Fakultetsverneombudet

Har du lurt på hva fakultetsverneombudet egentlig gjør? Fakultetsverneombud Erlend Huglen og hans vara Espen Randen svarer.

Erlend Huglen og Espen Randen.

Fakultetsverenombud Erlend Huglen (t.v.) og hans vara Espen Randen. Foto: Marianne Baksjøberg, UiO.

Vi skal samkjøre både de lokale verneombudene og instituttverneombudene. Vi skal veilede og være en samtalepartner for alle verneombud ved fakultetet. Fakultetsverneombudet er frikjøpt 50 prosent fra sin ordinære stilling og har derfor mer tid til oppfølging av saker og kompetansebygging.

Ideelt sett skal saker løses på lavest mulig nivå i vernelinjen, fordi erfaring viser at dette er det mest effektive og ryddigste. Men av og til blir dette problematisk, og da kan saken løftes fra lokale verneombud og institutttverneombud til oss.

Vi kan også ta saken videre til hovedvernombudet ved UiO, men saker vi har påtatt oss, kan ikke delegeres nedover i vernelinjen. Det betyr at dersom fakultetsverneombudet eller hovedvernombudet påtar seg en sak, kan ikke denne sendes nedover i vernelinjen for å løses på et lavere nivå.

I tillegg til dette leder vi også fakultetets arbeidsmiljøutvalg annethvert år.

Hva vil det si å være fakultetsverneombud?

Vi er en nøytral part. Vi skal være meklingsmenn og sørge for at reglene blir fulgt - vi er ikke den gale pappaen på tribunen som heier frem sønnen sin og laget hans.Vi er opptatte av å fremstå nøytrale, slik at ingen bør være redde for å ta kontakt med oss. Vår jobb er ikke å dømme, men å sørge for at rettigheter, plikter og regler knyttet til arbeidsmiljøet følges opp.

Siden vi skal bistå de lokale verneombudene, er det viktig for oss å bygge kompetanse og bli kurset, slik at vi kan videreføre vår kunnskap. Å være verneombud er litt hva du gjør det til selv. I bunn og grunn blir det så mye arbeid som du gjør det til.

Nå kan man kontakte dere?

Det er lav terskel for å kontakte oss, og alle kan gjøre det. Men det betyr ikke alltid at vi kan hjelpe, eller at vi er den rette instans å kontakte.

Siden det er et uttalt mål å løse saker på lavest mulig nivå, kan det være at vi ber de som kontakter oss om å henvende seg til det lokale verneombudet i stedet. Det kan også være at saken skal tas av fagforeningen, ikke oss.

Det er en viss overlapping mellom fagforeninger og vernetjenesten - interesseområdene er overlappende, men fagforening og vernelinje har to ulike lovverk i ryggen.

Hvilke saker skal dere ta?

Arbeidsmiljø er vårt bord. Alt som involverer arbeidsmiljø kan du ta opp med oss. HMS, ergonomi fysisk og psykososiale forhold - vernelinjen forsøker å fange opp problemer som først og fremst ikke bare gjelder enkelt individer.

Det er viktig å vite hva som skal tas opp med fagforeningen og hva som skal tas opp med oss. En tommelfingerregel er at dersom saken gjelder flere personer, kan det være en sak for vernelinjen.

Det er viktig å presisere at saker som tilsynelatende har med enkeltpersoner å gjøre, potensielt kan påvirke arbeidsmiljøet til vedkommendes medarbeider og således være aktuelle for vernelinjen.

Når noen kontakter oss, forsøker vi å kartlegge hvem de har vært i kontakt med i forkant. Det er viktig at ikke flere parter sitter og gjør samme jobb fra ulike sider, uten å vite om hverandre.

Har dere noen kjepphester dere brenner inne med?

Vi ønsker oss flere vitenskapelig ansatte inn i vernelinjen. Slik det er i dag er det nesten utelukkende administrative og teknisk ansatte som er i vernelinjen. Dette er uheldig, fordi de vitenskapelig ansatte har innsikt i sider ved arbeidsmiljøet som vi administrativt og teknisk ansatte ikke nødvendigvis kjenner så godt til. De vitenskapelige vet trolig hvor skoen trykker i deres tilfelle bedre enn hva teknisk og administrativt ansatte gjør.

Og til slutt - arbeidsmiljø er alles ansvar. Alle skal bidra, og å skape et godt arbeidsmiljø er noe som pågår hele tiden. det er ikke noe man driver med en dag eller to og så er ferdig med, det er et kontinuerlig arbeid.

Av Marianne Baksjøberg
Publisert 15. feb. 2012 12:44 - Sist endret 19. mars 2019 14:25