I høst starter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet et nytt ph.d.-emne i forskningskommunikasjon – MNKOM9010 Communicating Science. Det har vært svært stor pågang for emnet, 40 ph.d.-kandidater meldte sin interesse før fristen i midten av august. Av disse har 25 kandidater fått innvilget opptak og er klare til å starte på emnet i slutten av november.
Fakultetet er svært begeistret for at så mange ønsker å lære mer om forskningskommunikasjon, og tror at det nye emnet vil være viktig for kandidatenes utvikling som unge forskere.
I MNKOM9010 skal de lære å analysere og diskutere ulike former for forskningskommunikasjon, og ta for seg blant annet forskningsartikler, presentasjoner, populærvitenskap og bruk av visuelle virkemidler. Undervisningen inkluderer rikelig med lesing, skriving og diskusjon, og emnet har som mål å utfordre deltagerne til å tenke nytt om verdien av forskningskommunikasjon for egen karriere. Av den grunn inkluderer leselisten et utvalg eksempler på god forskningskommunikasjon i mange ulike sjangre, samt et utvalg artikler og bøker som gir emnet et teoretisk fundament.
En av de fremste lærebokforfatterne innen akademisk skriving og naturvitenskap er professor i mikrobiologi Joshua Schimel. Han har lang erfaring med å skrive engasjerende forskningsartikler og søknader, og i boken Writing Science deler han sine beste tips for hvordan strukturere gode tekster og løfte det akademiske språket slik at enda flere kan ha glede av de nye oppdagelsene. Boken er utgangspunktet for flere diskusjoner og skriveøvelser i undervisningen i MNKOM9010.
Gjennom de ulike eksemplene og teoriene skal ph.d.-kandidatene tilegne seg allsidige strategier i arbeidet med å formidle sin egen og andres forskning. I tillegg til et klassisk syn på god skriving innen naturvitenskap, vil deltagerne også ta i bruk perspektiver fra helt andre fagfelt.
Et av utenforperspektivene kommer fra Randy Olson. Han var professor i marinbiologi, men sa opp jobben og flyttet til Hollywood for å bli filmskaper. De siste årene har han holdt hundrevis av kurs for forskere som ønsker å bli bedre historiefortellere, basert på egne erfaringer i møte med filmindustrien. I boken Houston, we have a narrative presenterer han modellen And–But–Therefore som en universell struktur for all historiefortelling, også innen forskning.
De to bøkene bidrar til å utvide perspektivene på hvordan utføre god forskningskommunikasjon. I undervisningen vil ph.d.-kandidatene erfare at modellene fra de to bøkene kan brukes til å beskrive og produsere både forskningsartikler og populærvitenskapelige tekster. Målet er at emnet skal gi en dypere forståelse av forskningskommunikasjon, slik at de er godt rustet til å møte nye kommunikasjonsutfordringer i fremtiden.
MNKOM9010 undervises på engelsk, og foregår som intensivundervisning over to uker i slutten av november. Høstens emne er fullbooket, men det blir anledning til å søke nytt opptak neste høst.
Joshua Schimel. "Writing science: how to write papers that get cited and proposals that get funded". Oxford University Press, 2011.
Randy Olson. "Houston, we have a narrative: why science needs story". University of Chicago Press, 2015.