Kjære leser av MED-nytt
Vitenskapelige fremskritt er tett integrert med utvikling og forbedringer av forskningsinfrastruktur. På samme måte som James Webb-romteleskopet lar oss se enda lengre ut i verdensrommet enn Hubble-teleskopet, gir nye instrumenter og dataløsninger i medisinsk forskning oss bilder med enda høyere oppløsning og analyser med enda høyere sensitivitet og kapasitet enn før.
Nye instrumenter er kostbare og krever dedikert personell for optimal utnyttelse og riktig bruk. Det setter krav til hvordan institusjonene organiserer forskningsinfrastrukturer.
Etableringen av kjernefasiliteter regionalt, nasjonalt og i europeiske konsortier bidrar til deling av kostbare ressurser og kompetanse, og vi unngår unødvendig duplisering av utstyr. Samtidig utfordres den tradisjonelle «bottom-up» prosessen hvor forskeren med utgangspunkt i egne behov for instrumentering søker om midler til utstyr. I større grad enn før må institusjonene ta stilling til og prioritere utstyr ut fra en helhetlig vurdering som ikke alltid er sammenfallende med hva den enkelte forsker ønsker.
Revisjon av UiOs veikart for forskningsinfrastruktur
Universitetet i Oslo tok derfor initiativet til, som én av de første institusjonene i Norge, å lage et eget veikart for forskningsinfrastruktur. Veikartet gir føringer for fremtidige prioriteringer og investeringer, men gir også en oversikt over hva som finnes av kostbart utstyr. Arbeidet startet i mars 2019 med en bred involvering av UiOs forskere for å registrere eksisterende utstyr og innmelding av nye behov. Veikartet ble vedtatt av Universitetsstyret høsten 2020 og er nå gjenstand for revidering. I den forbindelse har instituttene og NCMM sendt inn oppdateringer av listen over utstyr og nye behov.
Fakultetet har samlet innspillene, vurdert dem i fakultetets ledermøte og videresender dem til UiO innen 11. april. Der vil innspillene fra hele UiO bli fordelt til fire arbeidsgrupper som skal revidere de tematiske delveikartene innen 1) livsvitenskap, 2) matematikk, naturvitenskap og teknologi, 3) humaniora og samfunnsvitenskap og 4) e-infrastruktur. Et utkast fra arbeidsgruppene vil bli klart over sommerferien, og et oppdatert veikart vil foreligge i oktober etter behandling i Forskningsinfrastrukturutvalget, Dekanmøtet og Universitetsstyret.
Føringer for forskningsinfrastruktur
Et overordnet mål er at UiO skal kunne gi tilgang til det aller mest avanserte vitenskapelige utstyret som finnes enten selv eller i samarbeid med andre institusjoner. For medisinsk forskning er samarbeidet med universitetssykehusene helt sentralt med blant annet de HSØ-støttede regionale teknologiske kjernefasilitetene ved OUS og EpiGen på AHUS. Tilgang til avansert vitenskapelig utstyr sikres også ved at UiO er medlem av nasjonale og internasjonale konsortier og grupperinger innenfor EMBL og ERIC-forordningen. Noen praktiske utfordringer som moms-avregning mellom institusjoner og ulike økonomisystemer må løses. UiO har valgt å bruke BookitLab et for booking av kjernefasiliteter og fakturering etter at NTNU og UiB anskaffet denne løsningen. Forhåpentligvis vil systemet kunne integreres også i fasiliteter hvor UiO samarbeider med OUS og AHUS.
Kostbar infrastruktur som eies av UiO skal samles i kjernefasiliteter. Instrumentene som inngår i fasiliteten bør samles fysisk hvis det er praktisk mulig. Viktige forutsetninger er at det finnes plass til utstyret og personellet som skal bruke det. I tillegg må det tilbys plass til forskere som må ha nærhet til instrumentene for kortere eller lengre perioder, og prøvene som skal analyseres må tåle transport. Livsvitenskapsbygget er en gyllen mulighet for å samle avansert vitenskapelig utstyr og kompetanse under et felles tak, og kanskje kan vi utvikle noe som tilsvarer SciLifeLab.
Hvis det ikke er hensiktsmessig eller praktisk mulig, må kjernefasiliteten være forskernær og organisert i en hub-node-struktur. Dette gjelder områder som avansert lysmikroskopi, flowcytometri og instrumentering tilknyttet komparativ medisin. Det meste av livsvitenskapsforskningen i Oslo-området vil foregå utenfor Livsvitenskapsbygget.
Nye forskningsinfrastrukturer
Flere nye områder som krever avansert medisinsk forskningsinfrastruktur er i ulike faser av etablering i regionen. «Organ-on-a-chip» regnes blant de viktigste nyvinningene for å gjøre in vitro-studier mer sammenliknbare med situasjonen in vivo og er et viktig fundament for SFF’et «Hybrid Technology Hub» som startet i 2017. Det satses store midler internasjonalt på å utvikle teknologien som vil kunne endre hvordan vi forsker på nye legemidler og 3D-printing av organer.
På OUS-Radiumhospitalet bygges det nå et senter for protonterapi som inkluderer en egen enhet for forskning. Senteret åpner for et nytt forskningsfelt innen kreftbehandling som vil integrere klinisk, translasjonell og grunnleggende forskning innen medisin og fysikk. MED og MN samarbeider med OUS om å etablere et partnerskap for forskning innenfor dette området.
OUS-Radiumhospitalet har også etablert Senter for avansert celleterapi (ACT). Senteret vil primært utvikle nye former for kreftbehandling, men gen- og celleterapi er også aktuelt ved en rekke medfødte sykdommer som for eksempel immundefekter. Også på dette området vil et samarbeid mellom OUS og UiO gi stor gevinst.
Nyskapende teknologiprosjekter
Et eksempel på en slik gevinst er de nylige tildelingene fra Forskningsrådet til nyskapende teknologiprosjekter. Emma Haapaniemi ved NCMM fikk 20 MNOK for å utvikle gen- og celleterapi ved primær immunsvikt gjennom prosjektet «CRISPR-Cas9 corrected T cells for personalized therapy». Tilsvarende beløp fikk også Victor Greiff ved Klinmed for prosjektet «AB-AG-DESIGN: Rule-guided antibody and antigen design» og Torkel Hafting ved IMB for prosjektet «Wireless Neuroprobe-On-A-Chip». Prosjektlederne og deres medarbeidere gratuleres med tildelingene!
Det er hyggelig å se at fakultetets forskere hevder seg særdeles godt i konkurransen om eksterne forskningsmidler og får tre av ti tildelinger i denne omgangen. Samtidig er det svært inspirerende for det videre arbeidet med veikartet og for å sikre våre forskere tilgang til førsteklasses instrumenter.
Vennlig hilsen
Jens Petter