Samfunnet har forventninger til oss, og det skal samfunnet ha. Men det som oppleves som litt utfordrende fra min stol her på MN er at de vil så mye - de vil det samtidig - og de vil det ikke minst i mange ulike retninger. Jeg trenger vel ikke si at de dessuten forventer at vi kaster oss rundt og leverer langs alle retninger. Jeg tror ikke det er så lurt. Viktigst for meg er å være en leder som setter retning og hjelper fakultetet til å ville noe, til å prioritere. Da kan ikke alle samfunnsaktører samtidig forvente at jeg skal levere akkurat det de mener er viktigst og det fort. Og de bør slett ikke forvente at jeg skal bruke våre ressurser til å lage rapporter og utredninger som tilfredsstiller deres spesifikke behov der og da. Et eksempel; i stedet for å jobbe fram et bærekraftig forskningsregnskap, som noen sterkt ønsker at vi skal, så vil jeg heller understøtte konkret fremtidsrettet forskning. Jeg er langt mer opptatt av handling enn av nye byråkratiske utredninger.
Hva gjør vi for eksempel innen fornybar energi? Det globale energibehovet øker raskt, og med trusselen om alvorlige klimaforandringer som bakteppe, er solenergi et verdig tema for en strategisk forskningssatsing ved UiO. Potensialet for solenergi er enormt, størrelsesordener over andre fornybare energikilder. Det er ingen annen fornybar teknologi som på sikt kan dekke hele verdens energibehov. Det er også verdt å merke seg følgende paradoks: Mange av de områdene i verden der mangelen på elektrisitet er størst, ligger nettopp i solbeltet rundt ekvator.
Solenergi, og spesielt fotovoltaiske solceller, har gjennomgått en eventyrlig vekst – og et dramatisk prisfall – de siste tiårene. Likevel, ved utgangen av 2014 kommer fortsatt bare omlag 1 % av verdens elektrisitetsproduksjon fra solenergi. Dette forteller om et enormt globalt marked fremover. Også det norske markedet begynner nå å røre på seg, spesielt når det gjelder solenergi knyttet til bygg. Videre har Norge noen fortrinn som er verdt å merke seg: Vi har globale industriaktører som har klart seg gjennom noen særdeles tøffe år, vi kan produsere materialer til solceller med minimale CO2-utslipp (med fornybar kraft) og ikke minst har vi allerede industrierfaring og gode forskningsmiljøer innen solenergi. Solindustrien sier selv at fortjenestemarginene ligger i videre forskning og innovasjon.
På dette fundamentet ønsker vi å bygge en solid elitesatsing rundt sol knyttet til Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN), ved MN-fakultetet. Satsingen skal gi en spisset innsats innen materialer for produksjon av solenergi, med fokus på fundamental forståelse, nye og radikale ideer. Satsingen vil omfatte høsting, lagring og bruk av solenergi. Det er ikke tilstrekkelig å gjøre solenergien tilgjengelig når solen skinner, den må også være tilgjengelig når forbrukeren trenger den!
På dette fundamentet skal vi nå konkret og handlingsfokusert videreutvikle et av UiOs fem nylig utpekte verdensledende forskningsmiljøer, SOLARIS. Her legger UiO inn et solid økonomisk fundament, mens MN og de to involverte instituttene (Kjemisk og Fysisk institutt) legger inn store egne ressurser i form av egeninnsats fra fremragende professorer og tilknyttet personale, samt stipendiatstillinger og kommende faste tilsetninger. Dette er slik jeg (og fakultetet) ønsker å jobbe, og ofte rekker jeg (og fakultetet) det også – innimellom alt arbeidet med å tilfredsstille aktører som gjerne vil ha flere rapporter som skuer tilbake i tid (litt satt på spissen er dette selvsagt :))