MED-nytt har hørt mange gode ord om hvordan du som leder jobber aktivt med å få forskningsgruppen din til å fungere godt sammen. Jeg vil gjerne høre litt om hva dere gjør i din gruppe som kanskje kan inspirere andre grupper som er interessert i å jobbe med sitt arbeidsmiljø.
− Kan du fortelle litt om hvordan og hvorfor dere jobber med det gode samspillet og teambuilding (arbeidsmiljøet) i din gruppe?
Et godt arbeidsmiljø bygger på tillit og respekt. For å oppnå dette er det viktig å bli kjent med hverandre og snakke om hvordan vi vil ha det i gruppen. Vel så viktig er det å passe på at alle får utfordringer og ansvar. At alle føler seg viktige og at de bidrar til fellesskapet. Stipendiater or postdocs har felles kontor og jobber sammen på felles prosjekter. Alle må også bidra til fellesoppgaver i labben. Vi har gruppemedlemmer fra mange ulike land i vår gruppe og det gjør at det ekstra viktig å sørge for muligheten til å bli bedre kjent. Vi arrangerer sosiale tilstelninger, har middager med gruppen, lab retreats og så videre.
− Tenker du at det kan bidra til bedre forskningsresultater om forskningsgruppen har et godt samspill? I såfall, hvordan?
– Ja, jeg er helt overbevist om at et godt arbeidsmiljø bidrar til bedre forskningsresultater. Når man har det hyggelig på jobb og er trygge på hverandre er det lettere å spørre (og tilby) hverandre om råd og hjelp med det faglige. Et annet pluss er at gruppemedlemmene gjerne tilbringer mer tid på jobb når man har et godt arbeidsmiljø.
− Hva slags spesielle utfordringer har du møtt på med tanke på gruppedynamikk?
Det vil alltid være sånn at man har bedre personkjemi med noen i en gruppe enn andre, som potensielt kan skape problemer dersom man ikke snakker om det og tar tak i eventuelle konflikter med en gang. Vi er tydelige på at alle trenger ikke være bestevenner, men at på jobb skal alle kunne omgåes og behandles med respekt uavhengig av gruppering man tilhører (PhD, postdoc, norsk, ikke-norsk etc).
− I pandemien har det kanskje vært annerledes enn tidligere?
– Pandemien har vært utfordrende for alle i gruppen, spesielt for de som har familie i andre land. Vi, som jobber på lab, var allikevel heldige som vi fikk komme på jobb og prøvde å gjøre hyggelige ting der (som vafler, felles kaffepauser, secret santa, julekalender og mer). Jeg har også snakket med og fulgt opp de jeg vet sliter spesielt
− Hva skal til for å få en gruppe til å fungere godt? − Kan du dele eksempler på «best teambuilding practice / worst practice»?
Dette har vi faktisk diskutert en del i gruppen. I forbindelse med et foredrag jeg holdt i fjor spurte jeg gruppen om "what do you think are the most important criteria for becoming/staying a successful research group?» De viktigste innspillene til meg som leder var:
- Gå foran som et godt eksempel
- Rekruttere de rette personene
- Kommunikasjon er nøkkelen (også den vanskelige samtalen)
- Tydeliggjør forventninger
- Hver person er forskjellig og har ulike behov
- Støtte og hjelp ved behov
- Stole på og gi ansvar
- Ikke mikroadministrer
- Ukentlig laboratoriemøter og annenhver uke prosjektmøter
- Åpen dør-politikk
- Gode systemer i laboratoriet forhindrer frustrasjoner
- Oppmuntre til samarbeid og nettverksbygging innenfor og utenfor laboratoriet
- Deltakelse på vitenskapelige møter
- Feire viktige prestasjoner (f.eks. artikler) og bursdager
- Labretreater
- Fester – kulturutveksling
-
Å skille mellom private og profesjonelle samlinger i arbeidstiden og på arbeidsplassen. Dels for å jobbe mer effektivt og respektere hverandres tid, men også for å opprettholde et profesjonelt forhold til hverandre i arbeidstiden.
– Worst practice: Generelt motsatt av punktene over, men spesielt ille å sette folk opp mot hverandre eller snakke bak noens rygg.
− Hvilke forventinger har du til arbeidet med resultatene fra ARK-undersøkelsen?
– Jeg synes det er veldig bra at det blir satt fokus på arbeidsmiljø og arbeidsklima. Vi er i en konkurranseutsatt bransje, både når det gjelder jobber (mye midlertidighet med usikker fremtid) og konkurranse om prosjekter/artikler/forfatterskap. Dette kan lett skape interne stridigheter. En annen potensiell utfordring er at vi gjerne har medarbeidere fra mange ulike land med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Dette må man være bevisst som leder.
− Det var ikke alle som ble inkludert i ARK-undersøkelsen av ulike årsaker og det var også en del som ikke svarte. Hvordan tenker du å få inkludert flere i oppfølgningen av svarene på undersøkelsen?
– Jeg tenker at også de som ikke svarte vil ha glede/nytte av videre oppfølging som må involvere mere «in-person arbeid» på de ulike seksjonene/avdelingene.
Les mer
- Anne Simonsen
- Anne Simonsens gruppe: Autofagi
- SFF CanCell
