Krones med Oslo-Turbanen: Jan Grue

Jan Grue ved ISS har fått årets Oslo-Turban, for sin åpenhet om funksjonsnedsettelser.

Jan Grue mottar Oslo-Turban

Initiativtaker for Turbandagen, Malkiat "Onkel" Singh, troppet opp på kontoret til Grue for å forære ham både Oslo-Turbanen og et diplom (foto: @sondrethuv / Annet: Thuv Studio)

– Det er veldig hyggelig! Kanskje er det også et tegn på at forestillingene om mangfold er i utvikling, kommenterer han.

– Jeg har forsket på og skrevet om funksjonshemning i en del år, og forventningen har lenge vært at dette er et tema som plasseres i en egen og ganske trang bås, i stedet for å dreie seg om menneskers ulike forutsetninger.

– Jeg tolker også denne prisen som et signal om at det finnes mye uutnyttet solidaritet mellom ulike former for annerledeshet, noe jeg særlig har prøvd å skrive om i boken «Hvis jeg faller».

Kult å være annerledes

Grue ble tydelig rørt da Turbantinget dukket opp på kontoret hans med Oslo-Turbanen, som er av ekstra god kvalitet og designet av Suzanne Holzweiler. Høytidelig viklet de den rundt hodet hans.

I begrunnelsen skriver Turbantinget: «Årets Oslo-turban går til forfatter, samfunnsdebattant og forsker Jan Grue. Han skaper kunnskap og perspektiv om funksjonsnedsettelser på en måte som gjør Norge til et bedre land å være annerledes i. Takk og gratulerer Jan Grue!»

Videre begrunner de: «Grue er modig og kunnskapsrik. Han utfordrer stereotypiene og enfoldigheten gjennom levd og lært kunnskap. Vi mener at du bidrar til at flere tør å være seg selv – og vi inspireres av ditt mot. Derfor krones du med årets Oslo-Turban»

Grue er i godt selskap. I fjor fikk fotballpresident Lise Klavenes den. Andre som har blitt kronet med Oslo-Turbanen er Mette Nygård, Bent Høie, Solveig Kloppen, Ramona Kåss Furuseth, Aiman Shaqura og Tangerudbakken.

Ny kunnskap gjennom formidling

Hvert år kårer Turbantinget årets Oslo-Turban til en person som bidrar til at Norge er et bedre land å være annerledes i.

Men ville Grue fått prisen om han ikke formidlet sin forskning?

– Jeg er skeptisk til ideen om at det, i hvert fall innen samfunnsvitenskap og humaniora, må være et hardt skille mellom forskning og formidling, svarer han.

Ifølge Grue fremkommer ny kunnskap på mange måter, også gjennom undersøkelsesformer som noen ganger kalles formidling, for eksempel alle sjangrene som ikke medfører vitenskapelig fagfellevurdering.

– For øyeblikket leder jeg et Forskningsråd-prosjekt under SAMKUL-programmet. Vi analyserer registerdata og driver tradisjonell teoribygging, men skal også lage en serie kortfilmer – ikke bare som formidling av foreliggende forskningsresultater, men som en sentral del av prosjektets mål om å forstå og beskrive hva funksjonshemning er i samtiden.

Av Svein Harald Milde
Publisert 26. mai 2023 09:00 - Sist endret 26. mai 2023 09:38