRS. Erfaringen er at det er de emnene som har flest studenter, så det gir mening å få uttelling. 3. studieår kommenterte at det på noen kurs er så få oppmøtte at det går ut over kvaliteten og at det hadde passet med større kursgrupper. Dette gjelder feks. ettermiddagskurs beregnet på de som jobber. Å få opp antallet kursgrupper passer derfor ikke nødvendigvis alle steder. Studiedekanen kommenterte at det er gjort på 1. studieår pga høyt oppmøte. JSU kommenterte at tidspunkt har mye å si samt kvalitet på underviser. JSU stilte spørsmål om hvordan man kan bruke tilbakemeldingene fra kurs til å bedre kvaliteten og at man bør gjøre bedre innsats for å få til en felles ide om hva som presenteres på et kurs. 5. studieår kommenterte at dette kan være en del av en større diskusjon av styring og faglærers rolle i kursopplegg. Hjelmeng kommenterte at det er bra at man ser behovet ferdighetsstigen fører med seg. Ideen med stigen er å gjøre ting annerledes enn i dag, at noe skal erstatte noe annet for eksempel at skriveverksteder er finansiert ved at man kutter kursoppgave. Hjelmeng orienterte også om at når man får gjennomført revisjonen av læringsmålene og læringsutbyttebeskrivelsene skal man se mer tydelig at aktiviteter er knyttet til læringsmål, og mer vektlegging av ferdigheter i sensur. Fakultetet har per nå ikke formulert slike mål og instrukser om innhold i undervisning. Studiedekanen kommenterte at dette er viktige tema å komme tilbake til. JSU tok opp spørsmål om interne vs. eksterne sensorer, om økte satser kan påvirke hva man kan forvente av sensorene og om ikke dette er et gyldent tidspunkt til å formulere noe til sensorene om forventninger. JSU mente at studentene får ulikt utbytte av sensuren om det er interne eller eksterne sensorer. 2. studieår forklarte at det ble laget en rapport om sensur som ble lagt frem for PMR i 2019 og hvor man ikke fant noe avvik i sensuren. 2. studieår har vært pilot for fast sensurgruppe av sensorer som forplikter seg. Tanken er å følge opp og videreutvikle dette. 3. studieår kommenterte at hun var positivt overrasket over sensorene og at det er positivt å få innspill fra de som er ute i praksis. 1. studieår kommenterte at erfaringen er at sensorkorpset er ungt, dynamisk og grundige. Hjelmeng fortalte at det er noen år siden det sist ble holdt sensorkonferanse. Sensorene har få møteplasser og formålet var å koble sensorene tettere på hva som skjer i undervisningen, i tillegg til noen andre innlegg og diskusjon. Konferansen var savnet og ønsket, kan plukkes frem igjen. Saunes la til at 80 % av sensorene er eksterne og de er veldig viktige for sensuren. JSU stilte også spørsmål ved felles sensorer med Bergen og Tromsø. I følge Saunes har dette vært tema på nasjonalt dekanatmøte, det er noe utveksling av sensorer på masteroppgaver, men de vitenskapelige ved de ulike institusjonene har nok i mindre grad anledning til å delta i sensuren på studieårene ved andre institusjoner. Noe av grunnen er nok at sensuren på studieårene krever at du deltar i halve eller hele kommisjoner og dette er omfattende og tidkrevende arbeid sammenlignet med sensur av masteroppgaver som kan begrense seg til sensur av 1 til 2 kandidater. I følge studiedekanen er dette noe å ta med videre, særlig når ferdighetsstigen kommer blir det viktig å følge opp at de eksterne sensorene blir godt kjent med endringene. |
| Sak 4 |
