Ivar P. Gladhaug om dekanrollen

– Hva innebærer det å være dekan, og har ditt syn på dekanrollen endret seg med årene i rollen?

Dekanen har det øverste ansvaret for fakultetets helhetlige ve og vel, og det innebærer alle deler av fakultets virksomhet. Det overordnede ansvaret for at fakultetet oppfyller sine oppgaver innen utdanning, forskning, formidling og innovasjon ligger utvilsomt hos dekanen. Dekanen har også personalansvar. Under dette ligger at våre ansatte skal ha gode arbeidsforhold og utviklingsmuligheter, og studentene i alle fagene våre skal føle at de har et godt studietilbud. Mitt syn på dekanrollen har ikke endret seg nevneverdig i årene som dekan.

–  Husker du hvordan det var å starte som  ny dekan på fakultetet?

Etter åtte år som instituttleder ved Klinmed syntes jeg at jeg kjente fakultetet nokså godt, og alt i alt kan jeg ikke si at det har ikke vært noen store overraskelser. En dekan kan jo ikke arbeide alene, og i det daglige har dekanen tett samarbeid med pro- og visedekaner og ikke minst fakultetsadministrasjonen som helhet. Pro- og visedekanene hadde jeg selv valgt og vi kom raskt i gang med gode samarbeidsrutiner og arbeidsglede som har tjent oss godt gjennom hele vår funksjonstid. Det var også en glede å bli kjent med en kompetent og velfungerende fakultetsadministrasjon som sto klar til å støtte opp om arbeidet på en profesjonell og god måte fra første dag. Ellers hadde forrige dekanat etablert gode rutiner for kontakt med instituttene som vi har videreført og har hatt god nytte av. 

Det som man ikke erfarer i særlig grad før man sitter i dekanstolen selv, er hvordan man på beste måte skal ivareta fakultetets interesser opp mot resten av universitetet som helhet. Og hvordan man skal arbeide sammen med den øverste universitetsledelsen og de andre fakultetene. Det er nok kanskje det man har minst erfaring med på forhånd, selv med lang erfaring fra eget fakultet. Å være bindeledd med mot resten av universitetet har vært en interessant oppgave å ha, og jeg synes at også det har fungert godt.

–  Hva har du vært mest fornøyd med å få til?

Det sies ofte at enhver valgt ledergruppe i sin valgperiode får en ny og uventet stor sak å håndtere. For oss var det selvsagt pandemien. Jeg er svært fornøyd med at fakultetet som helhet klarte å omstille seg så raskt under pandemien. Særlig med hensyn til nye krav til undervisningen, men også en rekke andre oppgaver. Vi møtte en veldig stor grad av forståelse og velvilje blant både ansatte og studenter for å få dette til. Det må vi virkelig være fornøyde med.

I dekanatet mener vi at vi vel har nådd de fleste målene våre, selv om det er noen saker vi har fått arbeidet mindre med enn planlagt, på grunn av forholdene under pandemien. Noe er vi bare delvis ferdige med. Vi gjennomgår nå organiseringen av undervisningen i profesjonsstudiet i medisin for å klargjøre ansvarsområder og forhåpentligvis forenkle rapporteringslinjer. Vi har som klar målsetning å bli ferdige med dette i høst, før nytt dekanat tiltrer. Tilsvarende gjennomgang har vi allerede gjennomført for bachelor- og masterstudiene. Vi har også hatt som mål å få etablert et nytt masterprogram i folkehelsevitenskap og epidemiologi, og det ligger nå an til at vi også får dette avklart i løpet av høsten. Vi er dessuten veldig fornøyde med at vi har fått startet arbeidet med desentraliserte campuser for medisinstudiet, og at vi nå er i ferd med å ferdigstille en avtale med Sørlandet sykehus om et pilotprosjekt med desentralisert undervisning for 40 studenter i 4. og 5. studieår. I tillegg fikk fakultetet tidlig under vårt dekanat også landets første senter for fremragende utdanning innen helsefeltet.

– Hvilke utfordringer er etter ditt syn de viktigste for en ny dekan å ta tak i?

Den nye dekanens hovedutfordring tror jeg blir å tilpasse seg "det nye verdensbildet" når det gjelder digitale undervisningsformer og hvordan det skal håndteres. Den nye dekanen må forberede seg på å møte nye krav på dette området og hvordan både lærere og studenter skal forholde seg til dette. Spesielt gjelder det å forholde seg til ønsker om streaming av forelesninger og hybridløsninger hvor bare deler av studentmassen er tilstede fysisk. Det er helt klart en annen virkelighet for hvordan undervisning skal gjennomføres nå.

Den andre store hovedutfordringen tror jeg vil være knyttet til den økning av medisinstudiet som vi forventer kommer i en eller annen form som oppfølgning av Grimstadrapporten. Økt antall studenter i profesjonsstudiet betyr press på arealer både i vår preklinikk og på universitetssykehusene og samtidig som vi også forventer politiske krav om desentralisert klinisk undervisning. Pilotprosjektet som vi nå starter er i denne sammenheng egnet til å videreføres og videreutvikles.

En siste utfordring for en ny dekan er at vi må forvente at budsjettene blir strammere i tiden som kommer. Vi har allerede sett tegn til det, og vi kan ikke forvente særlig vekst i basisbevilgningen til fakultetet. Vi må også forberede oss på at det kommer til å bli trangere rammer for eventuelt nybygg ved Universitetet.

–  Hva kan neste dekanat glede seg mest til?

De kan glede seg til en variert arbeidsdag hvor stadig nye spørsmål som krever raske avgjørelser dukker opp, men at de også vil ha en effektiv og god administrativ stab til hjelp.

De kan også glede seg til at de fort vil oppdage at universitetsverdenen rommer mye mer enn Det medisinske fakultet og at de da også vil få nyttige impulser fra resten av universitetet.

–  Har du et godt råd til ny ledelse? 

Enhver ny ledelse vil starte opp med et åpent sinn og vil være ivrig etter å finne nye løsninger på gamle problemer. Det skal også neste dekanat gjøre. Allikevel er det slik at universitetet er en mangfoldig organisme med mange sterke viljer som ikke alltid reagerer slik ledelsen forventer. Vi må akseptere at de fleste endringer i universitetssystemet tar tid, dersom ikke ekstreme ytre begivenheter som for eksempel pandemien tvinger frem forandringer. Det er derfor viktig å konsentrere seg om noen hovedmål, og samtidig være forberedt på at virkeligheten ofte blir annerledes enn det man har tenkt seg på forhånd.