Digital utdanning: Eirin Aders

Ting ble ikke som planlagt for studieoppholdet ved UNIS på Svalbard for biovitenskapstudenten Eirin Aders. Etter åtte hektiske dager endte hun opp hjemme igjen hos moren i Kvæfjord. 

Ung kvinne sitter foran pc, med en hund ved siden av seg

Fra hvor og hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå sitter jeg hjemme i mor sitt hus i Kvæfjord og har rigget til en leseplass på det gamle soverommet mitt. Dette semesteret har jeg undervisning i Arktisk marinbiologi og denne uken er temaet økosystem i sjøisen.  Dermed leser jeg nå på forskningsartikler og annet fagstoff, men skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne ha sett artene med mine egne øyne slik studiet egentlig var planlagt. Heldigvis har foreleseren vår mange gode bilder av de ulike artene.

Hva er ditt beste tips til å studere hjemmefra eller mot brakkesyke?

Nå har jeg bare hatt et par dager med studier hjemme så langt og merker allerede at tipsene fra media om å måtte ha struktur på studie- eller jobbdagen hjemme er kjempeviktig for meg. Så planen er å lage en liste med program for dagen- og når jeg får krysset av en ting på lista, så har jeg gjort meg fortjent til en liten pause.

Egentlig minner dette meg bare om en evig lang eksamensperiode. Noe som ikke trenger å være en negativ ting, eksamensperioden er jo tiden da man virkelig kommer i dybden på stoffet – så satser på at jeg får en brattere læringskurve nå enn ellers. Utfordringen er bare at når du nærmer deg slutten av eksamensperioden, så er man så ei at du har bare lyst til å hive ut alt som har med studier å gjøre. Og siden vi nå ikke aner hvor lenge denne situasjonen kommer til å vare, så må jeg gjøre alt jeg kan for ikke å ende opp med den følelsen når påsken kommer. Satser derfor på å få litt variasjon inn i lesehverdagen. Jeg har for eksempel satt opp et videomøte hver dag. Vi har en del gruppeoppgaver og innleveringer som jeg samarbeider med medstudenter om og da har vi møter over skype for å få snakket sammen om hvordan vi skal løse ulike problemstillinger vi kommer over. Disse videomøtene gir et bra avbrekk i den vanlige lesningen.

Ironisk nok tror jeg det viktigste blir å ikke jobbe for mye. Når klokken har bikket fire tenker jeg at jeg helst skal legge vekk studiene og finne på noe som ikke innebærer å sitte på rompa, men finne på noe ute eller inne som gjør at blodsirkulasjonen kommer i gang. Jeg er så heldig å ha to hunder i huset og en skiløype rett utenfor døren, så har blitt skitur med resten av familien på kvelden de siste dagene.

Hva har engasjert deg mest den siste uka?

I den lille kommunen jeg kommer fra bor det mange folk med stor treningsglede. En av familiene tok initiativ til å starte felles hjemmetrening på Facebook, så nå går det på rundgang hvem som styrer treningsøktene fra sine respektive stuer. Da er man nesten litt på besøk og har på mange måter en fritidsaktivitet man er med på. Vi kobler livestreamen opp på TV-en i stua og så er plutselig hele familien her med på økten. Har også fått noen av de jeg vanligvis leser med til å hive seg med. Dagen etter kan vi konkurrere i hvem som har mest støle armer og bein...

Du var jo på UNIS dette semesteret og måtte reise hjem. Hvordan var den opplevelsen?

Jeg og de andre studentene på UNIS skjønte nok ikke alvoret i situasjonen helt først. Torsdag 12.mars var hele klassen klar for første felttur på snøskuter. Vi skulle ut å kartlegge forholdene til reinsdyrene på Svalbard og stemningen var litt spesiell siden temperaturen ute var nesten -30 grader. Dermed var det mange som fryktet frostskader. Noen ble lettet, andre veldig skuffet da nyheten om at feltturen var avlyst på grunn av covid-19 kom ut. Da vi senere samme dag fikk nyheten om at universitetet kom til å være stengt fremover, spredte det seg stor usikkerhet blant studentene om hva dette hadde å si for oss.I utgangspunktet tenkte nok de fleste, inkludert meg selv, at det beste måtte være å bare bli på Svalbard og at ting etter hvert kom til å åpne opp igjen.

De første dagene fikk vi informasjon med litt blandede signaler. UNIS annonserte at all undervisning var avlyst og det kom til å være mulig å gjennomføre studiene via nettet, mens samskipnaden sa at vi var velkommen til å bli boende i studentboligene. Men etter hvert ble det mer og mer tydelig at vi ikke burde være på Svalbard og til slutt fikk vi mail om at UNIS betalte hjemreisen vår og bolig på Svalbard dersom vi reiste hjem innen fredag 20. mars. For mange var nok dette en veldig knapp frist. Jeg har jo leid ut stedet jeg vanligvis bor i Oslo, så da ble det hjem til mor på ubestemt tid. Innså også hvor heldig jeg var som hadde et sted å dra til så fort, for noen av de andre studentene på Svalbard ble det en spørrerunde blant venner om hvem som hadde plass på sofaen. Det er kanskje ikke så lurt å reise hjem til mor og far hvis en av de er syk og dermed i risikogruppen når det er en mulighet for at man plukker opp smitte på vei hjem.   

Selv om det var trist å forlate Svalbard allerede nå, så er jeg veldig glad for alle turene og undervisningen vi rakk å oppleve. Og diskusjonene blant studentene ble enda bedre når man fra før av hadde bakgrunn fra ulike universitet innenfor biologifeltet.

Hva gleder du deg aller mest til når dette er over?

I studiesammenheng gleder jeg meg absolutt mest til å kunne ha feltarbeid og laboratorieundervisning igjen. Det er en helt annen læring i å ha den praktiske delen av undervisningen, sammenlignet med å bare lese om det. Og jeg føler jeg mister mye kunnskap ettersom jeg har mistet feltarbeidet vi skulle ha hatt på Svalbard. Så jeg krysser fingrene for at studiene mine går som normalt igjen fra august. Samtidig får vi også nå en god innsikt i hvordan vi kan bruke digitale verktøy og jeg tror vi kommer til å ha litt nytte av det etter covid-19 også!

Av Eva Michelsen Ekroll
Publisert 30. mars 2020 21:45 - Sist endret 21. feb. 2023 14:47