Kjære leser av MED-Nytt
Forskning er avhengig av blant annet prosjekter, personell, plass og penger, mens suksess gjerne regnes i publikasjoner, ph.d.-er, priser og patenter. Mine erfaringer som prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet (MED) i snart fire år, har gjort meg enda mer imponert og stolt over arbeidet som ansatte og studenter legger ned for å frembringe ny kunnskap, formidle den og ta den i bruk.
Det største løftet for biomedisin
Planleggingen og oppføringen av et bygg for livsvitenskap representerer det største løftet for biomedisinsk forskning i Norge. Over lang tid har det foregått mange prosesser for å identifisere forskningsmiljøer og kjernefasiliteter som bør prioriteres en plass i bygget.
Lenge var NCMM den eneste enheten fra MED som hadde sikker plass. Partnerskapet med OUS for å fullfinansiere og utvide bygget har ført til at flere forskere fra MED skal inn og det blir en sterkere samling av kjernefasiliteter der. Fortsatt vil det meste av fakultetets forskning innen livsvitenskap være utenfor bygget. Vi skal ta godt vare også på disse forskningsmiljøene og samtidig bruke muligheten til å skape nye sterke grupperinger i bygget; blant annet i tilknytning til kjernefasilitetene.
UiOs veikart for forskningsinfrastruktur er et veiskille
Våren 2019 startet UiO arbeidet med å lage et veikart for forskningsinfrastruktur. Dette var noe helt nytt for UiO og sprang ut av behovet for en bedre og mer samordnet anskaffelse og drift av instrumenter som er kostbare både å kjøpe og drive.
Veikartet er delt i tre nivåer hvor det første er en overordnet beskrivelse av prioriteringer og kostnader til infrastruktur innenfor livsvitenskap, MNT (matematikk, naturvitenskap og teknologi), humaniora og e-infrastruktur. Nivå 2 gir en oversikt over faglige og strategiske utfordringer, mens nivå 3 inneholder kommentarer til spesifikke teknologier inkludert behov for instrumenter på kort og lengre sikt.
Veikartet er blitt til gjennom en «bottom-up»-prosess hvor miljøene har meldt inn sine behov. Oppføringen av instrumenter i dette dokumentet er helt avgjørende for kartlegging og prioritering av søknader om utstyr både ved eksterne og interne utlysninger. I tillegg har prosessen i seg selv vært bevisstgjørende for behovet for nytt utstyr og for samordning av forskningsinfrastruktur. Dokumentet har nylig blitt revidert og representerer et veiskille for hvordan UiO håndterer forskningsinfrastrukturer.
Forskere fra MED koordinerer viktig forskningsinfrastruktur
Som forskningsdekan har jeg hatt gleden av å se Forskningsrådets innvilgelse av søknader til nasjonal infrastruktur med forskere fra MED som koordinatorer innen proteomikk (NAPI) og avansert lysmikroskopi (NALMIN). I tillegg deltar vi i flere andre søknader som er innvilget. I løpet av fireårsperioden ligger det an til at fakultetet vil ha fått 41,5 MNOK til avansert forskningsinfrastruktur fra UiO sentralt, mens fakultetet vil ha fordelt ca 32 MNOK.
Tilgang til avansert forskningsinfrastruktur er et viktig suksesskriterium for store deler av forskningen ved fakultetet. Dette er kostbart utstyr som må deles med flere hvis det er praktisk mulig. UiO er i ferd med å innføre booking- og faktureringsprogrammet BookItLab for kjernefasilitetene og vil mest sannsynlig ha som krav at dette brukes på UiO-finansiert utstyr. Fakultetet og instituttene vil være behjelpelig med implementeringen av programmet.
Betydelige tildelinger til MED
Forskningsrådets nedskjæringer vil merkes i fakultetet, instituttene og NCMM. Det er godt å se at våre forskere konkurrere med stor suksess om SFF-tildelingene. Fakultetet fikk to nye sentre, mens ett er i utfasing. Gratulasjoner går også til forskere som nylig har fått forskningsmidler fra Kreftforeningen.
