Hovedprinsippene i forslaget er at generell studiekompetanse og karaktersnitt fortsatt skal være grunnlag for opptak, men det skal ikke være mulig å forbedre karakterer. Man vil heller ikke få tilleggspoeng, som alderspoeng, og poeng for realfag, språk og andre studier. De søkerne som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på et studieprogram, kan ta en felles opptaksprøve. Tilsvarende opptaksprøver brukes andre steder i verden, for eksempel i Sverige bruker de "Högskoleprovet". I forslaget skal 80% av plassene på et studieprogram velges ut på bakgrunn av karakterer, mens 20% skal velges ut på bakgrunn av opptaksprøven. I dag, er 50% av plassene forbeholdt de som konkurrerer på bakgrunn av primærvitnemål, mens resten også kan ha forbedret vitnemål og ulike tilleggspoeng.
Det åpnes for kjønnskvoter på studier der det er stor overvekt av ett kjønn. Institusjonene gis også frihet til å bruke tilleggskrav for å få inn de riktige studentene, for eksempel fysiske tester som brukes ved opptak til politiutdanning. For vårt vedkommende kunne det innebære å innkalle dobbelt så mange søkere til medisinstudiet som vi har plasser til intervju eller evnetest (basert på karakterer og opptaksprøve), og gjøre det endelige utvalget basert på denne siste prosessen.
Les hele høringsforslaget: Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler og les mer på Opptaktsutvalgets nettside.
UiO har sendt et utkast til høringssvar til fakultetet. Instituttene og MSU har blitt invitert til å sende inn innspill til fakultetet som sender ett samlet svar til UiO. På fakultetet gjennomgår vi nå innspillene vi har fått.
Vi synes det er bra at reglene for opptak til høyere utdanning blir forenklet, og at det også skal være forutsigbart og transparent for søkerne hvem som får tilbud om studieplass. Men akkurat som at de studentene som gjennomfører et studium vil gå ut i et mangfold av ulike jobber, ønsker vi også mangfold av studenter på våre studier. Det er bra at det åpnes for kjønnskvotering – vi vet at mange gutter utvikles senere og kan ha vanskelig for å hevde seg i konkurransen på videregående skole. Men vi ønsker også mangfold på andre måter – kulturelt, etnisk, sosialt, alder og erfaring. Vi har alle sett hvordan vi bidrar med ulike perspektiver i en gruppe, og dette ønsker vi også for våre studieprogram. Dette mener vi er viktig for å dekke behovene i fremtidens helsetjeneste.