- Som ekspert. Hva har vært ditt viktigste budskap?
- Hovedfokuset har vært på å forklare årsakene til militærkuppet og dynamikken i motstandsbevegelsen, og hva dette betyr for den videre politiske utviklingen i Myanmar. Mitt budskap har dreid seg om viktigheten av å forstå kontekstuelle aktører, maktrelasjoner og strategier. Jeg har vært opptatt av å avdekke militærets interesser og strategier fordi det har vært en tendens til å fortolke deres rolle på en for positiv måte det siste tiåret.
Jeg har også ønsket å synliggjøre ulike grupper og agendaer innenfor demokratibevegelsen, spesielt forholdet mellom sivil ulydighetsbevegelsen i offentlig og privat sektor og gatedemonstrasjoner dominert av generasjon Z.
På samme måte har det også vært viktig å få fram forholdet mellom kampen for valgdemokrati der Nasjonalligaen for demokrati (NLD) har vært sentral, og kravet om et mer reelt demokrati som har kommet fram gjennom generalstreiken og etniske minoriteter. Jeg har også poengtert at gode politiske analyser og strategivalg er en forutsetning for effektiv demokratistøtte fra Norge og andre internasjonale aktører, og at dette tidvis har manglet.
- Hvordan er kjennskapen til Myanmar i Norge?
- Kunnskapen om Myanmar i Norge har økt, men er fortsatt noe ujevn og kunne vært bedre.
Det er etterhvert blitt mange i Norge som har sin bakgrunn fra Myanmar eller har besøkt landet, og mange har også jobbet i Myanmar for norske selskaper, bistandsorganisasjoner eller forvaltning. Det finnes også noen forskere som spesialiserer seg på spørsmål om demokrati, fred, utvikling, helse, religion og miljø i Myanmar. Likevel synes jeg det er misforhold mellom Norges sterke engasjement i Myanmar og kunnskapen om Myanmar i Norge.
Jeg synes spesielt det er problematisk at det ikke har vært en systematisk satsing på forskning i et så viktig partnerskapsland når Norge i utgangspunktet har hatt begrenset og ujevn kunnskap.
Jeg mener en slik satsing kunne bidratt til mer målrettet og effektiv bistand, og ikke minst en bedre kunnskapsmessig beredskap når det oppstår kritiske situasjoner som militærkuppet i februar.
- Du har også skrevet kronikken: Militæret viser sitt sanne ansikt i Myanmar. Hva er du selv mest bekvem med: Å bli intervjuet eller å skrive en kronikk?
- Jeg er egentlig bekvem med begge deler. Jeg liker å snakke med journalister og har brukt mye tid på å forklare det som har skjedd. Dette opplever jeg som viktig og meningsfull formidling av min forskning.
Det som kan være frustrerende for begge parter er hvis journalister egentlig er ute etter et par korte sitater og jeg tenker at spørsmålet krever en lengre forklaring. Da kan både sitatene og kunnskapsformidlingen bli så som så.
Kronikkformatet er attraktivt fordi det gir mulighet for å utvikle en argumentasjonsrekke samtidig som en tvinges til å formulere seg kort, forståelig og poengtert. Selv om både intervju og kronikkskriving byr på utfordringer, opplever jeg begge som nyttige anledninger til å klargjøre og spisse min egen tenkning.
- Hvor lenge har du fulgt Myanmar tett, som forsker?(Og hva spesielt har opptatt deg i forskningen? )
- Jeg har fulgt Myanmar tett i ti år, siden overgangen fra militærstyre til delvis sivilt styre i 2011. I begynnelsen brukte jeg mye tid på å bygge nettverk og kompetanse før jeg begynte å skrive forskningspublikasjoner. Min forskning har deretter fokusert på spørsmål om demokratisering og konfliktløsning. Jeg har studert den demokratiske åpningen og hva slags styresett den skapte, og spørsmål om politisk representasjon gjennom politiske partier og sivilsamfunnsorganisasjoner. Akkurat nå arbeider jeg mest med å forstå politikken omkring fredsbygging og hva slags fred det skaper.
- Hvordan ble din interesse for Myanmar vekket?
- Den interessen har jeg hatt ganske lenge, både for landet og for spørsmål om demokrati, fred og medborgerskap som er svært viktige i Myanmar. Etter 2011 ble det mulig å forske på disse spørsmålene i Myanmar samtidig som det var naturlig for meg å skifte geografisk fokus i min forskning.
- Når mediepågangen over natten blir stor - legger du da annet til side og prioriterer mediehenvendelsene?
- Ja, den siste måneden har jeg hatt et veldig sterkt fokus på Myanmar, nær sagt dag og natt, både for å analysere prosessen og for å formidle til media. Det har vært mulig fordi jeg har forskningsfri og uansett jobber på forskningspublikasjoner om politikk og demokrati i Myanmar. Det siste skriveprosjektet tok litt lenger tid enn forventet, men analysen ble samtidig skarpere og mer dagsaktuell.
- Hva opptar deg / bekymrer deg mest ved situasjonen i Myanmar akkurat nå?
- Jeg velger å tro at Myanmar på lang sikt vil utvikle seg i demokratisk retning, selv om det er grunn til bekymring også for dette.
Min hovedbekymring er at det kan ta lang tid å komme dit og at kostnadene av militærdiktatur, krig og menneskerettighetsbrudd kan bli svært høye for befolkningen.
Jeg er også bekymret for at en ny demokratisk åpning igjen vil produsere et hybridregime – et halvdiktatur – heller enn et reelt demokrati med like rettigheter for alle. Til slutt er jeg bekymret for at det internasjonale samfunnet ikke har interesse eller evne til å bidra effektivt til reell demokratisering i Myanmar.