Fra mitt eget perspektiv kan årene oppsummeres, dersom det skal gjøres meget kort, med ordene trivsel og alvor. Trivsel tror jeg de fleste hadde ventet. Kanskje ikke alvor?
Men alvor er et riktig ord. Vi stiller oss hele tiden spørsmålet om hvordan vi som dekanat kan bidra til at fakultetet videreutvikler seg. Både når vi involveres eller engasjerer oss forskningspolitisk, men også når vi forvalter våre betydelige interne ressurser.
Bottom-up versus top-down er alltid et sentralt tema. Skal jeg trekke frem en aktuell sak som jeg selv er rimelig godt fornøyd med, så er det balansen i bruken av KD-stillinger. Vi er i disse dager i ferd med å beslutte hvordan de få stillingene vi har ledig i 2017 skal benyttes. Mest fornøyd betyr dog ikke at jeg er helt fornøyd, og det relaterer seg til ordet "få". Det kommer jeg tilbake til.
KD-stillinger fordelt i tre deler
MN har et betydelig antall KD-stillinger. Disse kan vi dele i tre omtrent like store deler. Den første delen disponeres av våre institutter (ulikt fordelt av historiske årsaker). Her kan instituttene dele ut enkeltstillinger til de beste kandidatene, eller til fagområder med spesielle behov.
Den andre delen bruker vi som egenandeler i søknader om prestisjefylte eksterne prosjekter: Sentre for fremragende forskning, Toppforsk, Sentre for fremragende utdanning, Sentre for fremragende innovasjon, Sentre for miljøvennlig energi, og i ERC-ordningen etter konkrete, klare retningslinjer. Disse støtter dermed typisk etablerte, større forskningsprosjekter.
Den tredje delen er i vår periode benyttet til interne satsinger. 4/5 av disse er benyttet til etableringen av 15 Endringsmiljøer. Forskergrupper på tvers av fakultetet. Ofte også med eksterne involvert. Den siste 1/5 delen er benyttet til å koble næringsliv på noen av våre svært gode forskningsgrupper og deres langsiktige og grunnleggende forskning. Fire innovasjonsklustere er/blir etablert.
Bottom-up-prosesser
Alle disse interne satsingene er utviklet etter bottom-up-prosesser, men med noen overordnede føringer. Forskergrupper, tverrfaglighet og utvikling av nye forskningsledere for Endringsmiljøene. Næringslivinvolvering for innovasjonsklusterne.
Flere av disse interne satsingene utvikler seg meget godt, og jeg håper og tror at tiden vil vise at denne bruken av stillinger var klok. Ordningene ble utviklet i nær dialog med våre instituttledere som skal få sin del av den eventuelle æren. Vi besøkte de ni først utnevnte Endringsmiljøene i januar/februar. Jeg har blogget om status for tre av de mer biologiske og tre av de mer teknologiske. De siste seks besøkes på nyåret.
Større handlingsrom i 2017
Men jeg er, som indikert over, ikke helt fornøyd. Selv om Fellesløft III (Toppforsk) har ført til stor suksess sammen med eksterne prosjekter forøvrig og har ført til mange KD-stillinger og Endringsmiljøer, hadde jeg ikke forutsett at størrelsen på Fellesløftet har gitt et for lite handlingsrom for enkeltforskeres behov for KD-stillinger spesielt i år.
Neste år er handlingsrommet dog tilbake. Og vi har som fakultet lovet ikke å legge føringer på bruken av stillingene. Det blir da opp til instituttene å beskrive behov og foreslå prioritering.
Bottom-up-initiativer på tvers av fakultetets institutter blir fortsatt mulig, men da basert på enkeltforskeres engasjement. Det er "bare" å tromme sammen team, og involvere de relevante instituttlederne. Kort og godt: sørge for at de riktige stillingene prioriteres.
Men dette blir oppgaver først til høsten 2017.