Frikk Nesje er tidlegare vinner av Våg å vite-prisen ved Det samfunnsvitskaplege fakultet, da som masterstudent ved Økonomisk institutt, der han også tok doktorgraden. Han er nå ansatt i innstegsstilling ved Økonomisk institutt ved Københavns Universitet.
- Det er med stor ære eg mottar Kongens gullmedalje for avhandlinga mi om diskontering og klimaproblemet. Det er hyggeleg at arbeidet som er lagt ned blir lagt merke til, og eg vil også nytte anledninga til å rette stor takk til mine rettleiarar Geir Asheim og Ben Groom.
- For meg motiverar dette vidare arbeid med klimaproblemet frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv.
- Utmerkinga blir også lagt merke til i fagmiljøa eg er del av, og eg håpar andre unge forskarar kan bruke dette som motivasjon i arbeidet med tema dei finn interessante.
- Kva driv deg?
- Det som driv meg er nysgjerrigheit og eit ønske om klarheit. Eg var heldig som tidleg i studia vart tilsett som forskingsassistent både på Økonomisk Insitutt, Instiutt for Statsvitskap og CICERO, noko som gjorde at eg kom i god kontakt med relevante forskingsmiljø og fekk eit inntrykk av kva det ville seie å forske. Her var Olav Bjerkholt og Andreas Kotsadam særleg formative - sjølv om eg seinare valde andre forskingstema.
- Sjølve motivasjonen for val av diskontering og klimaproblemet som tema for avhandlinga kom frå ei rekke observasjonar eg gjorde som masterstudent. Ulike land og internasjonale institusjonar som FNs Klimapanel har veldig ulike tilnærmingar til korleis å uttrykke den samfunnsøkonomiske verdien i dag av prosjekt med konsekvensar for framtidige generasjonar. Dette gjeld både talfesting av verdien og korleis å motivere sjølve talfestinga. Eg ønskte å forstå tilnærmingane og bidra med større klarheit på området.
- Kva konsentrerer du deg om fagleg nett no?
- Eg har framleis arbeid med tema knytt til avhandlinga. Vidare arbeider eg for tida med eit prosjekt eg synest er særleg interessant. Dette er ei tilnærming til vippepunkt i naturvitskaplege modellar - til dømes vippepunkt i klimasystemet. Å passere desse kan ha store samfunnsmessige konsekvensar. Ambisjonen er å bruke samfunnsøkonomisk metode for å kartlegge informasjon generert frå slike modellar om kvar kritiske verdiar kan tenkast å vere, og vidare risikoen for å passere desse.