Grunnleggende langsiktig forskning og høyere utdanning, herunder forskerutdanning, er og skal være universitetets viktigste oppgaver. Vi har lenge hatt ansvar for å drive populærvitenskapelig formidling, og vi har i løpet av de siste årene også fått ansvaret for å legge til rette for innovasjon fra forskning. Formidling og innovasjon er viktig, men forskning og utdanning må ligge til grunn for å få til god formidling og innovasjon. Med andre ord betyr dette at forskning og utdanning fungerer som grunnmuren for formidling og innovasjon. Uten en robust grunnmur av forskning og utdanning vil ikke formidling og innovasjon kunne gjennomføres.
Forskningsnær og forskningsbasert utdanning
Den største og mest omfattende kanalen for ”transport” av forskningsresultater er gjennom våre studenter. Det er disse som gjennom sine emner og kurs er eksponert for gamle og nye forskningsresultater, utfører sine masteroppgaver i forskningsprosjekter og forskningsmiljøer, og selvfølgelig gjennom direkte forskerutdanning (PhD-/post.doc-utdanning). Som ferdige kandidater anvender disse kandidatene sine forskningsbaserte kunnskaper i samfunnet.
Videre er det slik at de fleste nye bedrifter som oppstår skapes av unge mennesker relativt raskt etter endt utdanning, noen allerede mens de er i utdanning. Undersøkelser over hele verden viser at dette er langt mer utbredt enn nye bedrifter som skapes av forskere i vitenskapelige stillinger. Helt naturlig vil mange si, men det er ikke godt kommunisert. Dette er også tilfelle ved Universitetet i Oslo (UiO). Studenter og ferdige kandidater fra UiO har gjennom årene skapt hundrevis, kanskje tusenvis, av vellykkede bedrifter basert på kunnskap de har tilegnet seg gjennom forskningsnær og forskningsbasert utdanning.
Grunnleggende langsiktig forskning
Vitenskapelig publisering av forskning er også, dog i et mer langsiktig perspektiv, en svært viktig kanal for ”transport” av forskningsresultater ut i samfunnet. Man behøver ikke å lete lenge i vitenskapens historie for å finne tusenvis av forskningsresultater fra den frie og åpne grunnforskningen som har hatt avgjørende betydning for samfunnsutviklingen, herunder utviklingen av nye produkter, løsninger og tjenester. Fra UiO kan man for eksempel nevne forskningen til Kristian Birkeland som skapte Norsk Hydro. Ved vårt eget fakultet har vi fra moderne tid flere eksempler på tunge vitenskapelige publikasjoner, for eksempel i Nature, som etter relativt kort tid har blitt benyttet som grunnlag for utvikling av nye produkter og løsninger. Ser vi på dette i et globalt perspektiv er lista ”uendelig” lang!
Populærvitenskapelig formidling
Formidling er i seg selv en kanal for ”transport” av forskningsresultater til samfunnet. Effekten av dette er aldri målt og kan kanskje heller ikke måles, men det er opplagt for meg at god populærvitenskapelig formidling, over tid, har en betydelig effekt på samfunnsutviklingen. Det at tilnærmet alle borgere i dag forstår hva som er hovedårsakene til de store menneskeskapte klimaendringene er et resultat av langsiktig og god formidling av forskning.
Innovasjon fra forskning
Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order «innovare», som betyr fornye eller å lage noe som er nytt. I motsetning til forskning, som kortfattet kan beskrives som systematisk og åpen utvikling av ny kunnskap, knyttes gjerne begrepet innovasjon til utvikling av nye produkter, løsninger og tjenester som noen vil betale for. Begrepet innovasjon har derfor en merkantil merkelapp, selv om innovasjoner også kan oppstå i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle.
Innovasjon fra forskning handler, litt enkelt formulert, om direkte ”transport” av forskningsresultater ut i samfunnet, som det å skape lønnsomme kommersielle arbeidsplasser, mer effektive løsninger for offentlig sektor, eller begge deler. Innovasjon er viktig, men langt fra den viktigste transportkanalen for forskning og forskningsresultater til samfunnet.