SFF-suksess og nytt Fellesløft

Det er viktig å feire sine seire, og da blir det heldigvis mye festivitas på MN-fakultetet. 15. mars offentliggjorde Forskningsrådet 10 nye Sentre for Fremragende Forskning og vi kan bare glede oss med våre sterke fagfolk.

Portrettbilde av prodekan Svein Stølen

Mats Carlsson og Trygve Helgaker skal lede hvert sitt nye senter; Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences og Rosseland Centre for Solar Physics. Trygve og Mats har selvsagt med seg mange sterke kollegaer som på ulike måter skal bidra til at de to sentrene lykkes med sine ambisiøse mål og planer. Vi gratulerer!

Vi feirer også det nye senteret Porous Media Laboratory. På samme måte som Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har en stor rolle i Hylleraas-senteret, så har vi en stor rolle i dette NTNU-ledede senteret. Her er det Erik Grude Flekkøy og Knut Jørgen Måløy som står i front i Oslo.

Videre har Jim Tørresen og medarbeidere en betydelig rolle i Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion ledet av Anne Danielsen og Alexander Jensenius ved Institutt for musikkvitenskap. Det er gledelig at tverrfaglige sentere som dette lykkes. I tillegg til forskergrupper fra HF og MN, deltar forskere fra Psykologisk institutt ved SV.

Og vi gleder oss på vegne av Ragnhild Eskeland som har en viktig rolle i Harald Stenmarks nye Centre for Cancer Cell Reprogramming.

Totalt en meget god uttelling for MN. Vi gratulerer alle involverte! Det er også på sin plass å takke for den store innsatsen som ble lagt ned i gode søknader som dessverre ikke nådde helt opp i denne SFF-runden.

Fellesløft for toppforskning

Vi jobber videre! Nå står Fellesløft III FRIPRO Toppforsk trinn 2 for døren. Her er UiOs andel 34 % av den totale potten på 500 millioner, og MN vil trolig kunne hente tre prosjekter. Fakultetet legger inn halvdelen av de friske midlene selv.

Alle søknadene vil bli vurdert av paneler som Forskningsrådet har satt sammen av utenlandske eksperter med ulik faglig bakgrunn. Hvert panel utarbeider en rangert liste over søknadene som har fått samlet karakter 6 eller 7. Forskningsrådet sender deretter rangeringslister og panelvurderinger for de rangerte søknadene til de respektive universitetene. Hvert universitet utarbeider en liste over hvilke søknader de mener bør innvilges. Fagkomiteene i NFR fatter endelig bevilgningsvedtak basert på universitetenes lister.

Kriterier for valg av prosjekter

MN vil forholde seg til rangeringene og i første omgang velge prosjekter med totalkarakter 7 (forutsatt at karaktergivningen innen ulike fagområder vurderes likeverdig). Dersom vi må prioritere blant flere prosjekter enn vi kan innvilge, vil det gjøres strategiske prioriteringer i samråd med instituttlederne. Bredden i den totale porteføljen av Toppforsk-prosjekter samt robustheten til søkermiljøene, er de to hovedkriteriene som vil bli vurdert. I tillegg ønsker MN å øke andelen kvinnelige prosjektledere, og vil vektlegge det i vurderingen.

Teambygging

Det er viktig å merke seg at FRIPRO Toppforsk er et "teambyggingsprosjekt" som forutsetter at flere gode og forholdsvis likeverdige vitenskapelig tilsatte deltar i prosjektet. Formålet med Toppforsk er å øke konkurranseevnen til disse forskerne, og å gjøre sterke forskningsmiljøer i stand til å bli blant de internasjonalt ledende innenfor sine felt. For å oppnå dette, får prosjektene bedre økonomiske rammebetingelser over en lengre prosjektperiode enn ordinære FRIPRO-forskerprosjekter (15 – 25 MNOK over 4-5 år). Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på om prosjektene har potensial for å bygge opp et internasjonalt ledende forskningsmiljø. Prosjektledere for innvilgede FRIPRO Toppforsk-søknader må søke ERC om støtte før de igjen kan søke om midler fra FRIPRO.

I 2018 forventer vi da til sammen ti aktive Toppforsk-prosjekter ved fakultet, og disse vil helt sikkert bidra til suksess også i fremtidige SFF-runder.

Publisert 30. mars 2017 15:04 - Sist endret 21. feb. 2023 14:54