Etter marinbiologistudier i Bergen fikk Stein ansettelse ved Universitetet i Oslo i 1986 hvor han tok sin doktorgrad, fikk en førsteamanuensis stilling, og etter hvert ble professor. I 2016-2023 hadde Stein en professor II-stilling ved Havforskningsinstituttet og bidro med å styrke marinbotanisk forskning ved Forskningsstasjon Flødevigen.
Hans fagfelt var havets planter, tang, tare og ålegras, og Norge har mistet en sentral fagekspert innen marinbiologi. Med sin trygge, hyggelige og sosiale framferd fikk han mange varige venner innenfor fagmiljøet. Hans forskning omfattet feltundersøkelser langs hele norskekysten og på Svalbard, gjennom dykking og nitidig labarbeid. Vi minnes lange bilturer med båten på slep, og hanskerommet fullt av blues-CDer. Stein trivdes særlig godt på Finnøy på Mørekysten og Vega på Helgelandskysten, der vi hadde forskningsprosjekter over flere år.
Stein utførte sin forskning, undervisning og administrative plikter på en forbilledlig måte, helt fram til dødsfallet. Han var svært populær blant studentene og veiledet et stort antall fram til master og doktorgrad. Mange av dem er nå aktive innen marinbiologisk forskning og forvaltning. Han var dyktig til å innhente forskningsmidler fra Forskningsrådet og samlet mange nasjonale og internasjonale forskere innen studier av tareskog og ålegrasenger.
For oss som kolleger var Stein en person som stilte opp. Ikke minst gjorde Stein en enestående undervisningsinnsats. På alle nivå, fra innledende kurs til master- og doktorgradsemner og gjennom veiledning av et utall masterstudenter. Gjennom hele sin karriere lå Stein i tet for alle typer undervisningsregnskap. For ham var dette helt naturlig. Og han hadde glede av å formidle faget han brant for. Han hadde også et rikt faglig nettverk studentene dro nytte av. Og ikke minst var han en veileder som brydde seg om studentene ut over det faglige. I det meningsløse i at han gikk bort alt for tidlig, er det meningsfylt å tenke på hva Stein fikk bety for mange unge mennesker han møtte gjennom sitt virke ved instituttet.
Det blir et stort tomrom blant venner og kolleger, også internasjonalt, og våre tanker går til Wenche og deres sønn Are som brått og uventet mistet sin livsledsager og far. På vegne av alle som var glade i Stein på Universitetet i Oslo, Havforskningsinstituttet og NIVA.