2020 lå an til å bli tidenes år for Kulturhistorisk museum. Besøkstallene pekte oppover i januar og februar og varslet om enda bedre publikumstilstrømning enn i rekordåret 2019. Vi skulle gå i gang med tidenes største byggeprosjekt for museet og museet satset offensivt både på publikumstilbud og internasjonalt forskningssamarbeid. Så kom koronaviruset. Effektene av dette kjenner vi alle godt til.
Dere har alle gjort en formidabel innsats for å holde museumsdriften i gang til tross for de vanskelige omstendighetene som nedstengingen av Norge medførte – og dere har stått på med entusiasme for å få museet gjenåpnet nå som forholdene tillater det. Dette skal dere alle ha stor takk for! Det er en del skyer i KHMs horisonter akkurat nå på grunn av en usikker økonomisk situasjon, men dette skal hverken ta fra oss ferieroen, sommergleden eller framtidsoptimismen.
Selv om koronaepidemien har endret på mange ting, var og er likevel mye det samme. Men krisen har gitt oss anledning til å se nye muligheter og finne nye måter å jobbe på. Innsatsen som er gjort med digital formidling, har vært imponerende. Likeså har museet klart å skjøtte alle viktige samfunnsoppgaver, både innenfor kulturminnevernet og samlingsforvaltningen. Vi har også greid å holde prosjektaktiviteten i gang. Ja hvem vet, for selv om alt tilslutt blir som før, trenger det ikke bli slik som solstrålen Michel Houellebecq vil ha det til: «Etter nedstengningen vil verden være den samme, bare litt verre». Erfaringen fra koronakrisen har vist oss at vi har klart å se mulighetene i en vanskelig situasjon, ikke bare problemene.
Selv om vi med all sannsynlighet ikke kommer til å oppleve samme publikumstilstrømning som vanlig, kan 2020 bli året da Norge og Norden gjenoppdaget Kulturhistorisk museum. Året vil gi oss mulighet til å prøve ut hvordan vi skal vinne hjemmepublikumet tilbake. Det vil også gi oss muligheter til å arbeide videre med å tydeliggjøre vår plass på universitetet og i byen, og kanskje finne nye og bedre måter å samarbeide med fakultetene og instituttene på. Tullinløkka vil snart være åpen og tilgjengelig for byen – men det vil være ei løkke hvor UiO er mer markant tilstede enn tidligere. Hvilke muligheter gir det? Hvordan kan vi benytte omstendighetene til å samarbeide tettere både mer våre naboinstitusjoner på Bygdøy og kulturinstitusjoner i Oslo sentrum? Alt dette er spørsmål som vi så langt ikke har hatt kapasitet til å utforske, men som nå kan få fornyet aktualitet.
Mange av dere arbeider nå med innspill til KHMs Strategi 2030. Strategiarbeidet gir oss mulighet til å prioritere slike viktige, framtidige oppgaver. Våren 2020 har gjort oss tydelig oppmerksom på at vi må planlegge strategisk i en hverdag uten Vikingskipshuset. Store spørsmål og konsekvensfulle svar. Derfor kan det være godt å ta noen skritt tilbake, puste ut etter en uvanlig og krevende vår slik at vi kan gå i gang med de store og viktige oppgavene som ligger foran oss til høsten.
God sommer, til dere alle!