Det var studiedekan Trine Waaktaar som presenterte Det samfunnsvitenskapelige fakultets kandidater. Her er hennes tale og presentasjon:
"‘Kjenn deg selv’. Dette var innskriften på inngangspartiet til orakelet i Delfi, og minner oss om de gamle sannhetene om at mennesket må søke å forstå seg selv. Samfunnsvitenskapelig forskning gir oss empiriske verktøy for å forstå ikke bare oss selv, men også samfunnet rundt oss. Kunnskap fra samfunnsvitenskapene hjelper oss å ta informerte beslutninger for framtiden vår, og til å forme en mer bærekraftig framtid.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet er Norges ledende og største utdannings- og forskningsinstitusjon innen samfunnsvitenskap. Fakultetet er forskningsintensivt og rangerer høyt internasjonalt. Vi har noe over 300 aktive ph.d.-kandidater som utvikler sterke analytiske evner og tar tak i forskningstema som bidrar til å forme samfunnet. De kandidatene som får diplomet overrakt i dag, er fra fagområdene psykologi, teknologi, innovasjon og kultur, statsvitenskap, sosiologi og økonomi.
Kjære kandidater. Dere har all grunn til å være stolte av dere selv i dag. Vi ønsker dere lykke til fremover.
Jeg er glad for å kunne presentere for universitetets rektor de syv kandidatene som har forsvart sine doktorgrader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad
Hva er nøkkelen til grønn endring? Flagstad har sett på norske småbedrifter med en grønn profil, og undersøkt hvordan de jobber med å forankre miljøarbeidet. Flagstad finner at en indre drivkraft hos gründeren og de ansatte i kombinasjon med et sterkt organisasjonsklima – altså at ledelsen og de ansatte har felles oppfatninger – er avgjørende for hva folk gjør. I motsetning til miljøsertifisering finner hun at det er et felles miljøengasjement som har avgjørende betydning for langsiktige, grønne endringer.
Kristian Lundy Gjerde
Gjerde har i sin avhandling sett på russisk retorikk om internasjonal politikk i perioden 2000 til 2019. Gjennom analyser av offisielle russiske uttalelser formidles et verdensbilde der vestlig dobbeltmoral og doble standarder er en viktig forklaringsfaktor for russisk internasjonal politikk. Avhandlingen har belyst hvordan disse stridighetene implisitt innebærer komplekse sammenligninger og antagelser om motpartens intensjoner. I tur er dette med på åforklare både intensiteten i uenighetene og hvordan anklager om dobbeltmoral fungerer som retorisk virkemiddel i internasjonal politikk.
Anne Heyerdahl
Heyerdahl har tatt utgangspunkt i en debatt mellom sikkerhetseksperter om en standard for risikoanalyse innen sikkerhet, det vil si ondsinnede handlinger slik som terrorisme, krig og cyberangrep. Hun finner at risikostyring har mange, og dels motsetningsfylte hensyn innbakt i seg. Blant annet finner hun at ekspertene opplever en spenning mellom sannsynlighetsvurderinger og optimal ressursbruk på en side, og sikkerhet knyttet til statens rolle som garantist på den andre siden. Hvilke forventninger samfunnet har til sikkerhet og hva som vektlegges i risikoanalyser kan påvirke vurderinger av hvilke risikoer som anses alvorlige. Dette vil igjen påvirke hva som sikres, prioriteres og hvilke ressurser vi som samfunn bruker på arbeidet.
Rikka Kjelkenes
I ungdomstiden er det en økning i forekomsten av mentale sykdommer. For å finne ut av hvorfor disse sykdommene oppstår, trenger forskerne en bedre forståelse av hva som er normal utvikling av hjernen. Slik vil man enklere kunne avdekke hvem som har høyere risiko for å utvikle mentale sykdommer.
Kjelkenes har undersøkt hjernen til et utvalg personer i alderen åtte til 42 år uten kjente sykdommer. Funnene fremhever potensialet til å bruke maskinlæringsmetoder som normativ modellering i forskning på mental helse for å avdekke hvem som har økt risiko for å utvikle mentale sykdommer.
Maria Nareklishivili
Kandidaten undersøker høyaktuelle problemstillinger i sin avhandling: Kan vi lære roboter å utvikle og evaluere ny politikk? Kan datamaskiner læres opp til å se hvem som vil tape og vinne på foreslåtte politikkendringer?
Gjennom å se på det amerikanske førskoleprogrammet HeadStart, som er tenkt å hjelpe barn med vanskeligstilt familiebakgrunn, finner Nareklishivili at slike dataprogram kan fastlå med stor grad av nøyaktighet hvem som vil dra nytte av programmet. Hun utvikler også en metode som skal øke effektiviteten av programmet, og finner at feilen til datamaskinen er liten – også når politikken eller utfallet har målefeil.
Irene Øvstebø Tvedten
I tre artikler ser Tvedten nærmere på hvordan både CO2-skatten på flytende naturgass (LNG), og samfunnsøkonomiske rapporter som utreder drivstoff i skipsfarten, er «verdsettingspraksiser» som former hva som er «grønt». Avhandlingen peker på hvordan ulike hensyn til naturen, energi-infrastrukturer, og forskjellige framtidsvisjoner knives om å gjøre seg gjeldende i disse verdsettingspraksisene.
Tvedten ønsker med sin avhandling å skape en arena for diskusjon rundt nyttigheten av samfunnsøkonomisk metode, om hvilken grønn skipsfart vi som samfunn ønsker oss.
Karin Jakobson Vaagland
Gjennom sin avhandling viser Vaagland hvordan kriser kan lede til samarbeid enten på den interne eller eksterne dimensjon av Europeisk migrasjonspolitikk, og hvordan dette avhenger av de forskjellige aktørenes responsvillighet og hvilke hindringer som ligger i veien.
Hun finner at identitet og suverenitet er hensyn som er til hindrer for samarbeid på den interne dimensjonen, mens solidaritet og rykte driver samarbeid på den eksterne dimensjonen. Vaagland predikerer at fremtidige migrasjonskriser igjen vil by på utfordringer i det europeiske samarbeidet, ettersom bærekraftig reform av migrasjonspolitikken så langt har uteblitt."