Vi lever i en verden i konstant endring. Sammenligner vi fakultetet i dag med hvordan fakultetet var for 10 år siden har vi endret oss ganske mye og på mange områder. Utviklingen gjennom disse årene er i all hovedsak en sum av mange små endringer, selv om det også er gjennomført noen litt større justeringer av virksomheten, f.eks. innen utdanning. Summen av påførte og egenskapte endringer kan sies å ha vært rimelig normal gjennom de siste årene 10 årene, men våren 2020 ble vi utsatt for konsekvensene av koronavirusets globale herjinger. De siste månedene har langt fra vært normale. Hva er vi og hvordan arbeider vi når denne krisen er over?
Midt i vårsemesteret endret hverdagen seg radialt og vi måtte i løpet av få dager arbeide og leve på et helt annet vis enn hva vi var vant med. Det klarte vi og sammen har vi levert et formidabelt vårsemester for og med våre studenter og medarbeidere. Takk for innsatsen og ikke minst takk for innsatsen for hverandre på kryss og tvers av den organisasjonen vi er en del av. Vi har levert og vi har gjort det på høyt nivå, selv om det til tider også har vært og fortsatt er svært krevende for mange.
Videre er det viktig å understreke betydningen av det vi gjør og har gjort utover oss selv. Som medarbeidere på et internasjonalt ledende forskningsintensivt breddeuniversitet bidrar vi hele tiden til samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Det har vi også gjort gjennom de siste månedene. Det er også grunn til å tro at vi, med våre dype kunnskaper i bredden av forskningsfronten, har bidratt langt mer enn det vi selv klarer å forestille oss.
Det er ingen tvil om at dette har vært et lærerikt semester. All lærdom er nyttig, men hva tar vi med oss videre? Hva bidrar til å løfte oss ytterligere, både individuelt og kollektivt? Hva skal det vi har lært bety for samfunnsutviklingen? Dette er spørsmål vi kan og bør reflektere over gjennom sommeren og utover høsten. For egen del og på vegne av fakultetet bruker jeg mye tid på disse og andre relaterte spørsmål.
Det er lett å tenke seg at vi kommer til å møtes mer gjennom digitale kanaler, at digital undervisning blir en større del av hverdagen for lærere og studenter, at den fysiske arbeidsplassen blir mer distribuert, at vi kommer til å reise mindre, osv. Mye av dette vil skje, selv om vi også vil ta tilbake de fysiske møtene og at vi fortsatt kommer til å reise for å møte våre samarbeidspartnere rundt omkring i verden.
Det interessante er imidlertid om det virkelig skjer noe dypere med oss som individer, med oss som organisasjon og med det samfunnet vi er en del av? Vil vi benytte anledningen å raskere å skape en bærekraftig samfunnsutvikling? Jeg tror det, men det vil kreve mye av oss, både individuelt og kollektivt. Kanskje det også vil kreve litt ekstra av akkurat oss, nettopp fordi vi er medarbeidere på et internasjonalt ledende forskningsintensive breddeuniversitet. Skal en ny og bærekraftig normalitet oppstå, vil all den kunnskapen studenter og medarbeidere ved Universitetet i Oslo (UiO) besitter og de evner UiOs studenter og medarbeidere har når det gjelder utvikling og bruk av ny kunnskap være avgjørende.
Kanskje dette blir en sommer vi kommer til å tenke litt ekstra på akkurat disse tingene. Gjør vi det ser jeg ikke bort i fra at vi går en ekstra spennende høst i møte.
God sommer!