De siste ukene har koronasituasjonen ført til skjerpede smitteverntiltak i Oslo. I september ble det innført påbud om bruk av munnbind i kollektivtransporten, og kommunen har oppfordret alle som kan ha hjemmekontor om å ha det.
Vel, dette er egentlig en gammel nyhet. Faktisk 115 år gammel.
Oppdatert 21. oktober: Vikingskipshuset og Historisk museum er stengt til inntil videre på grunn av vekterstreik.
Kjetil Loftsgarden er tilsatt som førsteamanuensis i jernalderarkeologi ved Arkeologisk seksjon.
Artikkelen ble publisert i Klassekampen 5 oktober 2020.
Urban dyrking har blitt populært i hele verden. Men ideen om bønder i byen fantes allerede da de første byene vokste frem i Norge. I middelalderens Oslo, Bergen, Trondheim, Hamar og Tønsberg etablerte byboerne egne grønnsakhager midt inne i byen. Disse hagene har bidratt til å gi de første byboerne viktige næringsstoffer og et balansert kosthold.
Den maten byboerne dyrket selv var fremdeles avhengig av de til dels vanskelige dyrkingsforholdene den norske naturen gir, med litt ulike muligheter for de norske middelalderbyene. Men hvor omfattende var den urbane matauken? Kildene gir ingen klare svar på dette, og mere forskning behøves. Men urban dyrkning må i hvert fall allerede på 1100-tallet ha vært så viktig at det var nødvendig å regulere den gjennom lovverket.
Oslo kommune har innført nye tiltak mot spredning av koronaviruset. Hvilke konsekvenser får dette for KHMs ansatte og museumsdriften?
I forskningsprosjektet FOODIMPACT er middelalderens fiskemat og hva slags fisk som var tilgjengelig for Oslos befolkning i middelalderen blant det vi skal se nærmere på.
I middelalderen ble Oslo gradvis en del av et større internasjonalt handelsnettverk. Byen ble en handelsstasjon (Factorie) for den Hanseatiske liga på 1300-tallet.
Torsk (skrei), som var tørket, var antakelig vår aller viktigste handelsvare. Det viser både arkeologiske og skriftlige kilder. Spørsmålet er hva dette gjorde med tilgangen til og bruk av fisk i de norske byene. Ble det spist mye tørrfisk eller ble det meste eksportert ut av landet? Var lokalfanget fisk viktig i kostholdet? I så fall, hvilke fiskeslag ble spist. Kan de beina vi finner si noe om hvordan fisken ble tilberedt?
Det skal vi forsøke å finne svar på.
Bente har cand.mag. fra Universitetet i Oslo med psykologi, organisasjon- og ledelse i fagkretsen. Hun har master i global HR-ledelse fra London School of Economics. Bente er oppvokst på Hurumlandet, og bor på Ullevål.
I Voluspå heter det at «þá var grund gróin, grænum lauki» — da grodde grunnen med grønne løk. Noen oversettelser på både norsk og svensk tolker dette til at grunnen grodde med grønne planter, urter eller gress, men det norrøne lauki betyr løk. Løk omtales både i sagaene og i runeinskripsjoner. En beinkniv datert til jernalder, funnet i Alversund, har runeinnskriften lina-laukaR. Noe løk vokser vilt, men sannsynligvis har man dyrket løk siden vikingtiden, og man hadde tilgang på, og kjennskap til, flere typer løk så som: Kepaløk, vill-løk, bendelløk (Vestlandet) og seiersløk (Lofoten). Man har også funnet spor av hvitløk i både vikingbosetningen Hedeby (nåværende Tyskland) og i York. I sistnevnte by hadde man også purreløk. Og løk fortsatte å være en viktig matvare da middelalderens byer vokste frem.
Dette blir en uke med vikingstoff i alle kanaler på NRK, på nett, TV, radio og sosiale kanaler, når NRK setter vikingtiden i fokus med Alltid Viking sakte-TV.
Seks års arbeid med viking-DNA er denne uken publisert i Nature.
Velkommen til omvisning for ansatte på Gjellestadutgravingen onsdag 14. oktober! Førstemann til mølla.
På Kulturhistorisk museum ligger det mange beskjedne gjenstander som utgjør et vell av kunnskap om mennesker i tidligere tider. I arkeologiske utgravninger i middelalderbyene dukker det opp en mengde dyrebein.På mange av dem er det spor etter saging og kutting. Av mange av dem ble det laget kammer, spinnehjul, spillebrikker, knivskaft og nåler, men vi finner også det som ble kastet vekk eller glemt etter at disse tingene ble laget. Blant beina finnes også rester av mat.
Et tvilsomt funn med et brokete rykte har endelig blitt bragt frem i lyset, og Gjermundbu-hjelmen er ikke lenger den eneste vikinghjelmen i verden!
Førsteamanuensis i arkeologi Marianne Hem Eriksen har blitt tildelt et Starting Grant på 1,5 million euro fra det europeiske forskningsrådet med prosjektet ‘Body-Politics: Personhood, Sexuality, and Death in the Iron and Viking Ages’ I årets tildeling.
Artikkelen ble publisert i Klassekampen 27.7.2020
En tidlig form for fjellstue sørget for mat på bordet og en seng å sove i for både konge og pilegrim på vei over Dovrefjell.
En gang på slutten av 800-tallet ble det oppført en 200 m2 stor hall midt oppe på høyfjellsplatået på Dovre. Den staselige bygningen må ha vært synlig på lang avstand. Hallen ble supplert med minst fire andre hus, og fjellgården var antakelig i bruk helt til svartedauden. Hva slags sted var dette?
Etter to lange år innsvøpt i stillaser er Historisk museums hovedbygning i Frederiksgate igjen opp i dagen, i fordums prakt.
Velkommen tilbake på jobb etter sommerferien! Her er oppdaterte koronatiltak for KHMs ansatte.
Grunnet økt korona smitte i samfunnet har vi besluttet å avlyse sommerfesten som skulle vært arrangert 14. september.
Et dokument er ikke nødvendigvis et papir med påskrevne bokstaver. Et dokument kan være digitalt, det kan være lyd, film, etc. Det kan også være en stein.
Både humle og pors er planter som ble brukt som smakstilsetning ved ølbrygging. Pors er den av plantene som har blitt brukt lengst til dette formålet. Dette er en krydderplante som vokser vilt i Norge, og da spesielt i myrområder. Den blir stort sett 30-80 cm høy. Vi vet ikke sikkert om den ble dyrket i middelalderbyene eller om man sanket planten, men paleobotaniske spor forteller oss at den i hvert fall var i bruk der. Både i Oslo og Trondheim har man funnet rester av pors datert til 1000-tallet, men enkelte dateringer går lenger tilbake enn dette. Det vil si at planten var i bruk før byene kom til. Fra Bergen har man spor etter pors brukt til øl-brygging fra 12-1300-tallet.
Mykje har skjedd med runesteinar i Noreg sidan dei fyrst vart reist. Her er nokre døme frå livet til tre kjende runesteinar som no høyrer til samlingane ved Kulturhistorisk museum.
Sommervarmen har allerede kommet og mange går nå ut i velfortjent sommerferie. Det er fint å markere slutten på vårsemestret med en hilsen til alle ansatte.
Feltsesongen i år kom senere i gang enn vanlig, som en følge av koronasituasjonen, og det har vært arbeidet mye med HMS og rutiner for smittevern i felt.
Hundorp på Østlandet er i sagalitteraturen omtalt som et av de viktigste hedenske kultstedene i sen vikingtid. Nå skal området scannes med georadar for første gang.
