Lange linjer
Universitetet i Oslo har helt siden opprettelsen av Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet (MN) i 1859 hatt sterke studier innen naturvitenskap, matematiske fag og etter hvert teknologiske fag. Utviklingen de siste 20 årene, som i noen utstrekning startet med kvalitetsreformen i 2003, har på ulikt vis endret alle utdanninger innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Våre utdanninger anses som internasjonalt ledende, særlig når det gjelder integrasjon av beregningsperspektiv.
Kultur for læring
Den siste store reformen, både på bachelor- og masternivå, ble gjennomført i perioden 2014 til 2018. Denne reformen, som handlet mye om modernisering av faglig innhold, var første fase i det store InterAct-prosjektet («Kultur for læring»). InterAct-prosjektet har fortsatt etter denne omleggingen og akkurat nå er det et særlig fokus knyttet til utvikling av undervisningen med studentaktive læringsformer. Dette skjer samtidig som det foregår en kontinuerlig utvikling av faglig innhold, både på program- og emne-nivå. Det arbeides også med nye strukturelle løsninger slik at utdanningen innen realfag og teknologi i større grad enn i dag kan benyttes inn i livslange læringsprosesser.
Langsiktig systematisk arbeid
En viktig årsak til at vi har lykkes med utviklingen av utdanningene innen realfag og teknologi ligger i det omfattende og grundige arbeidet som ble lagt ned i en utdanningsstrategi som var ferdig i 2011. I dette arbeidet oppsto visjonen «Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt» – en visjon som har vært førende og fortsatt er førende for arbeidet med utdanningene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo.
Økt interesse for realfag og teknologi
I 2013 hadde UiO 1,57 (=1914/1214) førstevalgsøkere til studier innen realfag og teknologi. Dette var i underkant av 30% høyere enn i 2010. I 2020 er det 2,22 (= 3058/1378) førstevalgsøkere til studiene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Økningen i antall studieplasser fra 2013 til 2020 har i all hovedsak kommet innen informatikk. Utviklingen betyr at det i 2020 er mer enn dobbelt så mange førstevalgsøkere til studier innen realfag og teknologi ved UiO enn det var i 2010. Veksten av søkere til realfag og teknologi er langt over veksten på landsbasis.
Hvorfor har studiene ved MN blitt så mye mer populære gjennom de siste 10 årene? Det er mange grunner til dette, men her er det jeg tror er de viktigste årsakene til denne utviklingen:
- MN har gjennom de siste 10 årene hatt en omfattende satsing på læringsmiljø, trivsel og mestring av studier og studiehverdagen. En viktig brikke i dette arbeidet har vært ForVei og en systematisk oppfølging av studentene. Effekten av denne satsingen rettet mot studenter innen realfag og teknologi ved UiO har etter hvert blitt godt kjent blant søkere og undersøkelser viser at innsatsen som er lagt ned har båret frukter.
- Systematisk oppbygging og gjennomføring av skolebesøk. Dette er kanskje den viktigste enkeltårsaken som gjør potensielle søkere oppmerksomme på UiO. Her kan vi undersøke om det er enda mer å hente.
- Gode studiesider på nett med kortfattet og presis informasjon til søkere. Søkerne forteller at dette er deres viktigste kilde til informasjon.
- Systematisk profilering av høykvalitets studier rettet mot søkere, herunder lansering av viktige nye studieprogrammer som Honours-programmet og Informatikk: digital økonomi og ledelse.
- Systematisk profilering av høykvalitets forskning gjennom ulike kanaler, bl.a. Realfagsbiblioteket og Titan.uio.no. Selv om dette ikke har direkte innvirkning på interessen blant søkere til bachelorprogrammene er det grunn til å tro at denne innsatsen over tid bidrar til større synlighet av UiOs utdanninger innen realfag og teknologi.
- Mye tyder på at det kan ha vært en hovedstadseffekt de siste 10 årene, noe som blant annet kan skyldes den store veksten i nye lønnsomme arbeidsplasser i Oslo-regionen.
Selv om veksten i antall søkere har vært størst innen teknologifagene har også veksten i de klassiske realfagene vært god gjennom de siste 10 årene.
Fra bachelor til master
Jeg har så langt bare kommentert søkningen til bachelorprogrammene i dette innlegget. Vi er om mulig enda mer fornøyd med søkningen til masterprogrammene. Den femårige Farmasi-utdanningen ved MN har alltid hatt godt med søkere, men det mest gledelige er at det er stor søkning til masterprogrammene i hele bredden av realfag og teknologi ved UiO. Det lover godt for forskingen, det lover godt for samfunnet. Norge trenger masterkandidater med solid utdanning i naturvitenskap, teknologi og matematiske fag.