En tredimensjonal presentasjon av Livsvitenskapsbygget ligger ute på nettsidene til UiO:livsvitenskap. Ingen tvil om at dette bygget blir viktig for UiO og MN, og på mange måter har innflyttingsprosessen allerede startet. En ting er at prosjektets fremdrift er viktig. I tillegg er dagens faglige handling viktig for hvor vi vil være når nøkkelen står klar i døra.
UiOs strategi for livsvitenskap er grunnmuren og selv om satsingen har et bredere ansvar, så er strategien viktig også for Livsvitenskapsbygget. Figuren på bildet liker jeg. Den illustrerer hovedlinjene i strategien enkelt og skjematisk. Målet er internasjonalt konkurranseevne innen livsvitenskap, og konvergens er det bærende konseptet.
Første fagseminar i regi av UiO:livsvitenskap
Konvergens var dermed også temaet da et tresifferet antall forskere onsdag og torsdag var involvert i de første bottom-up fagseminarene i regi av UiO:livsvitenskap, og som er trinn 1 i en totrinnsprosess for å utvikle de første konvergensmiljøene. Med fagseminarene ønsker vi å utnytte universitetets faglige bredde i tverrfaglige prosjekter. Ikke i stedet for disiplinære prosjekter, men komplementært til disiplinær aktivitet. Sterk tverrfaglighet bygger på høy kvalitet i disiplinene som bidrar.
Fra MN deltok til sammen 40 forskere på disse seminarene. De fleste fra Institutt for Biovitenskap(14) og farmasi (10), men med et betydelig antall fra fysikk (6), kjemi (5), informatikk (3) og matematikk (2). Hva som kommer ut av speed-datingen gjenstår å se. Spennende er det dog.
Senter for Bioinformatikk
MNs dekanat og instituttledere deltok ikke under seminarene, men diskuterte torsdag til gjengjeld opprettelsen av et nytt senter, Senter for Bioinformatikk. Et forslag om en slik satsing vil fremmes i fakultetstyremøtet 17. oktober. Her reallokeres midler internt for å sikre en nødvendig styrking av et viktig fagfelt. Tre stillinger ved IFI og to nye stillinger, inkludert en lederstilling, knyttes til senteret. Dette vil ved opprettelsen utgjøre selve senteret, HUBen, i satsingen. Deretter skal vi jobbe stegvist med dette som utgangspunkt. HUBen skal levere påkrevd undervisningskapasitet og være et kompetansesentrum innen et fagfelt hvor rapport etter rapport har påpekt at vi (nasjonalt og ved UiO) ikke har nok tyngde.
Vi ønsker og vil involvere andre fakulteter - ikke minst Medisinsk fakultet - samt HelseSørØst (HSØ) og Oslo Universitetssykehus (OUS) i neste fase. Målet er å koble en "service-enhet" på HUBen, og benytte ressurser til å styrke koblinger mellom noder, spesifikke forskergrupper med betydelig egen bioinformatikk-aktivitet, og HUBen. Dette krever selvsagt ytterligere tilførsel av ressurser. Mye må finansieres eksternt, men også egenfinansiering må til.
Senteret er tenkt inn i nybygget som en del av en større enhet tentativt kalt Computational Life Science Oslo.
Nasjonal infrastruktur
Livsvitenskapsbygget er også i minnet når vi i disse dager er i innspurten med søknader om nasjonal infrastruktur. Her må vi vurdere å gi UiO:livsvitenskap et overordnet ansvar på vegne av institusjonen for å samordne initiativer på tvers av fakulteter sterkere - og i godt samspill med HSØ. UiO har allerede opprettet et kjernefasilitetsråd for Livsvitenskap, som speiler et tilsvarende råd ved HSØ. Vi utveksler medlemmer i disse rådene, og kan dermed bidra til samordning av søknader og optimalisering av drift.
Proteomikk, imaging og bioinformatikk (Elixir II) er blant temaene som det jobbes med i disse dager. Men når vi ser mot nybygget skal vi også bygge på allerede eksisterende nasjonale infrastrukturer, for eksempel NMR og genomikk.
Hva da med ren faglig aktivitet? Vel, med MN-briller så er endringsmiljøene en viktig del av utviklingen av mer tverrfaglighet. Minst syv av disse er viktige for utviklingen av livsvitenskapsatsingen:
- Centre for Integrative Neuroplasticity (CINPLA)
- Centre for integrative microbial evolution (CIME)
- Centre for Computational Inference in Evolutionary Life Sciences (CELS)
- The PharmaTox Strategic Research Initiative
- Molecular Imaging of cellular stress REALOMICS
- Breaking barriers in medical diagnostics; emerging Technologies (DIATECH)
- Multimodal medical imaging and image analysis (MEDIMA)
Videre er samfinansieringen av to gruppelederstillinger ved BIO/NCMM et viktig og konkret tiltak. Her spleiser Bioteksenteret, MN-fakultetet og Kjemisk institutt på ressursene som gjøres tilgjengelig. Dette for å bevege Kjemisk institutt i en livsvitenskapsretning. Gruppelederstillingene i Bioteksenteret og NCMM er selvsagt generelt viktig for utviklingen av livsvitensskap i Oslo-regionen, og det er svært viktig å se ressursene som ligger i personene som utvikles her.
Vi er med andre ord godt i gang. Vi tenker konvergens, faglig kvalitet og talentutvikling, og vi ser frem mot nybygget. Vi må og skal være klare når bygget står ferdig.