Meldingen sier tydelig at ansvaret for å tilby utdanning av høy kvalitet ikke ligger hos den enkelte underviser eller ildsjel, men er et lederansvar og et felles ansvar for fagmiljøene. Vi må bygge en kultur og et faglig fellesskap som satser på utdanning – vi må bygge kultur for læring og kultur for kvalitet.
Autonomi og ledelse
Stortingsmeldingen gir heldigvis lærestedene høy grad av autonomi, noe UiO fremhevet som et tydelig behov i innspillsrunden. Samtidig er meldingen tydelig på at dette forplikter institusjonene til å ta en aktiv og tydelig rolle innen utdanningsarbeidet. Utdanningsledelse på ulike nivåer fremheves som helt nødvendig, og ledelsesansvaret må følges av reelt handlingsrom. Universitetstyret har vedtatt at UiO skal ha en vise/prorektor for utdanning, og de to rektorteamene som nå stiller til valg tar dette på alvor. Ved MN innførte vi formalisert utdanningsledelse på ledelsesnivå 3 allerede i 2013, noe som har vært helt nødvendig for InterAct-satsingen. Dette lederteamet skal vi utvikle videre. I tillegg skal vi nå se på strukturen rundt organisering av undervisningen ved instituttene, og mandatene til bl.a. utdanningsledere, ph.d.-utvalgsledere, programrådsledere og emneledere.
Faglig fellesskap
Fagfellesskapets betydning fremheves i meldingen. Kvalitetsutviklingen skal foregå i fellesskap – som et samarbeid mellom faglærere og sammen med studentene. Dette er verdier MN har vektlagt i InterAct-satsingen, og som danner grunnlag for hele programutviklingen som nå pågår. Tanken om utdanning som fagfellesskapets ansvar er å gjenfinne også i fakultetets kvalitetsrutiner og eksamensreglement. Når vi nå går i gang for fullt med emneutviklingen må fellesskapstanken tre tydelig frem.
Utdanningens status
For å fremme utdanningens status vil Regjeringen hente virkemidler fra forskningen og ta dem i bruk i utdanningen, bl.a. ved å etablere en nasjonal konkurransearena med ressurser til å utvikle god undervisning. SFU-ordningen er eksempel på et slikt konkurranseområde. Vi ønsker en forsterket konkurransearena velkommen, og forutsetter at den tar tanken om fagfellesskapets betydning på alvor, og ikke i for stor grad retter seg mot enkeltpersoner. Det individbaserte fokus er godt ivaretatt av utdanningsprisene – de nasjonale Olav Thon prisene, UiOs utdanningspris og MNs foreleserpris.
Undervisning og forskning fremheves som likeverdige oppgaver i meldingen, og UiO har fått to år på å utvikle systemer for å verdsette gode undervisere, som fremmer akademisk karriere og hever utdanningens status. I denne sammenheng er jeg grunnleggende skeptisk til meritteringssystemer som ensidig fremelsker sterke enkeltpersoner. Utdanningsfeltet er vårt største fellesprosjekt, der nær sagt alle ansatte bidrar og ulike personalgrupper har store og viktige oppgaver – som avhenger av godt samarbeid. I tillegg er jeg skeptisk til å overføre forskningens til dels tøffe konkurransementalitet til utdanningsfeltet – til det er områdene for forskjellige. Og sist men ikke minst, forsknings- og utdanningsaktivitetene ved UiO skal henge tett sammen. Vitenskapelig ansatte ved UiO har både undervisning og forskning som sine hovedoppgaver – og skal ha kvalitetsfokus innen begge områder.
Det vil imidlertid ikke si at vi skal la være å utvikle systemer som verdsetter utdanningsbidraget. Men vi kan i større grad foredle og tydeliggjøre virkemidler som allerede er tilgjengelige – og som i dag er sterkt vinklet mot forskningsbidraget, inkludert UiOs ansettelsesreglement, MNs ansettelsesprosedyrer, MNT-feltets felles professoropprykksreglement, og ordinære lønnsforhandlinger. I denne forbindelse kan jeg nevne at lønnsuttelling for utdanningsbidrag var en hovedføring fra dekanat til instituttledere i fjorårets lønnsoppgjør. Ansatte som jobber for fagfellesskapet, stimulerer til tverrfaglighet og samarbeid i utdanningen skal belønnes for dette.
Videre er synlighet og anerkjennelse viktig - ikke bare innen forskning! Studiekvalitetsmidlene som fakultetet lyser ut har skapt stor aktivitet og bidrar til at de som brenner for utdanningsutvikling får muligheten til å realisere nye ideer. Kanskje bør vi legge til rette for utdanningstermin – ikke bare forskningstermin? Den sentrale Utdanningskomiteen som ledes av prorektor har startet diskusjonene rundt belønning av utdanningsinnsats, og mitt bidrag i denne sammenheng vil være et helhetlig fokus også i utvikling av meritteringssystemet.
Arbeidslivsrelevans
Et hovedpunkt i stortingsmeldingen er at studentene skal få en utdanning som er relevant for arbeidslivet. Hva relevans er i et langsiktig perspektiv er imidlertid ikke lett å forutsi. Ved å innføre databeregninger i bredden av fakultetets utdanningsportefølje tar vi imidlertid grep og gir studentene etterspurt kompetanse i et arbeidsliv som blir stadig mer avhengig av vår evne til å lagre og behandle store mengder informasjon. Ved utvikling av algoritmer og programmering blir studentene i stand til å jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger, og kan utforske faget på en ny og kreativ måte. Ikke minst blir koblingen mellom forskning og utdanning tydeligere – som skal være en kvalitet i all utdanning ved fakultetet, og er et viktig mål i stortingsmeldingen.
Nasjonal lederrolle
Stortingsmeldingen sier at den er en klar invitasjon til universitetene og høyskolene om å ta en lederrolle innen utdanningsfeltet. Den lederrollen har vi allerede tatt, og i nasjonal sammenheng er fakultetet i front også innen utdanningsfeltet. Tanker, ideer og selve grunnlaget for InterAct er tydelig å gjenfinne i meldingen. Så blir selvsagt også vi utfordret på en del områder – utdanningsutvikling er en langsiktig og omfattende prosess og vi har mye spennende å jobbe videre med!
Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning bør være interessant lesing for flere enn meg!