Det er ikke dagligdags at en ung doktorgradsstudent stikker av med den gjeve prisen. Det ble også understreket da dekan Ivar Gladhaug overrakte en sjekk på 25 000 kroner på Rikshospitalet 24. mai.
− Det er spesielt gledelig de gangene det er en klinisk stipendiat som får denne utmerkelsen. De er fremtidens lærere for oss. Christoffer er et eksempel til etterfølgelse, både for etablerte undervisere og for andre unge akademikere. Du har lagt ned et stort arbeid, noe denne tildelingen er en bekreftelse på, sa Gladhaug til trampeklapp fra studentene.
Undervisningsprisen stemmes hvert semester frem av avgangsstudentene på profesjonsstudiet i medisin. Prisen går til den studentene mener har vært den beste underviseren gjennom det siste året.
− Unormalt glad i tavleundervisning
Selv gikk Ingvaldsen ut av medisinstudiet i 2016. Han tror det har vært en fordel å komme fersk fra skolebenken.
− Det skaper en kortere avstand mellom student og foreleser, og det er enklere å forstå hva slags ståsted studentene har. Etter endt medisinstudie og turnus har jeg et ferskt inntrykk av hva man bør kunne som nyutdannet lege. Jeg trenger ikke skru tiden tilbake.
29-åringen har undervist i plastikkirurgi i smågrupper og i form av ordinære forelesninger. Suksessoppskriften for gode plenumsforelesninger har vært å kombinere ulike undervisningsmetoder.
− Som foreleser må du være klar over at studentene mister oppmerksomheten allerede etter 10-15 minutter. Da er det viktig å bruke teknikker som engasjerer og holder konsentrasjonen oppe. Jeg bruker noe PowerPoint, og er unormalt glad i tavleundervisning. Jeg er spesielt fornøyd når jeg har mange krittfarger på klærne etter en forelesning, smiler han.
«Festina lente»
– Å bruke tavle skaper et temposkifte. Det finnes et motto som heter «festina lente», eller «skynd deg sakte». Et høyt tempo gir lite utbytte for studentene, og underviseren blir ofte spurt om å forklare alt en gang til. Ved bruk av tavle rekker studentene å følge med og notere. Etter flere forelesninger samme dag er de allerede mettet på informasjon. Da er det ekstra viktig å roe litt ned, sier Ingvaldsen.
Han gjennomgår alltid en hoveddel av undervisningen på tavle. Inspirasjonen fikk han fra sin tidligere lærer og professor i nevrologi, Espen Dietrichs. Dietrichs holdt en hel forelesning om lillehjernen med tavle og kritt, noe Ingvaldsen syntes var stilig og effektfullt.
– Det var den beste undervisningen på studiet. Han forklarte kompliserte ting på en forståelig måte. Alle hang med og forstod hva det handlet om. Jeg ville ta med meg hans måte å undervise på.
Ingvaldsen har i tillegg tatt i bruk video og kliniske quiz (Mentimeter). I en forelesning om brannskader fikk studentene servert et klipp fra Farmen Kjendis, der Vendela Kirsebom løp ned til vannpumpa for å lindre skaden da Petter Pilgaard brant overarmen på en takke.
– Klippet viste hvor raskt en skade kan oppstå, hvordan det kan se ut og hva som er riktig førstehjelp. Ros til Vendela, ler stipendiaten.
Skumleste smågruppa
I smågrupper lærer 6-8 studenter å kirurgisk fjerne hudforandringer hos ekte pasienter. Undervisningen har foregått på poliklinikken ved Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi.
– Smågruppene er en skummel setting for studentene. Da har mitt viktigste grep vært å skape trygghet. Vi forsøker å skru ned forventningene rundt hvordan de skal utføre småkirurgien, og viser at det er lov å være usikker. Samtidig er det viktig å signalisere at det som skjer i gruppa blir mellom oss, og at vi har respekt for hverandres ferdighetsnivå. Den beste læringssituasjonen oppstår når studentene klarer å slappe av, sier Ingvaldsen.
Som ung foreleser er det å undervise en god måte å bli bedre kjent med faget på. – Det er motiverende å sette seg inn i hvordan ulike fagbøker fremstiller et tema. Det stimulerer til faglig research, og er veldig engasjerende. Jeg får en god mestringsfølelse når jeg merker at elevene har hatt en fin seanse.
Trener undersøkelsesteknikk
Plastikkirurgi er et fag med et viktig samfunnsansvar. De aktuelle diagnosene berører store pasientgrupper.
– Vi gjennomgår teori og praktiske prosedyrer til et utvalg krefttyper, der hudkreft og brystkreft står sentralt. Studentene vil få en viktig rolle som fastlege i forhold til disse to kreftgruppene. Ifølge Kreftregisteret ble det samlet registrert 5929 nye tilfeller av brystkreft og føflekkreft i 2017. Legene må selv se og kjenne igjen disse kreftformene. Her finnes det ingen diagnostisk blodprøve. Grunnleggende sykdomskunnskap, systematisk undersøkelsesteknikk og småkirurgiske ferdigheter er viktig.
I tillegg til rekonstruktiv kirurgi etter kreftbehandling, har Ingvaldsen gitt studentene innblikk i brannskader og behandling av vevsdefekter etter kirurgi og traumer.
– Studentene har vært veldig lærevillige. De har vist respekt for hverandre, og for meg som foreleser. I tillegg vil jeg rette en stor takk til veileder Tønseth og mine kolleger ved Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi. De har bidratt til å legge til rette for undervisningen, og skape gode, trygge læringssituasjoner.