Helsam får EU-støtte til flere forskningsprosjekter
– Jeg har fulgt Anne Moens EU-søknadsarbeid tilbake til 2016. Anne har gjort ting helt etter boka: Hun har vært uredd og satset, lagt inn det nødvendige arbeidet som kreves når man skal koordinere slike søknader, og hun har ikke gitt opp ved avslag, forteller Malin Solli Wandem, seksjonssjef for forskningsadministrasjonen ved Helsam.
– Det er nettopp det vi ser fruktene av nå; hun leder i dag et svært EU-prosjekt med 40 partnere, samtidig som hun blir invitert inn som deltaker i nye prosjekter som har fått tilslag denne sommeren, fortsetter Wandem.
– Det samme ser vi med Rose Bernabe, Jan Helge Solbakk, og miljøet ellers ved Senter for medisinsk etikk. De har lagt inn innsatsen, fått det til, og fortsetter å hente inn nye og viktige forskningsprosjekter til instituttet, både som koordinator og partner, fortsetter Wandem.
Anne Moen, professor ved Avdeling for folkehelsevitenskap ved Universitetet i Oslo, har i 2022 fått støtte til forskningsprosjektene OneAquaHealth og XpanDH, hvor UiO er partner i begge prosjektene. Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor ved Senter for medisinsk etikk (SME), UiO koordinerer blant annet prosjektet XR4Human fra Universitetet i Sørøst-Norge, med UiO som partner. Jan Helge Solbakk, professor ved SME, UiO, er koordinator for prosjektet MORE.
Wandem håper at flere ved instituttet vil la seg inspirere til å tenke på nye muligheter for å få finansiert forskningen sin.
– Dette er svært gode eksempler på at det faktisk er mulig å lykkes i EUs rammeprogram, avslutter seksjonssjef Wandem.
Anne Moen med som deltaker, partner og koordinator for flere EU-prosjekter
I 2020 fikk professor Anne Moen EU-støtte til forskningsprosjektet Gravitate-Health, hvor Moen og UiO er koordinator. Prosjektet består av 40 partnere fra 15 land, og skal lage digitale løsninger som gir bedre tilgang til informasjon om egen helse og medisiner, samt styrke informasjonsforståelse for å sikre tryggere legemiddelbruk. Moen har også vært med som deltaker og kontaktperson for UiO i flere EU-prosjekter tidligere.
– Jeg visste hvor interessant og utfordrende det kan være å delta i store prosjekter. Jeg hadde forsøkt meg som koordinator for et par søknader som ikke ble finansiert før vi gikk i gang med søknaden som ble til Gravitate-Health prosjektet, sier Moen.
– I arbeidet med Gravitate-Health søknaden var vi en kjernegruppe som utviklet ideene og skrev søknaden, og jeg hadde litt ekstra jobb siden UiO var koordinator.
Forskere får støtte fra forskningsrådgivere ved EU-søknader
Moen forteller at hun har samarbeidet med Enhet for ekstern forskningsfinansiering (EFF) ved Det medisinsk fakultet i arbeidet med EU-søknadene.
– Jeg samarbeidet med EFF for å få på plass all informasjonen vi trengte om partnerene; alt fra å registrere kontaktpersoner, institusjonsnavn og identifikasjonsnummer, til å beskrive hva partnerne skulle gjøre, og hvilken kompetanse og erfaring de skulle bidra med i prosjektet. Da fikk jeg litt pusterom til å sørge for de andre delene som inngår i en søknad, forteller hun.
– I tillegg til EEF fikk jeg veldig mange gode råd fra Helsams forskningsadministrasjon, og gode verktøy fra Helsams prosjektøkonom, som bidro til å utarbeide budsjettet.
– Det fine med Anne er at hun drar folk med og bruker administrasjonen. Hun er en god koordinator, sier Hilde Henriksen, senirorådgiver i forskningsadministrasjonen ved Det medisinske fakultet. Henriksen jobber med bistand og rådgivning til forskere, institutter og fakultetet knyttet til EU-prosjekter og annen ekstern finansiering.
