Langsiktighet
Det å utvikle en god strategi er krevende, men det er viktig, med jevne mellomrom, å tenke gjennom hvor vi skal! Den strategien som i dag er førende for fakultetet har vært en god strategi, men den begynner å bli gammel og litt rusten. Mye har skjedd de siste årene, både på og utenfor Universitetet i Oslo, og vi vet at mye kommer til skje i årene som kommer, bl.a. at det nye Livsvitenskapsbygget kommer til å stå ferdig i 2024(!). Dette bygget er svært viktig for fakultetet. Som en konsekvens av at vi får et nytt bygg åpner det seg også nye muligheter på Nedre Blindern. En god strategi for realfag og teknologi skal både bidra i realiseringen av Livsvitenskapsbygget, og til spenstig (gjen)bruk av Nedre Blindern.
Vi trenger en ny strategi som peker ut retninger for de neste årene og vi har valgt å rette blikket mot 2030. Kanskje litt langt frem, men vi må være langsiktige. Det å drive kunnskaps- og kompetanseutvikling på høyt internasjonalt nivå er først og fremst en langsiktig affære.
Deltagelse
Når man ser langt frem i tid må man også ta seg relativt god tid til prosessen å fremskaffe en ny strategi. Vi tror imidlertid at vi skal ha en ny strategi for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo på plass før sommeren 2018. Skulle vi trenge litt mer tid, tar vi oss den tiden.
Det er viktig at så mange som mulig deltar i strategiarbeidet. I begynnelsen av desember sender vi derfor ut en slags skisse til en strategi der vi løfter frem noen viktige problemstillinger og spørsmål vi mener er av stor betydning for utviklingen av realfag og teknologi ved UiO. Vi håper disse problemstillingene og spørsmålene skaper gode diskusjoner i miljøene og at vi får mange gode tilbakemeldinger.
Forutsetninger
En strategi for realfag og teknologi må selvfølgelig omhandle alle våre lovpålagte oppgaver – forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Det er imidlertid viktig at strategien utformes slik at alle tiltak som følger av strategien hegner om vår frie og uavhengige rolle som kunnskaps- og kompetanseutviklende institusjon.
Når det er sagt må vi også forholde oss til samfunnet rundt oss og hva det etterspør av kunnskap og kompetanse. Det er ikke urimelig at samfunnet ser oss i kortene når det samme samfunnet bruker store ressurser (og stadig mer ressurser) på oss. Vår satsing på innovasjon og samfunnskontakt skal selvfølgelig bidra til økt innovasjon fra forskning og utdanning og bedre kontakten med samfunnet rundt oss, men denne satsingen er også viktig for å hegne om vår rolle som en fri og uavhengig produsent av kunnskap og kompetanse. Kristin Vinje skriver om dette i sitt innlegg i dette nyhetsbrevet.