Globale markedsendringer, overkontrahering og oljeprisfall med etterfølgende kostnadskutt hos oljeselskapene har gjort at eierne, kreditorene og andre parter innenfor shipping- og offshoresektoren i Norge har gjennomført «restrukturering av foretak». Med «restrukturering» menes endringer i sammensetningen, vilkårene og/eller eierstrukturen for et foretaks eiendeler og forpliktelser som gjennomføres når et foretak er i en unormalt krevende økonomisk situasjon. Ettersom hovedfokus i disse prosessene er å endre foretakets finansielle forpliktelser, brukes gjerne også betegnelsen «finansiell restrukturering».
Formålet med en slik restrukturering vil være å sikre videre drift av hele eller deler av foretakets virksomhet. Svært ofte vil restruktureringen ikke bare gjelde et enkelt foretak, men et helt konsern. Prosjektet tar utgangspunkt i en analyse av de avtalte vilkårene for de mange pågående restruktureringsprosessene for børsnoterte foretak innenfor shipping- og offshoresektoren i Norge.
Restruktureringer av foretak og konserner i Norge gjøres hovedsakelig som såkalte underhåndsakkorder eller, slik Verdensbanken uttrykker det, «in the shadow of the law». Konkurslovens regler om gjeldsforhandling anses ikke å gi den fleksibilitet som er nødvendig for å sikre en vellykket restrukturering. Konserner innenfor shipping- og offshoresektoren har som regel virksomhet i flere land, og det kompliserer restruktureringsprosessene ytterligere at vi ikke har mekanismer i lovverket for å håndtere dette grenseoverskridende aspektet på en hensiktsmessig måte. Basert på det som kommer frem i for- og etterarbeidene til konkursloven og de mange internasjonalt utformede prinsippene som nå finnes for restruktureringer, virker det å være relativt stor enighet om at det er ønskelig å bringe flere restruktureringsprosesser «out of the shadow» og «into the light of the law».
Prosjektets overordnede forskningsspørsmål er derfor å finne ut hvilke lovendringer og andre tiltak som må til for at vi skal kunne få en slik utvikling i norsk rett, samt å analysere om en dreining bort fra de rene avtalebaserte løsninger til mer tvungne og rettsstyrte løsninger egentlig vil være en fordel for de involverte partene. Prosjektet har dermed en klar rettspolitisk side.