Hva slags oppdrag tar du?
Vi ved Foto- og videotjenesten tar de fleste oppdrag innen foto, video og grafiske tjenester. Oppdraget må være relatert til forskning eller utdanning. Selv jobber jeg primært med foto og grafiske oppdrag.
Kontakt oss gjerne når du vil ha dine forskningsresultater presentert på en profesjonelt utformet poster. Vi hjelper også til med å designe figurer til vitenskapelige artikler. Fremragende forskning fortjener fremragende bilder!
Hvem kan kontakte dere?
Primært er tjenesten ment for alle ansatte ved Klinmed. Men sykehusansatte kan også kontakte oss. Foto- og videotjenesten samarbeider med Oslo universitetssykehus, og omtrent halvparten av våre oppdrag kommer fra sykehuset. Institutt for medisinske basalfag har for øvrig sin egen Foto- og grafikktjeneste som ansatte ved det instituttet kan bruke.
Vi kan hjelpe til med alt fra å konvertere en fil til riktig format til å utføre avanserte fotooppdrag. Når noen kontakter oss, diskuterer vi oss sammen med oppdragsgiver fram til hvordan oppgaven skal løses. Bare ta kontakt hvis du lurer på noe som helst som har med foto, video eller grafikk å gjøre.
Hvor finner man dere?
Vi holder til i et eget fotostudio på Rikshospitalet (rom D1.3039). Lokalene ble bygget for å huse Fotoavdelingen da Rikshospitalet ble oppført. Lokalene ligger derfor på et optimalt sted i bygningen– det er høyt under taket, og kort vei til operasjonsavdelingen. Av og til må vi rykke ut dit i en fart.
Hvordan ble du egentlig medisinsk fotograf?
Jeg ville opprinnelig bli sykepleier, og begynte på sykepleierstudiet etter videregående skole. Men jeg hoppet av studiet etter et år, og utdannet meg i stedet til TV-fotograf ved Høgskolen i Stavanger.
Tidlig i karrieren jobbet jeg en liten stund i NRK. Men da lillesøsteren til samboeren min døde av leukemi, fikk jeg et akutt behov for å jobbe med noe mer meningsfullt. Mens jeg lette etter en jobb i helsevesenet, dukket det opp en stilling som var midt i blinken. Stillingen var knyttet til prosjektet Oncolex ved Radiumhospitalet, et nettbasert oppslagsverk for onkologisk helsepersonell. Her dokumenterte jeg forskjellige typer kreftbehandling ved hjelp av foto og video.
Denne stillingen hadde jeg i fem år. I løpet av denne tiden ble jeg mer og mer interessert i medisinsk foto, og fikk lyst til å jobbe videre innen feltet. Jeg ble kjent med menneskene som jobbet ved Foto- og videotjenesten ved Rikshospitalet, blant andre avdelingsleder Bente Devik.
Da hun skulle gå av med pensjon, oppfordret hun meg til å søke på stillingen som avdelingsleder. Det gjorde jeg - og jeg fikk jobben.
I dag har jeg vært leder for Foto- og videotjenesten i to og et halvt år. I denne jobben har jeg virkelig fått bruk for kunnskapene jeg fikk på det påbegynte sykepleierstudiet. Anatomi og – og fysiologikunnskapene som jeg fikk da, gjør at jeg kan kommunisere godt med leger og medisinske forskere og forstå hva det er jeg tar bilde av eller illustrerer.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
Dagene er veldig uforutsigbare, og det liker jeg. Nesten alt vi gjør er oppdragsbasert, og hvilke oppdrag som dukker opp, varierer fra dag til dag. Noen dager kan være rolige med bare bildebehandling, og andre dager må jeg plutselig løpe inn til en operasjon og ta bilde av et sjeldent medisinsk funn.
Dagen min blir gjerne en blanding av å ta imot og diskutere henvendelser, å tegne i programmet Illustrator, å redigere ferdig bilder jeg har tatt, og å fly rundt omkring og fotografere.
En fin blanding av kreative utfordringer og rutine.
Hva slags bilder tar du?
Denne uken har vi blant annet tatt bilder av hudpasienter, av pasienter fra øre-, nese-, halsavdelingen, et par forskergrupper, og et doktorgradsportrett. Legene kommer ofte hit for å dokumentere spesielle medisinske tilfeller, eller typiske eksempler på et medisinsk fenomen som de trenger et godt bilde av. I dag har vi tatt bilde av en pasient fra hudavdelingen som hadde en sjelden type kronisk utslett. Slike bilder brukes for eksempel til undervisning og til dokumentasjon i forbindelse med publikasjoner.
Vi er også involvert i forskningsprosjekter hvor vi tar før- og etterbilder av pasienter som for eksempel tester ut et medikament. Da er det vår jobb å passe på at det blir sammenlignbare bilder som kan brukes i forskning.
Rutinebilder til pasientjournal, hvor kvaliteten ikke er like viktig, er det oftest legene selv som tar. Man må henvises spesielt til fototjenesten. Vi er ikke en del av den vanlige sykhusrutinen.
Pasientbildene er veldig vitenskapelig, teknisk fotografering. Illustrasjonsbilder er annerledes. Når jeg oppsøker forskerne på laben for å ta illustrasjonsbilder til en årsrapport eller til nettsidene, er det mulig å være mer kreativ. Da er det det visuelle uttrykket som er viktig – ikke at alle skrukkene i huden vises på best mulig måte.