2020 har vært et spesielt, annerledes og vanskelig år. Ord som covid-19, koronapandemi, sosial avstand, karantene, hjemmekontor og zoom beskriver et år vi sent vil glemme. Pandemien traff instituttet nærmest først i Norge, med smittede lærere og eksponerte studenter godt før 12. mars.
Det har vært tøffe tak og store begrensninger for mange, både på jobb og privat. Koronasituasjonen i år skapte betydelige utfordringer for forskningsaktiviteten ved instituttet. Stengning av laboratorier ga stans og forsinkelser i prosjekter, og restriksjoner har påvirket fremdriften i prosjektene for eksternt finansierte postdoktorer og ph.d.-stipendiater.
Nærmest over natten måtte vi få plass digitale løsninger. Vi fikk en ny hverdag med hjemmekontor og møter på Teams og Zoom. Vi har gjennomført både heldigitale og hybride disputaser dette året med stor suksess, takket være kreativitet og tålmodighet fra alle involverte og essensiell IT-støtte.
På undervisningssiden har mange ansatte gjort en formidabel innsats i å omstille seg til digitale plattformer på rekordtid, dette til tross for at de allerede var i en vanskelig og presset klinisk hverdag. Modulkoordinatorene og IT-seksjonen har jobbet på spreng for å tilrettelegge for digital undervisning og gjennomføring av digitale eksamener.
Instituttet drifter nær 2/3 av medisin-studiet. I høstsemesteret fikk vi prioritert og avholdt smågruppe-undervisning på en rimelig trygg måte, mens covid-19 ble den nye normalen på sykehusene. Pasientmøter ble mulig takket være betydelig smidighet fra våre undervisere, kloke, smitte-orienterte studenter som ikke har bidratt til økt smitterisiko på sykehusene, og aksept blant ledere og ansatte ved universitetssykehusene for at studentene er en naturlig del av deres hverdag. Vi vil rette en ekstra takk til studentene våre som vi, bortsett fra med smågruppene, har måttet minimalisert campus-tilbudet for, og derfor har måttet være studenter alene, sammen.
Samtidig har det blitt tydeligere enn noen gang at vi er tilpasningsdyktige, at vi holder trykket oppe når situasjonen krever det, og at vi har klart å levere på det vi skal på alle nivåer.
Vi infeksjonsmedisinere er ikke overrasket over en slik pandemi, som historisk sett er mer regel enn unntak. Som vanlig hjelper helt enkle personlige tiltak, og kanskje har landet lært å forhåndslagre billig, enkelt smittevernutstyr. Faglig sett, for oss som jobber med første kliniske utprøving av DNA-vaksine mot pandemisk influensa, er det tilfredsstillende å se hvordan bioteknologisk utvikling ser ut til å redde oss med nye og effektive vaksineplattformer. Produksjon av RNA- og DNA-vaksiner tillater helt annen skala og tempo sammenlignet med «klassisk» vaksine-produksjon.
Heldigvis synes covid-19 å være enkel å vaksinere mot, selv om det ikke var selvsagt. Det er derfor all grunn til å se lys i enden av en lang koronatunnel. Så hold ut litt til, vi må bare først unngå for store utbrudd av sykdommen. Et realistisk nyttårsønske er å kunne omgås noenlunde normalt i løpet av 2021, selv med sporadisk covid-19 i noen år til.
Hele dette året har vært en spesiell situasjon og innsatsen deres har ikke gått upåaktet hen. Instituttledelsen ønsker innstendig å takke alle ansatte ved Klinmed, alle administrative, alle tekniske ansatte, og alle våre vitenskapelige, som på hver sitt vis har strukket seg langt for instituttet i år. Vi er takknemlige og imponerte over omstillingsevnen, omstillingsviljen og utholdenheten dere har vist hver eneste dag dette året.
Julen i år blir også annerledes for mange. Vi oppfordrer dere til å finne glede i de små øyeblikkene, til å være gode mot dere selv, og gjøre hyggelig ting med familien.
Vi takker igjen for en fantastisk innsats i året som er gått, og ønsker alle en fin og fredfull jul og et godt nytt år!
Instituttleder Dag Kvale