MED-nytt har hørt mange gode ord om hvordan du som leder jobber aktivt med å få forskningsgruppen din til å fungere godt sammen. Jeg vil gjerne høre litt om hva dere gjør i din gruppe som kanskje kan inspirere andre grupper som er interessert i å jobbe med sitt arbeidsmiljø.
− Kan du fortelle litt om hvordan og hvorfor dere jobber med det gode samspillet og teambuilding (arbeidsmiljøet) i din gruppe? Hva skal til for å få en gruppe til å fungere godt? Kan du dele eksempler på «best teambuilding practice / worst practice»?
– Å bry seg om menneskene du jobber med og gi dem et godt arbeidsmiljø bør prioriteres høyt overalt. Det er faktisk klart at folk er bedre i jobben sin hvis de er glade på jobben og er engasjerte i det de gjør. Når man bygger en forskningsgruppe, tror jeg det er viktig at folk føler at de er en del av et team med et felles mål. En måte å oppnå dette på er å synliggjøre hvordan hvert enkelt medlem kan bidra til det felles målet gjennom sine respektive prosjekter, som kompleterer hverandre. Det verste ville være å ha folk som utelukkende jobber med ikke-overlappende prosjekter eller konkurrerer på samme prosjekt.
– Jeg anbefaler også på det sterkeste å ha felles prosjekter der flere gruppemedlemmer samarbeider. Det skaper en sterk lagånd som vil være gunstig for hele gruppen. Til slutt har jeg stor tro på at bedre vitenskap oppnås når et forskerteam er sammensatt av forskjellige mennesker, for eksempel med ulik akademisk og kulturell bakgrunn. Alle bringer sitt eget perspektiv og tillegg av alle disse perspektivene kan bare være bedre for vitenskapen. Som PI er en av de største erfaringene jeg har å se teammedlemmene mine engasjere seg i vitenskapelige diskusjoner som bidrar til deres egne prosjekter og å se dem støtte hverandre i og utenfor laboratoriet.
− Tenker du at det kan bidra til bedre forskningsresultater om forskningsgruppen har et godt samspill? I såfall, hvordan?
– Det er ingen tvil om at godt samspill mellom medlemmer av en forskningsgruppe bidrar til bedre forskning. Det er min mening at hvis teammedlemmene er begeistret for vitenskapen, er utstyrt med et godt arbeidsmiljø og har et støttende og samarbeidende team, så vil god vitenskap nødvendigvis følge etter. Vi vet at vi oftere møter fiaskoer enn suksesser i vitenskapen, så det er av største viktighet å ha et team rundt deg for å støtte og hjelpe deg i de vanskelige øyeblikkene og for å feire i de gode!
− Hva slags spesielle utfordringer har du møtt på med tanke på gruppedynamikk?
– En potensiell utfordring ligger i å kunne gi en god ramme for hver enkelt som ikke går på akkord med hvordan gruppen fungerer som helhet.
− I pandemien har det kanskje vært annerledes enn tidligere?
– Pandemien gjorde det vanskeligere å møtes like ofte som før. For å omgå problemet oppfordret vi til å ha flere (nett)møter enn vi vanligvis hadde. Vi introduserte også noen nettbaserte kaffe-/temøter for å få med oss andre ting enn vitenskap. I tillegg brukte vi mye Slack for å tillate gruppeinteraksjoner via korte meldinger.
− Hvilke forventinger har du til arbeidet med resultatene fra ARK-undersøkelsen?
– Jeg ser på ARK-undersøkelsen som et middel for å sette i gang diskusjoner i gruppen om hva som fungerer bra, bør beholdes som det er, og hva som kan forbedres. Men dette er noe gruppen prøver å gjøre med jevne mellomrom. Det vil være veldig dårlig og trist om man trenger en slik undersøkelse for å diskutere arbeidsmiljøet. Dessuten forventer jeg at resultatet av undersøkelsen også vil bli vurdert i høyere skalaer enn forskningsgrupper da det er viktig at fakultetene og universitetet som helhet reflekterer om hvordan gi forskere og administrasjon et godt og støttende arbeidsmiljø.
− Det var ikke alle som ble inkludert i ARK-undersøkelsen av ulike årsaker og det var også en del som ikke svarte. Hvordan tenker du å få inkludert flere i oppfølgningen av svarene på undersøkelsen?
– Vi bør bruke resultatene fra ARK-undersøkelsen til å inkludere alle som jobber med oss i diskusjonen. For å inkludere alle og la dem snakke, bør vi tilby et trygt rom slik at de kan si sine meninger med detaljer som går utover det som ble spurt om i undersøkelsen. Forhåpentligvis vil det gi flere mennesker mulighet til å ta opp arbeidsrelaterte problemer, slik at vi alle kan bidra til å skape et optimalt miljø for de vitenskapelige og administrative ansatte så de kan nå sine karrieremål.