UiO:Livsvitenskap er den tyngste satsingen ved Universitetet i Oslo, nært koblet til bygging av Norges største forskningsbygg. Livsvitenskapsbygget skal realisere universitetets ambisjoner på livsvitenskapsområdet som beskrevet i strategien for livsvitenskap. Tverrfaglig integrasjon mellom fagmiljøer er et hovedelement i livsvitenskapssatsingen, med en uttalt visjon om konvergens.
Faglig utvikling av livsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Våren 2019 bestilte viserektor, via Refereransegruppen for livsvitenskap, en rapport fra Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet knyttet til faglig utvikling av livsvitenskap, særlig rettet mot Livsvitenskapsbygget og de frie forskningsarealene som utgjør nærmere 30 % av bygget.
Arbeidet fra vårt fakultetet ble levert rett før jul, der vi anbefaler tematiske områder innen livsvitenskap inkludert utvikling av aktiviteter i Livsvitenskapsbygget som skal stå klart i 2024. Prosessen koordineres nå videre av UiO:Livsvitenskap i samarbeid med fakultetene, der målet er en omforent anbefaling til rektoratet.
Livsvitenskap er et satsingsområde ved fakultetet
Livsvitenskap er ett av fire satsingsområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (se figur 1), og hovedvirksomhet ved Institutt for biovitenskap, Farmasøytisk institutt og Naturfagsenteret. Vi har også omfattende livsvitenskapsaktivitet ved Kjemisk institutt, i tillegg til Institutt for informatikk, Fysisk institutt og Matematisk institutt. Institutt for geofag deltar i Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, som er en tverrfaglig sentersatsing innen klima og miljø.
Livsvitenskap har en sentral plass i fakultetets nye strategi fra 2019, der vi skriver følgende:
«Livsvitenskap handler om å forstå levende organismers oppbygging, struktur og funksjon og hvordan levende organismer gjensidig påvirker hverandre og samspiller med sine omgivelser. Livsvitenskap står sentralt i samfunnets møte med store utfordringer innen helse, mat, klima og miljø. Fakultetets satsing på livsvitenskap utgjør en stor og viktig del av UiO: Livsvitenskap, som er en stor tverrfaglig satsing for å styrke kvalitet og samhandling i forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap på tvers av enheter ved Universitetet i Oslo.»
Livsvitenskapsbygget som et gode for all livsvitenskapsaktivitet ved Universitetet i Oslo
Selv om Livsvitenskapsstrategien er utviklet i tilknytning til planleggingen av det nye bygget, favner den all livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det er et mål at mange fagmiljøer ved universitetet vil bidra og dra nytte av fasiliteter og tilbud i bygget, langt utover de fagmiljøene som skal flytte inn. Det er et faktum at mesteparten av livsvitenskapsaktivitetene ved universitetet og vårt fakultet vil foregå utenfor Livsvitenskapsbygget, med hovedtyngde i miljøene ved universitetets to helsefakultet og Institutt for biovitenskap. Farmasøytisk institutt og Kjemisk institutt skal i sin helhet flytte inn i det nye bygget i 2024, noe som selvsagt vil sette en del premisser for aktiviteten i bygget.
For å lykkes med Livsvitenskapsstrategien er det imidlertid en forutsetning at Livsvitenskapsbygget utvikles til et gode for livsvitenskapsaktivitetene ved hele universitetet. Dette innebærer blant annet å utnytte det store potensialet som ligger i å skape synergier; mellom aktiviteter innad i det nye bygget så vel som innen andre bygg med omfattende livsvitenskapsaktivitet, ved andre fakulteter, og – ikke minst – å skape synergier mellom miljøene ved de ulike lokalitetene.
Tematiske områder innen livsvitenskap ved fakultetet
For Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har det vært sentralt å inkludere hele livsvitenskapsfeltet ved fakultetet i prosessen. Vi har utarbeidet tematiske områder som viser bredden av fakultetets aktiviteter innen livsvitenskap og peker mot fremtidige fakultære prioriteringer.
For å skape dynamikk i satsingen er vi imidlertid åpen for justeringer i årene fremover. Alle institutter med livsvitenskapsaktivitet har vært involvert i prosessen, som har vært drevet fremover ved bidrag fra ledelse og fagmiljøer ved Farmasøytisk institutt, Kjemisk institutt og Institutt for biovitenskap. Vi har samarbeidet tett med UiO:Livsvitenskap, Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet, og har også involvert øvrige fakulteter ved Universitetet i Oslo samt Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i prosessen.
Vi har utarbeidet 14 strategiske tematiske områder innen livsvitenskap ved vårt fakultet (se figur 2) med tilhørende operative områder som representerer underliggende fagområder.
Basert på dette kartet og overordnede føringer definert i sentrale bakgrunnsdokumenter, som forskningskvalitet; konvergenspotensiale; innovasjonspotensiale; ressursbehov og utnyttelse av kjernefasiliteter; muligheter for synergi i bygget, innen Universitetet i Oslo og i regionen; gevinsten av å være plassert i bygget; og en fremtidsrettet forskningsprofil for bygget, har vi foreslått følgende tematiske områder til plassering i de frie forskningsarealene:
- Antimikrobiell resistens - Tverrfaglige løsninger for en global helseutfordring
- Et bærekraftig livsløp - Forebygging og behandling fra vugge til grav
- Persontilpasset medisin - Målrettet diagnostikk, behandling og oppfølging
- Nyskapende helseteknologi - For fremtidens helseutfordringer
- Nevrovitenskap - Fra synapse til hjerne
- Molekylære og cellulære mekanismer - Livets maskineri
Av disse vil de tre første tematiske områdene være delvis representert ved forskningsmiljøer allerede planlagt flyttet inn i bygget, mens de tre siste er fakultetets nye initiativer til tematiske områder i Livsvitenskapsbygget.
Møt opp på informasjonsmøte!
22. januar arrangerer vi informasjonsmøte om Livsvitenskapsbygget og fakultetets tematiske områder. Jeg oppfordrer alle interesserte til å møte opp i Realfagsbiblioteket kl. 11:00 – 12:30!
Der vil du få presentert utviklingen av Livsvitenskapsbygget og byggeprosessen av viserektor Per Morten Sandset og assisterende prosjektleder Karoline Strand, og jeg vil presentere MN-fakultetets arbeid med tematiske områder og den overordnede prosessen.
Velkommen!