Orienteringsak: SHOT-undersøkelsen Aarrestad hadde forfall og studiedekanen presenterte saken. Se powerpointpresentasjon. En del av spørsmålene har ikke direkte sammenheng med studiestedet. Noen av svarene stemmer ikke helt med det man har sett av resultater av liknende undersøkelser. Det er ikke så mange respondenter i undersøkelsen. Av resultatene er det ikke noe som skiller seg markant ut på Det juridiske fakultet og generelt ligger fakultetet likt som UiO. Studentene er gode på å delta i foreninger, det er vi glade for. Flere ønsker alkoholfrie tilbud og det er vi bevisste på. JSU kommenterte at sammenligningen mellom fakultetene kan gi gode bilder og mente at fakultetet faktisk skiller seg ut på flere punkter som ikke er hensyntatt tilstrekkelig i presentasjonen: 1. mobbing blant menn: fakultetet har høyest andel på hele UiO, dette gjenspeiles i svarene på side 48 der det fremkommer at det er en noe høyere andel av menn som oppgir å mobbes av medstudenter, både sammenliknet med resten av UiO og med landssnittet. Fakultetet er også blant de to fakultetene ved UiO med høyest andel av menn som føler seg mobbet av medstudenter. Uavhengig av oppslutningen om undersøkelsen gir disse tallene fakultetet en oppfordring til å undersøke nærmere om det faktisk kan være reelle utfordringer på lokalt plan, og om vi har et problem ved fakultetet som er større enn ved resten av universitetet 2. seksuell trakassering: JSU pekte på at graden av kvinner ved fakultetet som rapporterte om seksuell trakassering er svært høy (39%), det er både på UiO og landsnivå. Samtidig kommer det frem av rapporten at graden er høyere ved noen andre fakulteter, men også betydelig lavere ved flere andre fakulteter. JSU ser dermed grunn til å reise spørsmålet om det kan være et lokalt problem som ikke utelukkende kan avfeies med henvisning til at undersøkelsen ikke gjelder forhold som finner sted på fakultetet, men studentenes opplevelser med seksuell trakassering i samfunnet som helhet. JSU stilte derfor spørsmål ved om det kan være tiltak ved andre fakulteter som bidrar til at situasjonen er bedre for deres studenter og som kan bidra til at de kommer så mye bedre ut av denne undersøkelsen enn juridisk fakultet. JSU oppfordret fakultetet til å drøfte dette videre med andre fakulteter i relevante fora i et forsøk på å komme til bunns i hva som er årsakene til de lokale forskjellene. JSU påpekte også at det er negativt at studenter ikke føler de er en del av studentdemokratiet og at JSU har en jobb å gjøre der. Det ble stilt spørsmål om man kan bryte ned svarene på studieprogrammer eller om evt. CELL kan følge opp dette. Det kan også være grunn til å undersøke tallene nærmere da det kan være talleffekter, for eksempel om det at 80% av respondentene var kvinner. Det ble kommentert at jus har minst organiserte læringsaktiviteter og består mest av egenstudier. Dette påvirker muligheten til å påvirke det faglige læringsmiljøet og hvordan læringsmiljøet er. Studiedekanen oppfordret alle til å tenke på og melde fra om det er noe i undersøkelsen man vil se nærmere på, særlig sett i lys av at det var studiedekanen som holdt presentasjonen og som ikke hadde jobbet med materien. Resulatene av SHOT-undersøkelsen blir en del av bakgrunnsmaterialet som arbeidsgruppen for læringsmiljø kan ta med seg videre. |
| Sak 5 |
Orienteringssak: Beslutninger om kildetilfang til eksamen I PMR 13. september 2022 ble det orientert om vedtatte endringer i kildetilgang til eksamen. I tillegg er det foretatt ytterligere beslutninger for antall tegn i titler og særskilte regler for JFEXFAC04. Studiedekanen understreket at unntaket for ExFac er knyttet til hvordan emnet er idag, men at ExFac er under omlegging. Det er et naturlig mål at man på sikt får en vurderingsform som gjør at særløsninger ikke er nødvendig. |
|
Sak 6 |
Saker tatt på fullmakt
|
|
|
|
|
Sak 7 |
Eventuelt
|