UiO lyste ut 59 millioner kroner til anskaffelse/etablering av forskningsinfrastruktur for 2022 og 2023. Det kom inn søknader til en verdi av like over 165 millioner kroner til Forskningsinfrastrukturutvalget.
I tillegg lyste MED ut 16,3 millioner kroner til anskaffelse/etablering av forskningsinfrastruktur for 2023 og 2024. I denne utlysningen kom det inn søknader til en samlet verdi av cirka 23,5 millioner kroner.
Under følger en liste over forskere ved Klinmed som fikk tildelt midler.
Tildeling av UiOs interne midler til forskningsinfrastruktur 2022/2023
- Evandro Fei Fang får 2 632 500 kroner til Confocal microscope LSM980 (midler for 2022)
- Tuula Anneli Nyman får 6 300 000 kroner til massespektrometri-instrument for proteomikk analyse samt mass spectrometry imaging (midler for 2023)
I tillegg dekker Det medisinske fakultetet 10 prosent av kostnadene til utstyret.
Tildeling av MEDs interne midler til forskningsinfrastruktur 2023/2024
- Anita Göndör får 2 499 510 kroner til THUNDER Imager 3D Live Cell
- John Torgils Vaage får 2 500 000 kroner til Flow cytometer (spektraanalyser)
- Ole Andreassen får 2 052 701 kroner til High-performance computing (HPC) hardware
Forskningen er avhengig av tilgang til avansert utstyr
Instituttets nestleder, Shuo-Wang Qiao, understreker betydningen av disse midlene.
– Tildelinger i infrastrukturmidler fra UiO er kanskje den viktigste kilden for våre forskere til å kunne få mulighet til å investere i tungt utstyr. I en hverdag hvor god forskning blir stadig mer avhengig av analyser som utføres av store, teknologisk avanserte apparater, er det viktig at våre forskere har tilgang til det siste nye, sier hun.
Utstyret skal kunne brukes av flere forskningsmiljøer
UiO-midler er fellesgoder som skal utnyttes best mulig. Mulighet for sambruk, og at flere forskergrupper har behov for å bruke det samme utstyret er viktige vurderingskriterier når søknader om midler prioriteres.
UiO har tatt i bruk BookitLab for å enklere å kunne tilgjengeliggjøre fellesutstyr for alle brukere, både for interne UiO-brukere og eksterne brukere.
– Mye av Klinmeds forskningsinfrastruktur driftes i fellesskap med HSØ kjernefasiliteter. Derfor er Klinmed noe sent i gang med å ta i bruk dette systemet. Men på sikt er det ventet at alt større infrastruktur-utstyr som finansieres av UiO, skal bruke BookitLab eller tilsvarende plattform som sikrer tilgjengelighet for brukere og et UiO-faktureringssystem, forklarer nestleder Qiao.
Kjernefasilitetene har allerede sine egne systemer for å gjøre utstyret tilgjengelig både for interne og eksterne brukere.
– Men det er nok ikke alle UiO-ansatte, særlig de som ikke er på Klinmed eller MED, som har god nok kjennskap til HSØ kjernefasiliteter. I tillegg er infrastruktur som ligger på Ahus i en særstilling. På grunn av geografisk avstand og at infrastrukturen ikke har status som HSØ kjernefasilitet, er Campus Ahus avhengig av drahjelp fra UiO til å dekke sine utstyrsbehov, legger hun til.
– Sender svært positive signaler til Forskingsrådet
Forsker Tuula Anneli Nyman får bevilget midler fra UiOs midler til forskningsinfrastruktur på proteomikk. Hun leder Nasjonalt nettverk for avansert proteomikk-infrastruktur, NAPI, finansiert av Forskningsrådet.
– Vi er veldig glade for at vi nå får midler til å kjøpe nytt utstyr. Det nye massespektrometri-instrumentet vil være med på å forbedre mulighetene våre på analyser som vi allerede gjør i NAPI i dag, samt åpne opp for helt nye teknikker og analysemetoder, sier hun.
Nyman mener at bevilgningen fra UiO også har en positiv signaleffekt.
– Det at UiO nå finansierer ny infrastruktur fra interne midler sender et svært positivt signal til Forskningsrådet. Det viser at institusjonen satser videre på forskningen som vi har etablert i NAPI, påpeker Nyman.