«Kan vi kreve at fremtidige generasjoner skal engasjere seg i samfunnsdebatten når hatprat og anti-demokratisk ekstremisme spres i rekordfart på nett og i sosiale medier?», var hovedspørsmålet bak arrangementet.
«Skal demokratiet overleve, må unge mennesker delta i den offentlige debatten og engasjere seg politisk» Dette sa den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt som mottok Nobelprisen i Universitetets Aula i 1971.Femti år er gått siden den gang og Aulaen var derfor ikke tilfeldig valgt for jubileums-samtalen.
Læring om demokratiske verdier
Samtalen startet med sterke vitneskildringer om konsekvensene av politisk vold og terrorisme: Om hvordan åsted for terror som regjeringskvartalet, Utøya, Bærum og Halle i Tyskland har blitt utgangspunkt for læring om demokratiske verdier med overførbar verdi til andre steder som blir rammet.
To norske ungdomspolitikere, Ola Svenneby fra Unge Høyre og Astrid Villa Eide Hoem fra AUF deltok, sammen med Anastassia Pletoukhina som er overlevende etter terrorangrepet i den tyske byen Halle og borgermester i byen Zossen, Wiebke Şahin-Schwarzweller, som har engasjert seg mot hatprat.
- Det kom tydelig fram hvor viktig solidaritet på tvers av politiske, religiøse og nasjonale skillelinjer er - og hvor viktig det er for ofre å ikke oppleve seg alene. Etter ti år med berøringsangst har overlevende insistert på et bredere offentlig språk for å snakke om hatet og de ideologiske driverne bak 22.juli og flere andre ungdomspolitikere har uttrykt solidaritet. Demokrati innebærer uenighet, meningsmangfold og meningsbrytning, men det finnes klare juridiske grenser for ord og handling, sier Cathrine Thorleifsson.
Lokalt, nasjonalt og transnajonalt
Thorleifsson forteller at de i panelsamtalen kom innom forebygging og beredskap mot anti-demokratisk ekstremisme på flere samfunnsnivå.
- Beredskap mot anti-demokratisk ekstremisme kan sikres i hverdagslig tale og handling, igjennom sivilt mot til å stå opp mot dehumaniserende tale og praksis i nærmiljø eller i transnasjonale nettsamfunn.
Utdanning og kritisk tenkning er sentralt for å imøtegå anti-demokratisk ekstremisme.
I en forbundet, digital tidsalder hvor hat og oppfordringer til vold spres raskt på nettet må forebyggende tiltak foregå på både lokalt, nasjonalt og transnasjonalt nivå, understreker hun.
- Hvordan opplevde du å skulle lede en slik samtale?
- Det viktigste som moderator er å guide samtalen (og holde tiden!). Det krever grundig forarbeid for å kjenne bakgrunnen til paneldeltagerne og hvilken rolle de ønsker å innta i samtalen. Så er det å bringe de unike erfaringene og kompetansen paneldeltagerne besitter over i noen overordnete perspektiver. En analytisk oppsummering underveis gjør at samtalen løftes for både publikum og paneldeltagere, sier Thorleifsson.