25. juni delte Forskningsrådet ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. INFRA-programmet vekker, med berettigelse, oppsikt utover landets grenser. 25. november er det søknadsfrist for neste generasjon Sentre for fremragende forskning (SFF). Rammen er på hele 1,5 milliarder. Videre kommer resultatet av årets FRIPRO inkludert toppforsk-utlysning i desember og januar. Dette er midler til fri forskning uten strategiske eller tematiske begrensninger. Rå kvalitet er det dominerende kriteriet. Jeg tror den samlede tildelingen er på nærmere 1,9 milliarder. Her bidrar vi selv med betydelige midler via trinn 1 av Fellesløft III.
Ordningen, som riktignok binder opp egne ressurser, fører til at en langt høyere andel av de innsendte FRIPRO-søknadene får støtte. Fellesløft III beløper seg til 1,5 milliarder over 7 år. 50 % av beløpet kommer fra forskningssektoren selv, og UiO har den største andelen, 34 %, basert på tidligere "prestasjoner». Det tilsier at UiO selv legger inn ca. 250 millioner i Fellesløft III. En betydelig avsetning til fri forskning uten tematiske eller strategiske føringer - vil jeg mene. MN sendte et stort antall søknader, og vi håper selvfølgelig vi får muligheten til å ta en stor del av regningen.
Suksess på denne arenaen er viktig av flere grunner; lykkes vi her, er vi nemlig på riktig spor i forhold til fremtidige forskningsledere (unge forskertalenter), SFF-søknader (toppforsk), og ikke minst i forhold til den enda tøffere internasjonale konkurransearenaen, ERC. Her deles som kjent ut store midler til de beste forskerne i Europa; individuelle starting, consolidator og advanced grants. Prestisjetildelingene bedømmes på grunnlag av kvalitet, og ordningen voktes av paneler bestående av mange av Europas beste forskere. Jeg ser ingen fare for at kvalitetstankegangen korrumperes med det første.
I Horisont2020 er det faktisk avsatt så mye som 24 milliarder euro til fremragende forskning. Inkludert i dette beløpet er 13 milliarder euro til individuelle ERC grants og 6 milliarder euro til Marie Curie actions; forskermobilitet. Fremragende forskning er en av de tre pilarene i Horisont2020. De to andre pilarene er samfunnsutfordringer og et konkurransedyktig næringsliv. Mens vi nasjonalt når regjeringens målsetning om 2 % retur på midlene vi sender inn i EU-systemet innen de to sistnevnte pilarene (se figur under, tall for H2020 pr juli 2015 - gjengitt med tillatelse fra NFR), lykkes vi nasjonalt ikke like godt innen pilaren fremragende forskning.
Dette til tross; det er her UiO og MN lykkes best. UiO er klart best i Norge, og ved MN er vi stolte av å ha fått totalt 17 ERC-prosjekter innvilget. Likevel er potensialet langt større. Men det faktum at vi nasjonalt henter tilbake kun 1,3 % innen denne pilaren er viktig når norsk forskningspolitikk skal videreutvikles. Det er faktisk ikke innen samfunnsutfordringer og innovasjon vi sliter, det er når vi skal hevde oss internasjonalt på kvalitet i forskningen! Mye tyder på at vi nasjonalt har for liten sjølvtillit. Norske forskere sender langt færre søknader enn våre kollegaer i for eksempel Danmark og Finland gjør (se figur under, gjengitt med tillatelse fra NFR). Vi tror kanskje ikke vi er gode nok? Kanskje er det dessverre riktig? Det er en klart mindre fraksjon av de norske søknadene som kommer videre til finalerunden i evalueringene enn tilfellet er i Sverige og Danmark (se figuren under). Om disse landene kjører interne silingsprosesser vet jeg ikke, men det er uansett neppe hele forklaringen.
Skal vi tro Benner og Öquist (Room for increased ambitions, 2014) som analyserte norsk forskning på bestilling fra Forskningsrådet, bør vi nok i stor grad skylde på oss selv. I følge evalueringen karakteriseres norsk forskning av manglende evne til å prioritere og å satse på de beste. Dette gjelder virkemiddelapparatet, men også institusjonene selv. Så her er det bare å brette opp ermene. Vi må understøtte kvalitet, vi må satse på unge talenter, vi må satse på internasjonalisering, og vi må - ikke minst - unngå å spre midlene for bredt; nasjonalt så vel som institusjonelt.