Eilert Sundt-forelesningen har vært satt på vent på grunn av pandemien. Når den nå ble dratt i gang igjen var det Institutt for statsvitenskap sin tur til å invitere foreleser. De valgte opprinnelig norske Kristin M. Bakke, som i tillegg til professoratet på UCL også er gjesteprofessor ved Fredsforskningsinstitutt i Oslo (PRIO).
Forskningen hennes setter søkelys på krig, konflikter og konsekvenser av disse. Hun har blant annet forsket på hvordan stater forholder seg til opposisjonsgrupper innenfor sine egne grenser, mobilisering og bruk av vold i separatistkonflikter. Hun interesserer seg også for oppbygningen i etterkrigssamfunn og sporene som konflikter etterlater seg, samt vanlige folks geopolitiske holdninger i Russlands nære utland/ nabolandene. Alt dette høyt relevant for den aktuelle situasjonen av krigen som nå pågår i Europa, uavhengig av utfall.
Lenge før Russland invaderte Ukraina hadde Kristin M. Bakke – i samarbeid med kollegaer i flere land – arbeidet med spørreundersøkelsen fra flere av nabolandene i Ukraina – for å sette søkelys på holdninger til stormaktspolitikk blant folk flest. Hun har blant annet spurt om deres orientering – om de kjenner seg tettere på / mest hjemme i Russlands tankegang eller Vestens. Etter Russlands invasjon av Ukraina har det vært vanskeligere å gjennomføre undersøkelser. Men det hun har fått ut av data tyder på at identifikasjonen med Vesten er stigende i mange av Russlands naboland.
Les Kristin Bakkes oppsummering av temaet for forelesningen:
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 og den påfølgende krigen har satt søkelys på den russiske regjeringens geopolitiske ambisjoner og den brutale måten disse ambisjonene forfølges på. Men, Russlands forsøk på å kontrollere områder de ser som sitt «nære utlandet» gjennom enten bruk av rå makt, som i Georgia i 2008, eller «soft power»- mekanismer er ikke nytt. Siden midten av 2000-tallet har den russiske regjeringen forsøkt å styrke sin makt ikke bare innenlands, men også i de tidligere Sovjetlandene ved å promotere Russkiy Mir, en «russisk verden» med felles kultur og fortid. Det har de gjort gjennom pro-russiske sosiale medier, TV-programmer, filmer, kirken og sivilsamfunnsorganisasjoner.
De prøver blant annet å framheve et felles minne om fortiden, sentrert rundt tapperheten og æren i den sovjetiske seieren i andre verdenskrig, eller den "store fedrelandskrigen" som den er kjent. Politiske eliter i flere av de tidligere sovjetstatene ser denne typen innflytelse som en trussel mot uavhengigheten de kjempet hardt for og har forsøkt å distansere seg både fra Russland og de russiske myndighetens versjon av fortiden – noe som nok har blitt enda viktigere siden Putin brukte andre verdenskrig for å rettferdiggjøre invasjonen av Ukraina i 2022.
Men hva tenker «vanlige folk»? Kvinnene og mennene i gata i tidligere sovjetlandene har i årevis vært i midten av en informasjonskonkurranse som handler både om deres geopolitiske tilhørighet og minner om sin egen fortid. Denne forelesingen er basert på spørreundersøkelser fra flere av nabostatene til Russland, inkludert Ukraina og setter søkelys på holdninger til stormaktspolitikk blant vanlige mennesker – deres orientering mot Russland eller Vesten – og oppfatninger de har av både samtidspolitikk og historie. Spørreundersøkelsene er en del av et stort prosjekt og ble gjort før krigen i Ukraina, og informerer dermed både pågående og fremtidig sammenligninger av hvordan store geopolitiske hendelser påvirker folks holdninger.