Forskerkonsortium med 40 partnere i Gravitate-Health
Moen forteller at i arbeidet med Gravitate-Health prosjektet var det mye å holde styr på, fordi prosjektet er finansiert av Innovative Medicines Initiative (IMI) og slike prosjekter hadde Ikke vært koordinert fra UiO tidligere.
– Vi endte opp med et konsortium med 40 partnere, som alle skulle registreres, bidra med oppdaterte opplysninger og være enige i eller akseptere foreslått budsjettallokering, forklarer Moen.
– 29 partnere delte Horizon 2020 budsjettet, og 11 partnere yter såkalt "in-kind" eller egen-finaniserte bidrag. Det var mye som var nytt, både for meg og for forskningsrådgivene, men sammen klarte vi å dra i land prosjektet.
Moen forteller at det var fint å samarbeide med EFF, men at for henne var det avgjørende at Helsam også hadde ressurser og kompetanse, som de kunne bidra med i arbeidet med søknaden.
– Jeg lærte også i prosessen at det er viktig å være realistisk i forhold til hva de ulike enhetene og personene man arbeider sammen med kan hjelpe til med i en søknad. Som koordinator må man bestemme seg for at denne søknaden skal vi få til og at den skal bli så bra som mulig, forteller Moen.
Det var innholdet, innretningen og mulighetene som lå i utlysningen som motiverte Moen til å søke støtte.
– Det var viktig å få midler til å opprette prosjektet, såkalte Project Establishment Support-midler (PES). De bidro helt klart til at jeg ikke gav opp når arbeidet med søknaden var vanskelig, forteller Moen.
– Det går alltid litt opp og ned i slike prosesser, og det er mye å holde oversikt over. Det motiverte meg nok også at prosjektet ga muligheter for å samarbeide med mange flinke folk og erfarne partnere, sier hun.
Moen har fått EU-støtte til nye partnerprosjekter i 2022
De prosjektene Moen nå har blitt partner i vil bidra til å utvide perspektivet og gi synergier, spesielt i forhold til Gravitate-Health prosjektet.
– I XpanDH, som er et toårig nettverksprosjekt, Coordination and support actions (CSA), kan vi arbeide videre med spredning av digitale løsninger som støtter informasjonstilgang og mobilitet i Europa, flerspråklighet og innbyggeres bruk av og kontroll over egne helsedata, sier Moen.
Hun forklarer at dette er forskning som kan bidra i realiseringen av European Health Data Space. European Heatlh Data Space er et helsebasert økosystem presentert av EU, som skal legge til rette for regler, standarder og praksiser i håndtering av helsedata på tvers av de europeiske landene.
– I forskningsprosjektet OneAquaHealth, som også starter nå, ligger det et bidrag til folkehelsearbeidet, spesielt aktiviteter i og rundt elver i urbane strøk sin betydning for trivsel, helse og livskvalitet, sier Moen.
Hun forteller at å være med på å utforme søknader om støtte, uavhengig av om de blir finansiert eller ikke, bidrar til å bygge nettverk.
– Da er det både flere å spørre eller bli spurt om å bli med i prosjekter.
Tips til forskere som skal søke støtte til forskningsprosjekter
– Etablering av forskerkonsortium, ideutvikling og søknadsskriving er en spesiell øvelse. Det er både morsomt og krevende, sier Moen.
Hun forteller at det er stor forskjell på å være koordinator og partner i et prosjekt, og at dette bør man være bevisst på. Det er helt avgjørende å lese utlysningen nøye, svare ut alle elementer som er med der, og peke på betydningen prosjektet har for det store bildet.
– Mine beste råd er: Start tidlig med søknaden, bygg opp samarbeid med partnere i andre land over tid, vær litt modig og tenk kreativt, samtidig som arbeidet settes inn i en større sammenheng. Sett opp en realistisk og ambisiøs arbeidsplan, og bruk støtteapparatene som er tilgjengelige, avslutter Moen.