Mener skoleeksamen er undervurdert

Eksamenstiden er over oss og sensorene lurer på hvor stor andel av besvarelsene som er skrevet av mennesker og hvor mye KI-roboten har svart.

– En mer utstrakt bruk av gode og varierte skoleeksamener kan være en del av løsningen på utfordringene vi står ovenfor, foreslår Andersen.

Kunnskap der og da

Hun har laget eksamen i flere forskjellige emner. Sist i det nyopprettede emnet SOS2305 – Avvik, kriminalitet og straff, som ble holdt første gang høsten 2022. Karakteren i emnet baseres på en avsluttende vurdering ved bruk av skoleeksamen.

– Grunnen til at jeg bruker skole- heller enn hjemmeeksamen er at det gir studentene en fokusert arbeidssituasjon hvor ulike oppgavetyper og tilgang til pensum og andre ressurser kan planlegges for og kombineres på en god og rettferdig måte.

– For å gjenspeile en litt mer realistisk arbeidssituasjon enn en ensom pult i Silurveien legger jeg alltid opp til eksamener med såkalt «åpen bok», som i praksis betyr at studentene får tilgang til alt pensum elektronisk og kan ta med seg det de vil av notater og bøker, så lenge det får plass på pulten i eksamenslokalet, sier hun.

Oppgavemix

– Når jeg lager eksamen er målet mitt å lage oppgaver som er tett knyttet til læringsmålene i emnet, og som tester både bredden og dybden i studentenes kunnskap.

– I tillegg forsøker jeg å bruke ulike formuleringer og oppgavetyper som gjør det mulig for studenter med ulik lære- og skrivestil å vise hva de kan. Særlig viktig er dette for ferske studenter med begrenset erfaring i å skrive de tradisjonelle lange eksamensbesvarelsene, forteller Andersen.

For å nå disse målene kombinerer hun som regel tre ulike oppgavetyper:

• Flervalgsoppgaver

• Kortsvarsoppgaver

• Langsvarsoppgaver

– Jeg bruker flervalgsoppgaver i teoriemnene mine for å teste bredden i studentenes kunnskap. Når jeg lager eksamen sørger jeg for å ha med flervalgsoppgaver fra alle de tematiske «bolkene» i emnet, noe som gir et godt inntrykk av studentenes totaloversikt og bidrar til at karakteren ikke drives utelukkende av hvem som har «flaks» og «uflaks» med hvilke temaer som dekkes av én eller to lengre oppgaver.

Neste del av oppgavesettet består ofte av et mindre antall «kortsvarsoppgaver» på 100-300 ord. Også her er Andersen opptatt av å undersøke studentenes breddekunnskap. Derfor lager hun oppgaver som dekker teorier og temaer utenfor langsvarsoppgaven. Slike oppgaver skal få studentene til å trekke ut det aller viktigste ved en eller flere tekster, teorier eller begreper. Samtidig får de anledning til å uttrykke seg med egne ord og gå mer i dybden enn på flervalgsoppgavene.

– Erfaringsmessig er det ikke nødvendigvis en overlapp mellom hvor godt studentene gjør det på kortsvars- og langsvarsoppgavene, og jeg opplever derfor at det er hensiktsmessig å ha med begge typer, sier hun.

Til slutt testes studentenes dybdekunnskap i en mer tradisjonell «langsvarsoppgave».

– Jeg pleier å gi case-baserte oppgaver som ligger tett opp mot noe vi har jobbet med og øvd på i undervisningen. Men jeg baker også inn noe valgfrihet, slik at studentene får vist seg fra sin beste side. Siden studentene har tilgang til pensum, vektlegger jeg som regel drøfting, argumentasjon, syntetisering og andre egenskaper framfor direkte gjengivelse av hva en teori eller en tekst handler om.

Hun poengsetter alle oppgavene. Dertil skriver hun en sensorveiledning og en mal for begrunnelser som gjenspeiler hva som kreves for å få de ulike poengene.

Coacher studentene gjennom semesteret

Andersen minnes selv da hun var student og prøver å kommunisere forventninger og forberede studentene til eksamen.

– Jeg opplevde selv eksamenssituasjonen som skikkelig stressende, og jeg prøver å informere godt i forkant, ufarliggjøre og tilrettelegge så godt jeg kan, for at studentene kan yte sitt beste. Vi diskuterer eksamen og jobber med eksamensrelevante caser gjennom hele semesteret.

Når eksamensdatoen nærmer seg, gjør hun følgende:

– Jeg forklarer hvordan jeg har tenkt når jeg har laget eksamen, og hvordan studentene bør svare, og ikke svare, på ulike oppgavetyper. Jeg viser et reelt eksempel på hvordan oppgaven ser ut i Inspera, noe som tar maks 5 minutter å lage når oppgaven først er på plass.

– Jeg deler også den faktiske infosiden/førstesiden til eksamensoppgaven før eksamensdagen, slik at studentene får anledning til å stille spørsmål i forkant.

– På selve eksamensdagen prøver jeg å gå en god gammeldags «trøsterunde» i eksamenslokalet, for å svare på stående spørsmål og danne meg et inntrykk av hvordan eksamensoppgaven fungerer i praksis.

En kløpper i digital eksamen

Hennes kolleger beskriver postdoktoren som en reser på eksamensverktøyet Inspera. Bl.a. trakk de fram at hun er veldig flink til å utnytte funksjonene der.

Ifølge Andersen tilbyr Inspera mange muligheter for å lage en variert og spennende skoleeksamen. Ulike oppgavetyper, opplastede tekster, bilder, videoer eller andre filer, tilgang til tredjepartsprogramvare (for eksempel NVivo, R, eller Stata), bruk av enten enkelte nettsider eller hele internett, og automatisk retting av oppgaver. Alt kan kombineres.

En annen fordel med Inspera, som Andersen nevner, er at programvaren er godt tilrettelagt for bruk av flervalgsoppgaver. Det har blant annet en funksjonalitet for automatisk retting, noe som sparer tid ved sensuren.

– Da jeg begynte på UiO syns jeg det var litt slitsomt å skulle forholde meg til enda en programvare. Selv om jeg ikke er noen superbruker, har Inspera vokst på meg. Dagens skoleeksamen kan i hvert fall veldig mye mer enn den tradisjonelle eksamenen med penn og papir.

KI-spøkelset lurer

KI er den store eksamenssnakkisen som også gir studentene nye måter å lære på.

– For oss som underviser og lager eksamensoppgaver gjør KI at vi må reflektere rundt og diskutere hvilke egenskaper og kunnskaper vi ønsker å teste på eksamen og hvordan vi best kan gjøre det. Dette er skikkelig vanskelig! Skoleeksamen gir studentene kun tilgang til KI og andre hjelpemidler i den grad det tilrettelegges for det.

– Uavhengig av om man åpner for bruk av KI i eksamenssammenheng, eller ikke, tenker jeg det er viktig at UiO sentralt og instituttene lokalt kommer fram til gode retningslinjer for bruk av KI og hvordan studentene skal rapportere evt. bruk av KI på eksamen. Mye har skjedd her allerede, men vi går spennende tider i møte, avslutter Andersen.