UiO bør og kan øke antall studieplasser på medisinstudiet

På Klinmeds årlige ledersamling ble det drøftet hvordan vi kan utdanne flere medisinstudenter på UiO. For å lykkes kreves en felles forståelse av at dette er nødvendig og et godt sektorsamarbeid.

Bilde fra paneldebatten

Sammensetningen av undervisningsformer og universitetssykehusenes rolle i undervisningen var blandt temaene som ble diskutert under paneldebatten på Klinmeds ledersamling 23. mai. Fra venstre: Avdelingsleder UiO Siri Rostoft, studiedekan Magnus Løberg og dekan Hanne Flinstad Harbo. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Ett av målene med Klinmeds årlige ledersamlinger er å belyse og drøfte viktige temaer som har betydning for vårt institutt i dag og i årene fremover.

I år var temaet for samlingen «Hvordan styrke sektorsamarbeidet om utdanning av leger?». 

Dekan Hanne Flinstad Harbo redegjorde for hvorfor og hvordan vi skal utdanne flere legestudenter i Norge. Budskapet hennes ble støttet av direktør for Helse Sør-Øst (HSØ) Terje Rootwelt og Cathrine Lofthus fra Helse- og omsorgsdepartementet, som kunne bekrefte at det arbeides med dette både administrativt og politisk på de ulike nivåene. 

Norge bør utdanne flere leger

I dag utdanner Norge bare omtrent halvparten av legene som vi har behov for. Grimstadrapporten fra 2019 konkluderte imidlertid med at hele 80 prosent av nyutdannede leger bør utdannes her i Norge. 

Dekanen la vekt på at vi i Norge har kompetanse, utdanningssystemer og et tilstrekkelig pasientgrunnlag for å få til dette.

– Det er mulig å utdanne flere leger ved norske universiteter i samarbeid med det norske helsevesenet. Også i et internasjonalt- og beredskapsperspektiv bør Norge være «selvforsynt» med leger, både med tanke på mulige fremtidige pandemier, terror og krig og bistand, sa Harbo til de fremmøtte.

Samtidig pekte hun på at bedre utdanningskapasitet ikke løser alt. 

– Helsepersonellkommisjonen 2023 understrekte at vi ikke kan bemanne oss ut av situasjonen med mangel på helsepersonell, og fra UiOs kandidatundersøkelse 2023 vet vi at ikke alle som avsluttet medisinstudium i perioden 2018 til 2022 jobber med pasientbehandling i dag, fortalte hun, og la til:

– Vi må derfor ta godt vare på de legene vi utdanner.

Dekan Hanne Flinstad Harbo mener at vi i Norge har både kompetansen, utdanningssystemene og et tilstrekkelig pasientgrunnlag for å utdanne flere medisinstudenter. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Flere studieplasser for legestudenter i Norge 

I år har Norge totalt 821 studieplasser på medisinutdanningene, fordelt mellom UiO, UiB, NTNU og UiT, hvorav 260 er på UiO. Sett i forhold til pasientgrunnlaget i HSØ sammenlignet med andre regioner i Norge, er antallet plasser ved UiO lavere enn i andre regioner. 

I 2019 var det totale antallet studieplasser på medisin i Norge 636. Dekanen understreket at Norge trenger en opptrappingsplan for videre økning i årene fremover. 

– Det er en felles forståelse om dette mellom oss dekaner som har ansvar for medisinutdanning i Norge. Vi har spilt det inn til Kunnskapsdepartementet og politikere denne våren, fortalte hun til forsamlingen.

UiO tar oppdraget med å utdanne flere leger 

Harbo understrekte at UiO og HSØ sammen har et spesielt ansvar for å utdanne flere medisinstudenter og at vi har alle forutsetningene for å lykkes. 

Hun pekte blant annet på at UiO har Norges største medisinstudium og største forskningsmiljø innen medisin og helsefag, samtidig som at HSØ er Norges største helseregion og omfatter to av Norges ledende universitetssykehus OUS og Ahus. 

Økningen vil kreve mye arbeid i årene fremover

En økning i antall studieplasser krever et omfattende utviklingsarbeid og innsats på flere nivåer og på tvers av sektorene. 

– Hvordan vi skal lykkes med å øke antall studieplasser på medisinstudiet ved UiO må diskuteres, sa Harbo.

Studiedekan Magnus Løberg pekte på flere drivere for å tenke nytt rundt medisinutdanningen. I tillegg til økt antall studenter trakk han frem endringer i studentenes adferd og forventninger, helsetjenestens behov, universitetets behov for utvikling og fornyelse samt nye krav og tendenser hos myndighetene. 

Løberg argumenterte for at eksisterende studieplan ikke kan skaleres opp, men at vi må tenke nytt.

Bilde fra paneldebatten
Fra paneldebatten. Fra venstre: Ordstyrer Markus Moe (OUS), klinikkleder Marit Lieng, avdelingsleder UiO Siri Rostoft, studiedekan Magnus Løberg, dekan Hanne Flinstad Harbo, direktør ved Ahus, Øystein Mæland, departementsråd i HOD, Cathrine Lofthus og adm. dir. i HSØ, Terje Rootwelt. Foto: Øystein Horgmo, UiO 

Hvordan kan vi lykkes på Klinmed og på UiO?

På ledersamlingen ble det videre diskutert hvordan vi kan ta imot flere medisinstudenter i fagmiljøene i en paneldebatt og i påfølgende gruppearbeid. 

Paneldebatten gikk blant annet inn på sammensetningen av undervisningsformer og universitetssykehusenes rolle i undervisningen.

I gruppearbeidet ble det diskutert om poliklinikk kan brukes mer, om tradisjonelle forelesninger er en viktig arena for læring eller om vi må tenke annerledes. Gruppene diskutere også om økt tilstedeværelse av studenter i sykehusene oppfattes som en «belastning» eller «ressurs». 

Fakultetet starter planleggingen nå

Det er stor enighet om at UiO bør få et økt antall studieplasser for medisinstudenter. Dette vil kreve et aktivt og utstrakt samarbeid mellom UiO og universitetssykehusene, samt andre sykehus i regionen.

– Ved Det medisinske fakultet planlegges det nå for gradvis opptrapping av studieplasser, og planleggingsarbeidet har startet, slik at vi kan løse samfunnsoppdraget om å utdanne flere leger i Norge, sa dekanen.
 

Av Elin Martine Doeland
Publisert 3. juni 2024 10:59 - Sist endret 3. juni 2024 10:59