For egen del har det vært Arctic Science Week i Japan, nettverksmøte i Sør-Korea, og mange styremøter/seminarer i nærområdet. Et høydepunkt er likevel det årlige seminaret med fakultetsadministrasjonen. Kjempehyggelig og ikke mindre nyttig.
Etter tre og et halvt år som forskningsdekan har jeg lært mye om organisasjon og prosesser, og jeg har opparbeidet meg en betydelig respekt for fakultetsadministrasjonen. Her er det engasjement, ansvarlighet og handlekraft så det holder. Jeg kan love at det ikke bare er professorene som jobber lange dager ved MN, og som tar føring og initiativ.
Under det svært energiske to-dagers seminaret denne uken var temaet Real stolthet. Som en del av dette var kritisk selvransakelse et element, og da var brukernes meninger om fakultetsadministrasjonen et viktig bakteppe. Programkomiteen hadde i forkant av seminaret gjort en mini-undersøkelse og bedt en vilkårlig gruppe ansatte og studenter sende inn adjektiver de mente var beskrivende om fakultetsadministrasjonen. Adjektivene dannet ordskyer som ble presentert på seminaret. Og ordskyene presentert var positive. Noen ord kan selvsagt tolkes negativt, men i bunn og grunn må tilbakemeldingene ha vært svært bra for egenstoltheten. Det er mye å være stolt av på MN, og vi spiller alle på det samme laget.
Noen ord viste utfordringer vi kan og må ta tak i. Videreutvikling er viktig. Ordet jeg først og fremst bet meg merke i er "langt borte". Dette er ikke unaturlig kommer opp når vi nå har samlet både personal og økonomi sentralt ved fakultetet. Men det må være et mål å redusere denne avstanden om enn ikke fysisk, så operativt. Personlig tenker jeg, med min erfaring som instituttleder ved Kjemisk institutt i en periode med store underskudd og personalmessig gjennomtrekk, at den robustheten vi allerede nå ser vi har opparbeidet er svært viktig for et fakultet med stadig større andel eksternt finansiert virksomhet.
Som "valgt politisk ledelse", innom fakultetsadministrasjonen for en begrenset periode, ser jeg nå fakultetet i et annet lys enn da jeg var professor eller instituttleder på Kjemisk. Studentene vil også se fakultetet med andre briller. Uansett; min oppsummering er at jeg er svært takknemlig over støtten jeg får. Alltid en positiv, energisk stab selv om jeg av og til sikkert kan vurderes som i overkant proaktiv, eller i underkant tilstedeværende.
Jeg er videre imponert over "overbærenheten" som vises. Det er mye kompetanse som skal utnyttes, og av og til tråkker jeg litt feil. Det fikses enkelt opp, og så går prosessene effektivt og i henhold til regelverk og det muliges kunst. Da smiler jeg i skjegget, sier takk selv om jeg kanskje sitter i et hotell-vestibyle eller er i ferd med å sjekke inn på Gardermoen.
Men først og fremst er jeg glad for egenviljen og ansvarsfølelsen i fakultetsadministrasjonen Jeg har mine ukentlige møter med "min stab". Vi diskuterer overordnet og jeg gir (typisk etter høylytte, energiske og humørfylte diskusjoner) noen hovedretninger for det videre arbeid, og så bare skjer det. Fantastisk å få jobbe i ett slikt team. Dette gjelder selvsagt ikke bare de delene av fakultetsadministrasjonen jeg ser mest til. Jeg vet jo at Solveig og Morten tenker akkurat det samme.
Dermed er kortversjonen av mitt budskap sånn like før sommervarmen virkelig setter inn temmelig enkel!