De store sprangene i vår forskning kommer ofte som følge av at nye metoder løser spørsmål som tidligere ikke kunne besvares og gir oss ny kunnskap, som igjen gir opphav til spørsmål vi før ikke kunne stille. En akselererende metodologisk utvikling innen bredden av fakultetets fagområder ser ut til ingen ende å ha. For eksempel, innen lysmikroskopi er det utviklet flere teknikker som gir en oppløselighet større enn teoretisk mulig gitt lysets bølgelengde. Denne oppfinnelsen, som har gitt revolusjonerende ny innsikt i biologi ble kronet med Nobelprisen i kjemi til fysikerne Eric Betzig, William Moerner and Stefan Hell i 2014.
Tilsvarende fremskritt er gjort innen alle fakultetets fag, ikke minst innen tungregning, noe som er en forutsetning for at vi faktisk kan analysere de store mengder data som genereres. Men har vi kapasitet til å forfølge de muligheter ny teknologi gir på alle områder?
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
Forskningsrådet etablerte for snart 10 år siden Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og siden 2012 har dette vært en egen post på statsbudsjettet. I 2018 var bevilgningen på 748 MNOK og til 2018-utlysningen i Forskningsrådet er det avsatt 600-800 MNOK. Svimlende summer vil de fleste mene, men til den obligatoriske skissefristen før sommeren var det antydet et søknadsbeløp på 9,3 milliarder fordelt på 165 søknader fra Forskningsnorge. Institusjonene ble kraftig oppfordret til å konsolidere og prioritere før den endelige søknadsfristen 10. oktober.
Intenst søknadsarbeid
Oppfordringen fra Forskningsrådet ble møtt med intenst søknadsarbeid fra forskerne og forsøk på koordinering etter beste evne fra instituttledere, forskningsdekaner og andre. Da støvet hadde lagt seg kunne vi registrere at UiO var primærsøker på 16 søknader som til sammen ber om 750 MNOK og vi er partner på søknader som totalt ber om 2,6 milliarder. Åpenbart er det mange av våre søknader som ikke vil bli innvilget.
UiO veikart for forskningsinfrastruktur
Vi er vant med at det er skarp konkurranse om forskningsmidler, men uvissheten av utfall har en annen konsekvens for forskningsinfrastruktur enn prosjektsøknader. Skal vi understøtte verdensledende fagmiljøer må noen rammebetingelser, blant annet tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur være forutsigbart, og da må disse være prioritert. Forskningsrådet ønsker å støtte institusjonenes strategier, men når UiO alene søker om 2,6 milliarder når det er 600-800 millioner i potten er det ikke lett å se hva det er vi egentlig vil. Universitetsstyret har erkjent at vi trenger en tydeligere strategi for forskningsinfrastruktur på UiO og har bestilt dette i årsplanen for 2019-2021. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette arbeidet sammen med forskere, infrastrukturledere og forskningsinfrastrukturutvalget på UiO.