English version of this page

Medisinsk fakultet i Livsvitenskapsbygget

Forskningsdekanen gir oss en oppdatering av status om Livsvitenskapsbygget sett fra Medisinsk fakultet (MED). Vi ser nå bygget reise seg og det er spennende å delta i planleggingen av bygget i siste fase.

Jan Bjålie
Forskningsdekan Jan Bjålie. Foto: Christian Wangberg

Kjære kollega,

For noen uker siden var vi med å legge ned grunnsteinen for Livsvitenskapsbygget. Bygget skal realiseres som et anlegg for utstrakt tverrfaglig samhandling, teknologisk avansert utstyr og utvikling av fremragende forskningsmiljøer i møte mellom ulike fagområder og disipliner. Byggeprosessen har tatt tid, men nå ser vi bygget reise seg. Det er på tide med en oppsummering av status sett fra vårt ståsted i MED.

Miljøer fra MED i nytt bygg

Nesten helt siden starten av planleggingen har det vært klart at Norsk senter for Molekylærmedisin, NCMM, skal inn i bygget. NCMM er en node av European Molecular Biology Laboratory, EMBL, og del av et nordiske EMBL partnerskapet innen molekylærmedisin.

Partnerskapets noder fungerer som veksthus for unge, talentfulle forskere, og fremmer samarbeid og fremragende forskning innen molekylærmedisin både innad i vertsinstitusjonene og på tvers av nodene. Ved UiO bidrar NCMM i en rekke samarbeidsprosjekter knyttet til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, til vårt fakultet og til universitetssykehusene. I tillegg vil senteret få ansvar for spesifikke funksjoner og kjernefasiliteter i livsvitenskapsbygget relevante for mange forskningsmiljøer.

Fremtidens forskning forutsetter tilgang til kjernefasiliteter med høyt spesialisert kompetanse og ofte kostbart utstyr. Flere miljøer fra vårt fakultet er nært knyttet til eller ansvarlige for flere av kjernefasilitetene i Livsvitenskapsbygget. Bygget er forberedt på at fasiliteter innenfor strukturbiologi, flowcytometri, proteomikk, avansert lysmikroskopi, sebrafisk, biokjemisk screeningstjeneste, norsk sekvenseringssenter (NSC), røntgendiffraksjon og nukleær magnetisk resonans (NMR) skal inn. Forskere ved UiO og i hele Oslo Science City, i aksen fra Rikshospitalet til nedre Blindern og tilliggende områder, er aktuelle brukere. I bygget vil de også møte Veksthuset for Verdiskaping. Denne tverrfakultære enheten er viktig for å videreutvikle og styrke UiO sin posisjon som et universitet som samspiller godt med andre aktører i innovasjonsøkosystemet.

Vår samarbeidspartner OUS skal også inn i bygget med en del av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM). Denne klinikken utgjør det største fagmiljøet i Norge innenfor helserettet laboratorievirksomhet. Diagnostikk vil bli en hovedaktivitet, men klinikkens forskningsvirksomhet vil også komme til uttrykk og gi ytterligere muligheter for synergier med de øvrige miljøene. 

Hvordan samhandle i nytt bygg

Livsvitenskapsbygget blir arbeidsplass for om lag 1 600 ansatte og 1 600 studenter som skal drive med forskning og undervisning innen livsvitenskap, medisin, kjemi og farmasi. Nylig inviterte UiO de miljøene som allerede vet at de skal inn til seminaret: Hvordan bor vi sammen? 

For mange er det fortsatt uklart hva som skjer når bygget er ferdig, men det jobbes hardt med planlegging og vi vil informere når vi vet mer. Det vil bli duket for mange spennende møter i det nye bygget. Noen enheter vil bli plassert i bygget permanent, andre midlertidig. Kjernefasilitetene vil være tilgjengelige for alle i bygget og utenfor. Bygget skal være en ressurs for hele Oslo-regionen og være en møteplass for innovasjon.

Fra våre lokaler i Sogn Arena ser vi bygget reise seg. Den østre siden som er vendt mot oss har nå fått opp sine fulle etasjer og fasaden har begynt å få kledning mot Ringveien. Etterhvert vil vi også se det østvendte tårnet med fire etasjer hvor vi etter planen vil finne NCMM og noen av våre kjernefasiliteter. Bygget blir et kraftsentrum i livsvitenskapsbyen Oslo - Oslo Science City, med Det medisinske fakultet som en integrert del. 

Livsvitenkspabygget i vekst
Livsvitenskapsbygget sett fra fakultetets lokaler i Sogn Arena med fin ny gangvei som leder mot bygget. Foto: Silje M. Kile Rosseland
Av forskningsdekan Jan Bjålie
Publisert 14. juni 2023 22:28 - Sist endret 20. juni 2023 14:02