Bærekraftsmålene
I følge Indikatorrapporten 2019 har Norge et stykke å gå for å oppnå bærekraftsmålene. Både når det gjelder tiltak i Norge og Norges bidrag til det globale arbeidet for å nå målene. Selv om rapporten presiser at dette er vanskelig å måle og at det innen visse bærekraftsmål ikke finnes data som kan måle arbeidet, viser likevel rapporten klart at Norges arbeidet går veldig sakte framover og at vi i realiteten er sjanseløse for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
FNs bærekraftsmål nummer 13 sier at vi skal stoppe klimaendringer. Indikatorrapporten viser at Norges bidrag i beste fall har stagnert. Dette er kritisk. Jeg er derfor glad for at fakultetsstrategien vår legger stor vekt på bærekraft. Mye av vårt arbeid er knyttet til dette, men vi må gjøre enda flere tiltak for å øke sjansene for at Norge når bærekraftsmålene.
Kjønnsbalanse og likelønn
Det er betydelig rom for forbedringer for å oppnå kjønnsbalanse og lik lønn for likt arbeid i Norge. Det er en pinlig sannhet at jo høyere utdanning desto større lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Dette er noe vi virkelig må jobbe med.
Rapporten viser at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i dag, kvinner rykker særlig fra innen helseutdanningene. I teknologi- og realfagsutdanningene derimot er det fortsatt hovedvekt av mannlige studenter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gjør viktige tiltak for å balansere kjønnsvekten innen våre fagfelt, blant annet gjennom prosjektet Female Researchers on Track (FRONT). FRONT jobber for likestilling blant ansatte, kulturutvikling for kjønnsbalanse og for å få flere kvinner til å satse på en vitenskapelige karriere ved vårt fakultet.
Forskningsmidler fra EU
Indikatorrapporten 2019 måler også returandel, det vil si hvor stor andel av forskningsmidlene fra EUs forskningsprogrammer som gis til Norge. Returandelen er nå er på 2,2 prosent, som er 10 prosent høyere enn måltallet på 2 prosent. Dette er veldig bra, og viser tydelig at det legges ned mye hardt arbeid ved mange institusjoner i Norge, ikke minst ved Universitetet i Oslo. Vi er det norske universitetet med flest EU-tildelinger.
Universitetet i Oslo har gjort det godt på flere forskningsområder, særlig innen tildelinger fra European Research Council (ERC) for fremragende forskning. Dette er noe av de mest prestisjefylte forskningstildelinger en forsker kan få. Universitetet har fått 60 ERC-tildelinger totalt, nesten halvparten av disse tilhører forskere ved vårt fakultet.
Norske myndigheter har lenge vært opptatt av returandelen fra EU, og har vist tegn til at de planlegger å skjerpe kravene om returandel ytterligere fra det kommende EU-finansierte forskningsprogrammet Horizon Europe. Derfor er det viktig at suksessoppskriftene våre videreføres for fremtidige tildelinger.
Norge på topp ti-liste over mest innovative land
Norge er for første gang rangert blant de ti mest innovative landene i Europa, foran blant annet innovasjonssterke Tyskland og Storbritannia. I tillegg er Universitetet i Oslo rangert som det mest innovative universitetet i Norge av Thomson Reuters (2019).
Norge har hatt en særlig sterk vekst i utviklingen av innovative små og mellomstore bedrifter og i utviklingen av kunnskapsintensive tjenester, mange med fokus på bærekraft. Dette er ikke overraskende siden vi har observert stor etterspørsel etter arbeidskraft fra nye vekstbedrifter de siste årene, spesielt i Oslo-området. Likevel ligger Oslo fortsatt litt bak de aller beste byene i Europa når det gjelder utvikling av nye lønnsomme arbeidsplasser.
Publisering og siteringer
Norge er på fjerde plass i verden i antall publikasjoner per innbygger, rett bak Sveits, Danmark og Sverige. Dette er en bra plassering, selv om rike, vestlige land med relativt få innbyggere naturlig nok vil ha en fordel i denne målingen.
Det er viktig å måle publiseringsvolum, men enda viktigere er det at kvaliteten på det som publiseres er høy. Antall publikasjonssiteringer er en parameter som måler kvalitet. Norge ligger på syvende plass i verden i antall siteringer per artikkel. Dette er høyt over gjennomsnittet. Vi ligger bak Sveits og Nederland, på linje med Sverige og litt foran Finland og Østerrike. Disse landene er sammenlignbare med Norge og det faktum at vi er rangert nokså likt er en god indikasjon på at gjennomslaget for norsk forskning er god.
Fot i bakken
Vi er et fakultet med høye ambisjoner om å være blant Europas ledende innen forskning, utdanning og innovasjon. Det er nyttig å se hvordan vi ligger an i et overordnet perspektiv – se hvor vi er sterke og hvor vi bør legge ekstra trykk.