Det er et uttalt mål at vi skal lykkes med å konkurrere om tildelinger av forskningsmidler fra EU. I løpet av fireårsperioden har det vært en økende interesse, spesielt blant yngre forskere, om å søke på utlysninger av «ERC starting grant». Det var derfor svært gledelig med to nye tildelinger i løpet av det siste året i tillegg til et «advanced grant». Våre forskere har også i økende grad lykkes med søknader som koordinatorer og partnere i tematiske utlysninger fra EU. Spesielt vil jeg nevnte at Gravitate Health er vårt og Norges første koordinatorprosjekt finansiert av EUs innovasjonsutlysning «Innovative Medicines Initiative» (IMI).
Veksthuset for livsvitenskap gir muligheter
Midler fra EU og gjennom innovasjon vil spille en økende rolle for finansiering av nye prosjekter. Etableringen av Veksthuset for livsvitenskap som UiOs innovasjonsenhet for livsvitenskap, helse og teknologi i samarbeid med Det matematisk naturvitenskapelige fakultet er et betydelig løft for forskernes muligheter til å videreutvikle ideer som kan bli nyttiggjort både på søknadsstadiet og som prosjekter. Den fremtidige plasseringen av Veksthuset i livsvitenskapsbygget vil skape en flott og sentral arena for forskere og innovatører.
Forskerutdanningen er essensiell
Forskerutdanningen er et sentralt element i MEDs virksomhet. Ingen andre fakulteter i Norge har like mange disputaser, og i år ligger vi an til i underkant av 200. I løpet av fireårsperioden vil nesten 800 kandidater ha disputert ved fakultetet. I fakultetets mer enn 200-årige historie passerte vi for et drøyt år siden disputas nummer 5000. Det gjøres en enestående jobb i forskningsgruppene og blant fakultetets vitenskapelige og administrativt ansatte for å få til dette; ikke minst under pandemien. En stor takk rettes til alle som bidrar!
Et viktig mål har vært å redusere saksbehandlingstiden for opptak til ph.d.-programmet. Det har dessverre vært mange som har måttet vente lenge på å få svar på søknadene, og det er beklagelig. Som ett av tiltakene innførte vi midlertidig studierett slik at det ikke skulle bli forsinkelser i gjennomføringen av opplæringsdelen. Det har blitt lagt ned en stor innsats i ved fakultetets ph.d.-enhet for å komme á jour slik at søknadene nå kan behandles fortløpende ved innlevering. Det har også hjulpet at vi i økende grad får komplette søknader.
Den formaliserte forskerutdanningen bør sees i et mer helhetlig perspektiv. Vi har derfor revidert fakultetets kvalitetssystem for ph.d.-programmet til et kvalitetssystem for forskerutdanningen. Foreløpig er forskerlinjen og postdoktor-programmet inkludert i kvalitetssystemet sammen med ph.d.-programmet. Det neste steget er å implementere programmer for utdanning av veiledere og å inkludere dem i fakultetets kvalitetssystem. I slutten av måneden gjennomfører NOKUT et tilsyn med utdanningene ved UiO. Blant annet vil MEDs ph.d.-program bli undersøkt, og vi ser frem til denne muligheten til å lære og å forbedre programmet ytterligere.
Heier på dere!
Da jeg tiltrådte som forskningsdekan, var jeg fullt klar over at det ikke ville bli mer enn fire år i denne stillingen. Det har vært svært spennende og lærerikt å være en del av fakultetets apparat som har som mål å bidra at våre forskere skal lykkes. Jeg er stolt over innstillingen til våre medarbeidere og arbeidet som gjøres; spesielt i forskningsseksjonen som jeg har samarbeidet mest med. Dette er inntrykk og erfaringer som jeg vil ta med meg tilbake i stillingen som professor i klinisk biokjemi; og jeg vil fortsette å heie på dere som flytter forskningsfronten og tar ny kunnskap i bruk.
Takk for samarbeidet!
Vennlig hilsen
Jens Petter